Nå tar også NRK i bruk kartene som lyver

I flere år har Palestina-aktivister brukt kart som skal gi inntrykk av at palestinerne er i ferd med å forsvinne. I dag ble en versjon av de løgnaktige propagandakartene tatt i bruk uten reservarsjoner på nettsidene til NRK. Les hva løgnen består i.

Kartet i midten viser NRKs versjon av løgnkartet publisert på nettsidene onsdag 5. desember. I bakgrunnen en litt eldre versjon med samme budskap.
Kartet i midten viser NRKs versjon av løgnkartet publisert på nettsidene onsdag 5. desember. I bakgrunnen en litt eldre versjon med samme budskap.

Et vanlig propanda-triks som Israels motstandere bruker, er kartene du ser ovenfor her. Det forteller at araberne (som på 1960-tallet begynte å kalle seg palestinerne) hadde så godt som hele området mellom Jordan-elva og Middelhavet i 1946. I dag har de omtrent ingenting.

Kartet ble presentert som følger i en artikkel på Nrk.no onsdag 5. desember. Artikkelen hadde også en annen alvorlig feil – til og med i overskriften – som er omtalt i en egen artikkel.

Skjermdump fra Nrk.no kl. 20.30 onsdag 5. desember 2012. (Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.9551572)
Skjermdump fra Nrk.no kl. 20.30 onsdag 5. desember 2012. (Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.9551572)

Løgnkart I

NRK nevner ikke at “det historiske Palestina”, som blir vist i kartet i venstre ble styrt fra London fra 1917 til 1948. Før 1917 var ikke Palestina noe politisk enhet overhodet, det osmanske riket hadde andre inndelinger for sin lokale og regionale kontroll av området gjennom 400 år. Palestina har eksistert som en geografisk angivelse på et ikke helt nøyaktig definert område siden antikken, men har aldri vært en historisk stat i noen betydning av ordet.

Kart nummer to er forsåvidt greit nok, selv om den engelske teksten gjentar feilen om “det historiske Palestina”. Kartet viser forslaget til deling av det britiske mandatområdet som FNs generalforsamling vedtok med et knapt to tredelers flertall i november 1947.

Kart nummer tre er fullstendig misvisende. Det viser våpenhvilelinjene som gjaldt fra 1949 til 1967, men gir inntrykk av at Gaza og Vestbredden var “palestinsk” i perioden. Ingenting stemmer mindre med virkeligheten. Gaza var okkupert av Egypt og Vestbredden var okkupert (og ulovlig annektert) av Jordan. Den gang hadde ikke palestinerne noen utsikter om å få sin egen stat.

Det siste kartet gir inntrykk av at palestinerne nå sitter igjen med bare 12 prosent av “det historiske Palestina”, og at israelerne er i ferd med å ta alt.

Det stemmer ganske enkelt ikke. Det var først etter at Israel vant kontroll over Gaza og Vestbredden, og etter forhandlingene med Israel på 1990-tallet, at palestinerne for første gang i historien fikk et selvstyre. I motsetning til Egypt har Israel trukket seg ut fra Gaza. I motsetning til Jordan har Israel gitt tillatelse til etablering av en palestinsk selvstyremyndighet på en større del av Vestbredden.

De gule flekkene som NRK har tegnet inn på kartet til høyre viser i stor grad områdene som palestinerne fikk selvstyre i under Oslo-prosessen på 1990-tallet. Mye av det som er tegnet blått er åpne, ubebodde områder som Israel nå har militær kontroll på, men som vil tilfalle palestinerne ved en forhandlingsløsning. Dersom ikke palestinske ledere hadde avvist tilbud flere ganger, kunne de for lenge siden fått kontroll over arealer tilsvarende hele Gaza og Vestbredden. Israel har flere ganger forespeilet palestinerne en nesten full tilbaketrekning fra Vestbredden, men palestinske ledere har sagt nei, både i 2001 og 2008. Se spesielt kartet for tilbudet i 2008.

I tillegg skjuler NRKs løgnkart at opp mot 2 millioner arabere bor i Israel. Mer om dette i omtalen av andre varianter av løgkartet.

En eldre versjon av løgnkartet. Opprinnelig er slike kart publisert av de PLO-kontrollerte palestinske selvstyremyndigheter.
En eldre versjon av løgnkartet. Opprinnelig er slike kart publisert av de PLO-kontrollerte palestinske selvstyremyndigheter.

Løgnkart II

Andre versjoner av disse propagandakartene lyver i tillegg på andre måter. En mye brukt versjon er dette, hvor første kart fra venstre viser palestinsk-eid land som grønt og jødisk-eid land som hvitt. Vi ser da ifølge kartet at jødene eide bare noen få flekker her og der. Palestinerne eide det meste i 1945.

Dette gir et helt feil bilde. For det strekker begrepet “eide” veldig langt for arabernes del. De “eide” hele ørkenen, alle fjell, alle ubebodde områder, mens jødene bare “eide” der de bodde og drev jordbruk.

Det rette er at det meste av jorda var statsland, som verken jøder eller arabere “eide”. Det var flere arabere enn jøder i Palestina i 1946, kanskje dobbelt så mange. Så arabere eide nok mer enn jøder. Men mesteparten av den jorda hvor palestinere bodde, var eid av rike arabere i  det som nå er naboland (særlig Syria) og av tyrkere. (Dette området var en del av det tyrkiske imperiet fram til 1917.) Kartet blir derfor helt misvisende.

I kart nummer to er alle områdene i den påtenkte arabiske staten farget med grønt. Det stemmer, for i denne staten skulle ingen jøder ha rett til å bo, i hvert fall ikke slik araberne tenkte det. Men i den jødiske staten skulle det være en stor arabisk minoritet. Derfor gir det et feil bilde å farge det hvitt, som om det var rent jødisk.

Når det gjelder kart nummer tre, kan man med velvilje si at det var rett å farge Vestbredden (som var styrt av Jordan) og Gaza (som var styrt av Egypt) med grønt. Selv om palestinerne hadde null utsikter til sin egen stat, og var styrt fra Kairo og Amman, var områdene rent arabiske, ingen jøder fikk bo der, heller ikke de som hadde bodd der i lang tid før 1948.

I Israel var det vesentlig færre arabere enn før, for ca. 700.000 hadde flyktet. Israel beslagla eiendommene til flyktningene, og også til en del arabere som hadde forlatt sin bolig og reist til en annen del av Israel.

I et fredsoppgjør må dette ses i sammenheng med eiendommer som jødene etterlot i arabiske land. Det var flere jøder som flyktet fra arabiske land (inkludert den delen av Palestina som Jordan overtok) enn arabere fra Israel, og jødene etterlot mye større eiendommer etter israelske beregninger.

De araberne som var igjen i Israel, hadde sine eiendommer fortsatt. Det kan man ikke forstå av kartet.

På det siste kartet ser det ut som om araberne i Israel (over 20 %) ikke eier noe. Det stemmer heller ikke. Araberne i Israel lever et bedre liv enn araberne i alle nabolandene.

Kartet viser hvordan arabere som er israelske statsborgere fordeler seg på ulike geografiske områder. Når områdene for "privateid jødisk jord" er hvite i kartet til venstre burde disse områdene vært grønne, "privateid arabisk/ palestinsk jord", i kartet til høyre.
Kartet viser hvordan arabere som er israelske statsborgere fordeler seg på ulike geografiske områder. Når områdene for "privateid jødisk jord" er hvite i kartet til venstre burde disse områdene vært grønne, "privateid arabisk/ palestinsk jord", i kartet til høyre.

Som nevnt tidligere har israelske ledere, også statsminister Netanyahu, og enda mer mange politikere litt lenger til venstre i politikken, sagt tydelig at det aller meste av Vestbredden til bli gitt tilbake for en ekte fred, en fred hvor motparten anerkjenner at jødenes stat er kommet for å bli. Og i bytte for de delene av Vestbredden som Israel beholder (noe slikt som 3 prosent når vi ikke regner med Jerusalem), vil palestinerne få deler av Israel, blant annet til en korridor mellom Vestbredden og Gaza.

Kort sagt: Kartene gir et helt feil bilde av eiendomsforhold og framtidsutsikter i Israel og de områdene som ved forhandlinger med Israel kan tilfalle en palestinsk stat.

Odd Myrland bidro til denne artikkelen.

 

DEL
Forrige artikkelUtbygging i E1 vil ikke dele Vestbredden
Neste artikkelHanukka-samling i MIFF Kristiansand
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.