Sidsel Wold om religion og Tempelplassen

Faktasjekk.

Tempelplassen er et stort område som kan gi plass til nærmere 30 bygg på størrelse med Nidarosdomen. Ingen bygg må rives om noen nye bygg skulle bygges på plassen. Sidsel Wold tar feil. (Innfelt skjermdump fra Dagsnytt Atten og Wikimedia Commons)
Tempelplassen er et stort område som kan gi plass til nærmere 30 bygg på størrelse med Nidarosdomen. Ingen bygg må rives om noen nye bygg skulle bygges på plassen. Sidsel Wold tar feil. (Innfelt skjermdump fra Dagsnytt Atten og Wikimedia Commons)
 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke

Onsdag 14. oktober deltok NRKs utenriksmedarbeider Sidsel Wold i Dagsnytt Atten.

Innledningsvis spurte programleder Anne Grosvold om Wold kan forklare hva som skjer i Jerusalem nå.

“Det er helt forferdelig. Men det rett og slett koker over for den palestinske delen av befolkningen. Og triggeren er kampen om denne hellige høyden, Haram al-Sharif, Tempelplassen, fordi at dette er en blanding av politikk og religion. Og religion gjør jo folk, holdt på å si, gale. Religion trigger veldig mye sinne og følelser i en by som er så hellig og så anspent fra før,” svarte Wold før hun fortsatte å snakke om “okkupasjonen”.

Religion gjør folk gale, hevder Wold. Da vet vi det. MIFF er ikke en religiøs organisasjon – vi har muslimske, jødiske, kristne, hinduistiske og humanistiske medlemmer – men vi har ikke merket at religionen har gjort dem mer gale enn våre agnostiske eller ateistiske medlemmer. Siden religioner er så forskjellige, kan det også tenkes at ulike religioner, og ulike retninger innenfor den enkelte religion, påvirker mennesker forskjellig? Det er nok et spørsmål som NRKs redaktører bør stille til sin utenriksmedarbeider.

Kvaliteten i Wolds analyse ble ikke bedre utover i programmet.

Sidsel Wold:

“… Israel har beveget seg så langt til høyre. Netanyahu presses fra høyre. Vi tenker på Netanyahu som en haukete politiker, som ikke har vært veldig interessert i å prøve å forhandle for fred. Selv om han sier at han er det, så bygger han ut bosetninger på Vestbredden. Grunnen til at Israel har beveget seg så langt til høyre er 1 million russere som har immigrert de siste tyve årene, som kommer med mye nasjonalistiske synspunkter. Det er en vanvittig vekst blant de ultraortodokse i Israel, som gjør at Israel blir mer religiøst. Og så har bosetterne vunnet sin kamp. Den israelske fredsbevegelsen er død, om ikke begravet. Den eksisterer ikke lenger. Det er ingen reell opposisjon i Israel i dag. Og nettopp at det er de religiøse og nasjonalistiske kreftene som vinner frem, gjør også at de presser på på Tempelhøyden. Fordi du får mer og mer støtte, og flere og flere grupper som nå står frem, som ønsker å bygge et tredje tempel på denne Haram al-Sharif. Det betyr jo at du må rive muslimenes tredje helligste sted etter Mekka og Medina. Det blir det ikke fred av.”

Her er det mye å kommentere. Vi skal begrense oss til tre hovedpunkter:

- Artikkelteksten fortsetter under annonsen -

 

Først Netanyahu og bosetningene.

I fjor påviste MIFF at Sidsel Wolds framstilling av Netanyahus forhandlingsvilje er feil. Vi siterer litt fra denne artikkelen:

Netanyahu ble statsminister i 2009. 14. juni samme år erklærte han sin støtte til opprettelse av en demilitarisert palestinsk stat.

– I dag vender jeg meg til de arabiske lederne og sier: La oss møte hverandre. La oss snakke om fred og la oss skape fred. Jeg er klar til å møte dere når som helst. Jeg er villig til å dra til Damaskus, til Riyadh, til Beirut, hvor som helst – inklusiv Jerusalem, sa Netanyahu.

Deretter henvendte Netanyahu seg spesielt mot de palestinske myndighetene.

– La oss begynne forhandlinger straks uten forhåndsbetingelser. Israel er forpliktet på våre internasjonale avtaler og forventer at alle parter oppfyller sine forpliktelser, sa Netanyahu.

– Vi ønsker å leve i fred, som gode naboer. Vi ønsker at våre barn og deres barn aldri mer skal oppleve krig, la han til.

Fra november 2009 innførte Netanyahu en ti måneder lang midlertidig byggestans i bosetninger nettopp for å få palestinerne til samtaler.

Statsminister Netanyahu har i hele perioden 2009 til 2013 kommet med oppfordringer til palestinske selvstyremyndigheter og PLO om å komme til forhandlingsbordet uten forhåndsbetingelser.

intervju med Washington Post i januar 2013 gjentok Netanyahu at han er forpliktet på å nå en avtale med palestinerne. “Vi bør umiddelbart starte forhandlinger uten forhåndsbetingelser. (…) Dersom utenriksminister Kerry, vi støtter hans innsats [for å få til forhandlinger], skulle slå opp et telt halvveis mellom her og Ramallah – det er 15 minutters kjøring unna – så er jeg der, jeg er i teltet. Og jeg er forpliktet på å bli værende i teltet og forhandle så lenge som det tar å arbeide fram en løsning med fred og sikkerhet mellom oss og palestinerne,” sa Netanyahu.

I juli 2013 startet de siste runder av forhandlinger. Da var det Mahmoud Abbas og palestinerne som i flere år hadde nektet å forhandle.

Forhandlingene havarerte i april 2014, etter at palestinerne og en samlet arabisk liga absolutt og kategorisk avviste å anerkjenne Israel som en jødisk stat. 57 muslimske stater har de ingen problemer med å akseptere og samarbeide med, bare verdens eneste jødiske stat.

Wold har kanskje fått med seg MIFFs kritikk, og innrømmer nå at Netanyahu har “sagt” at han er interessert i forhandlinger. Men Netanyahu har også vist at han var villig til å gjøre noe. De første årene av Netanyahus statsministerperiode fra 2009 var hans regjering svært tilbakeholdne med å gi byggetillatelser i israelske bosetninger. MIFF  har tidligere korrigert professor Hilde Henriksen Waage på dette.

Peace Now beskriver det slik i sin rapport fra januar 2013: “I løpet av sine to første år i posisjon, unngikk Netanyahu-regjeringen i hovedsak å utstede anbud for bygging i bosetningene på Vestbredden, og utstedte kun noen få for bygging i bosetningene i Øst-Jerusalem (totalt 833 boligenheter).” Dette var bare én tredel i forhold til de to foregående år i Ehud Olmerts regjeringsperiode.

Peace Nows tall for påbegynte boliger utenfor “den grønne linje” bekrefter det samme mønsteret. I 2009 ble 1963 boliger påbegynt, en betydelig nedgang fra 2324 året før. I 2010 gikk antallet videre ned til 730.

Byggetillatelser i større antall ga Netanyahu-regjeringen først etter Itamar-angrepet i 2011 og etter at palestinerne nektet forhandlinger og gjorde ensidige tiltak. Netanyahu har gjentatt både i vår og i høst, og senest under FNs generalforsamling, at han og Israels regjering er klare til å gjenoppta umiddelbart fredsforhandlinger uten forhåndsbetingelser, om bare palestinerne vil sette seg til forhandlingsbordet.

Statistikk viser at det har blitt bygget mindre i bosetningene i Netanyahus regjeringstid de siste seks årene, enn under hans forgjengere i årene før. Netanyahu har allerede nektet å innvilge nye byggeprosjekter i bosetningene som reaksjon på terrorbølgen, for ikke å bidra til å eskalere konflikten mer.

 

For det andre de russiske jødene.

Det er riktig at de fleste jødiske immigranter fra det tidligere Sovjetunionen identifiserer seg med den politiske høyresiden i Israel. Samtidig har deres flytting til Israel medført en større sekularisering i Israel – 77 prosent av de russisk-språklige immigrantene ser på seg selv som sekulære.

Men Wold glemmer at jødisk nasjonalisme ikke trenger å komme på bekostning av palestinsk nasjonalisme. Israels tidligere utenriksminister Avigdor Lieberman – den mest innflytelsesrike politikeren som representerer de russiske immigrantene – arbeider for at Israel skal bli mindre og ikke større. Lieberman vil flytte grensene for Israel vestover, slik at arabiske byer som i dag er en del av Israel blir en del av et framtidig Palestina. Det passer dårlig med bildet som Wold og andre i NRK tegner av et Israel som hele tiden forsøker å utvide sine grenser.

Det er ikke bosetternes fortjeneste at “fredsbevegelsen” i Israel er “død”. Problemet er at israelerne ikke ser en partner på palestinsk side som er villig til å akseptere at Israel skal forbli en stat med jødisk flertall og identitet.  Den dagen det kommer en palestinsk bevegelse som vil anerkjenne jødenes rettigheter i området, vil et klart flertall av jødene i Israel være klar til å avtale grenser mellom to stater for to folk. Hittil har palestinsk nasjonalisme (for ikke å snakke om islamistenes agenda) insistert på å nå sine mål på bekostning av et jødisk nasjonalt hjemland i Israel.

 

Til slutt til Tempelplassen.

Tempelplassen er 150.000 kvadratmeter stor og de to muslimske helligdommene dekker mindre enn ti prosent av plassen. (Kart: Wikimedia Commons)
Tempelplassen er 150.000 kvadratmeter stor og de to muslimske helligdommene dekker mindre enn ti prosent av plassen. (Kart: Wikimedia Commons)

Tempelplassen er 150.000 kvadratmeter stor (tilsvarende 18 fotballbaner). Muslimenes hellige moské Al-Aqsa ligger helt i utkanten av plassen. Klippedomen ligger mer sentralt. De to byggene dekker mindre enn ti prosent av arealet på plassen. Her er det store åpne plasser som ikke er mer hellige for palestinerne enn at de jevnlig spiller fotball og kaster stein.

Det er veldig mange grunner til at det er helt uaktuelt for Israels regjering å bygge noe tredje tempel på Tempelplassen. Men det er helt feil av Wold å hevde at en bygging av et jødisk bønnehus (synagoge) eller et tempel ville krevd rivning av noen muslimsk eiendom. Byggene kunne stått fredelig ved siden av hverandre, slik moskéer er bygd i fred ved siden av kirker og synagoger over hele Europa. Selv om Al-Aqsa moskéen og Klippedomen ble stående ville det fint være plass til over 25 bygg på størrelse med Nidarosdomen på Tempelplassen. Spørsmålet er ikke om det er plass til et jødisk tempel, spørsmålet er om det er hjerterom. Spørsmålet er om Wold bidrar til mer fred ved slike usaklige og usanne påstander.

Forrige artikkelPalestinere satte fyr på Josefs grav
Neste artikkelIran skryter av store missil-lagre
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -