En tysker fra det som var overklassen i Tyskland før 2. verdenskrig har fortalt en typisk historie fra den tida. Han sa at svært få tyskere egentlige var nazister [som for eksempel ønsket å drepe alle jødene]. Men de likte at tyskerne igjen fikk noe å være stolte av [etter ydmykelsene under og etter 1. verdenskrig]. Ellers var de for opptatt med sitt eget daglige strev til å bry seg så mye om det som skjedde da nazistene tok makta.
De tenkte at nazistene var en gjeng med skrullinger. Så satte de seg ned og bare så på det som skjedde. Før de visste det, eide nazistene dem. De hadde mistet kontrollen, og «verdens ende» var kommet. Den nevnte tyskeren ble selv satt i leir. De allierte bombet i stykker fabrikkene familien hans eide.
Andre voldsregimer
De fleste menneskene i Russland var sikkert snille og fredelige i 1917 da kommunismen ble innført. Det forhindret ikke at kommunismen hadde ansvar for drap på noe slikt som 20 millioner mennesker. Og den kinesiske varianten av kommunismen, innført i et land hvor det store flertallet sikkert var snille og fredelige, drepte kanskje 60-70 millioner mennesker. Før krigen var de fleste japanerne sikkert snille, fredelige og høflige. Men Japan slaktet seg gjennom Sørøst-Asia, inkludert systematiske mord på et stort antall kinesiske sivile [noen historikere sier opp til 12 millioner, andre 4-6 millioner] – et stort antall av dem drept med sverd, bajonetter, spader og andre redskaper brukt som slagvåpen. Mer nylig har vi sett Rwanda: I en befolkning av snille og fredelige mennesker oppstod nedslaktning av hundretusener.
Islam
Det som er sagt om drapsideologiene, er i denne sammenhengen en bakgrunn for å kommentere forholdene i dag innenfor islam. Det stemmer kanskje det noen stadig framholder at muslimer flest er snille og fredelige mennesker. Men det er like irrelevant som det var i forbindelse med nazismen og de andre volds-systemene.
I Afrika (særlig Nigeria) slakter muslimske grupper kristne systematisk. Andre muslimske grupper dreper folk av ulike stammer. Fanatikere tar over moské etter moské. Fanatisk islam sprer seg: Voldtektsofre blir steinet, homoseksuelle blir drept. I stadig nye områder blir ungdommer lært opp til å drepe og bli selvmordsbombere.
I denne situasjonen har det som kanskje er et flertall av fredselskende muslimer gjort seg selv irrelevante med sin taushet. Og mekanismene er de samme som i de andre eksemplene: Ved sin taushet overgir de fredelige sine samfunn til vold og aggresjon. Det gjelder i de muslimske landene. Men i økende grad gjelder det også i vestlige land.
Det er på tide at det store flertallet av fredselskende muslimer som vi blir fortalt finnes, står opp for alvor mot terroren og fanatismen som grupper av deres egen religion praktiserer.
—
Dette er inspirert av en artikkel som stod på bloggen til Elliott Unsdorfer på den israelske nettavisen Times of Israel. Unsdorfer oppgir at forfatteren til det opprinnelige innlegget er den amerikansk-jødiske legen og Holocaust-overleveren Emanuel Tanya. Men artikkelen skal, ifølge WorldTruth, første gang være publisert på nettstedet Israelnationalnews.com av Paul E. Marek 18. mars 2007. Det er noe uklart hvem som opprinnelig har skrevet dette. Men det er i prinsippet velkjente fakta, så det har ikke så mye å si hvem den opprinnelige forfatteren er.
