Israel Palestina konflikten

Frem til første verdenskrig var landområdene som i dag er Israel, Vestbredden og Gaza kontrollert av det osmanske riket. Etter den tid har arabere og jøder vært i konflikt om hvem som skal ha suverenitet over området, og hvordan land og ressurser eventuelt skal deles. Kjernespørsmålet i Israel-Palestina konflikten er om palestinerne vil godta å være nabo til en jødisk stat.

Israel-Palestina konflikten 2021

Den siste store militære konfrontasjonen mellom Israel og palestinske terrorgrupper fant sted i mai 2021. I Gaza-krigen 2021 ble Israel angrepet med over fire tusen terror-raketter og det brøt ut voldelige opptøyer i en rekke israelske byer. Hamas-regimet på Gaza-stripen ledet an i krigen. Deres mål er å eliminere Israel.

Uten Iran i ryggen, ville ikke Hamas og Islamsk Jihad kjempet noen krig mot Israel. Terrorgruppene på Gaza-stripen brukte iranske raketter i angrepene mot sivile israelske boligområder under Gaza-stripen, og deres evne til å produsere egne raketter på Gaza-stripen skyldes også i stor grad iransk ekspertise. Irans langsiktige mål er å svekke, isolere og til slutt nedkjempe Israel, og her ser de på Hamas og Islamsk Jihad som strategiske partnere.


Conflict Image miff.no

Jødene har vært diskriminert og undertrykt som minoritet både i Europa og den arabiske verden. De store palestinske politiske gruppene har ikke godtatt at det jødiske folket har gjenopprettet sin egen stat i Israel.


Israel Palestina konflikten enkelt forklart

Helt siden 1940-tallet har det internasjonale samfunnet foreslått en deling av landområdet Palestina i en arabisk og jødisk stat.

Dette ble forkastet av arabisk side, som siden den gang har brukt kriger, terror, boikott og delegitimering for å svekke eller fjerne den jødiske staten som ble erklært selvstendig i 1948.

Det finnes 22 arabiske og 57 mulimske stater. Enkelt forklart handler Israel-Palestina konflikten om arabiske og muslimske land vil godta at det jødiske folket ikke skal få beholde en stat i sitt historiske hjemland.

Gaza

Siden 2007 har Gaza-stripen vært et av de mest betente områdene i Israel-Palestina konflikten, til tross for at Israel trakk seg helt ut av området i 2005. Da tok den islamistiske bevegelsen Hamas kontrollen fra de Fatah-kontrollerte palestinske selvstyremyndighetene med vold.

EU-domstolen bekreftet senest i 2017 at Hamas er en terrororganisasjon. Israel har kontroll over vareleveranser til området for å hindre innførsel av våpen. Etter 2007 har Israel og Hamas vært i flere militære konflikter, den største var Gaza-krigen i 2014.


fact

«Israel vil reise seg og stå oppreist inntil islam utsletter landet, slik dets forløpere har blitt utslettet,» skriver Hamas i sitt politiske grunnlagsdokument.


Midtøsten-konflikten

I flere tiår var «Midtøsten-konflikten» ensbetydende med Israel-Palestina konflikten. Dette er villedende. Det har vært og pågår mange andre konflikter i Midtøsten.

De mest dødelige konflikter i Midtøsten etter 1979 har vært Iran-Irak-krigen på 1980-tallet, Irak-krigen fra 2003 og borgerkrigen i Syria fra 2011. Alle disse krigene har kostet mange ganger flere menneskeliv enn i alle Israels kriger til sammen


«Vi rekker ut vår hånd til alle nabostater og deres folk med et tilbud om fred og godt naboskap, og oppfordrer dem til gjensidig hjelp og til samarbeid med det selvstendige jødefolket, som bor i sitt eget land. Staten Israel er klar til å ta sitt ansvar i den felles innsats for utvikling av hele Midtøsten.»
Israels uavhengighetserklæring, 1948


Det jødiske folket har gjentatte ganger akseptert tap av, og trukket seg ut av, store landområder i håp om å få fred med sine arabiske naboer.

Israel-Palestina konflikten tidslinje

1880

Sionismen og Det osmanske riket

Fra 1880-tallet ble det økende jødisk tilflytting til området, i første rekke jøder som flyktet fra jødehat, vold og trakassering i Russland. I 1896 utga Theodor Herzl boken Jødestaten, og startet en kampanje for å få internasjonal anerkjennelse for en jødisk stat i området som i dag er Israel, den gang en del av den syriske provinsen i Det osmanske riket. Herzl var også i forhandlinger med sultanen.

Jødisk tilflytting

Det hebraiske uttrykket for jødisk tilflytting til Israels land er aliyah, å gå opp. I de to første sionistiske aliyah-bølgene fra 1882 til 1994 kom nærmere 75.000 jøder fra Russland, Romania og andre land. Før Sovjetunionens sammenbrudd på begynnelsen av 1990-tallet kom den største tilflyttingen til Israel i form av jødiske flyktninger fra arabiske land.

1882
1920

Britisk mandat

Under første verdenskrig vant Storbritannia kontroll over området fra Det osmanske riket. I Balfour-erklæringen lovet britene å etablere et jødisk nasjonalhjem i området. I april 1920, ved San Remo-konferansen, støttet stormaktene dette og mandatet ble bekreftet enstemmig av Folkeforbundet i juli 1922.

Den arabisk-israelske krigen

I november 1947 ga flertallet i FNs generalforsamling sin støtte til forslaget om å dele britenes mandatområde i en arabisk og en jødisk del. Araberne nektet å dele området med en jødisk stat, og satte i gang terror som utover våren 1948 utviklet seg til en borgerkrig. Etter at Israel erklærte sin uavhengighet 14. mai 1948, kastet også de arabiske nabolandene seg inn i krigen for å drepe den jødiske statsdannelsen i fødselen. Israel vant krigen, som resulterte i to flyktningstrømmer – arabere flyktet fra områdene Israel tok kontroll over, men flere jøder flyktet fra arabiske land i årene som fulgte. De fleste fant nødhavn i Israel.

1948
1967

Seksdagerskrigen

14. mai 1967 gjennomførte Egypt alminnelig mobilisering, og to dager senere rykket store egyptiske styrker østover mot Israel gjennom Sinai. 22. mai stengte Egypt innseilinga til Rødehavet for skip til og fra Israel. Avstengning av vannveier er etter folkeretten krigsårsak i seg selv. Da Israel gjennomførte et forhåndsangrep mot egyptiske luftbaser på morgnen 5. juni 1967 var det i selvforsvar mot en fiende som hadde erklært ønske å utslette Israel.
Fra 1948 til 1967, da palestinerne var kontrollert av Jordan og Egypt, hadde de ingen utsikter til å få sin egen stat.  

Yom Kippur-krigen

6. oktober 1973 gikk Syria og Egypt til angrep på Israel på Golan og ved Suez-kanalen. Siden dette var jødenes helligste dag (Yom Kippur), hadde  Israel bare innkalt noen ganske få reservesoldater, og de få israelske soldatene klarte i første omgang ikke å stå imot angrepet. Objektivt sett ble krigen til slutt en stor seier for Israel. Men i Israel ble krigen opplevd som meget traumatisk, rett og slett fordi den viste at selve Israels overlevelse var truet.

1973
1978

Israel og Sør-Libanon

Etter at PLO ble kastet ut av Jordan i 1970, etablerte organisasjonen seg i Libanon. PLO var ansvarlig for en rekke flykapringer, terrorangrep og rakettangrep inn i Israel. Etter Kystvei-massakren i 1978, hvor 25 voksne og 13 israelske barn ble drept, rykket Israel inn i Sør-Libanon. Etter at PLO var drevet ut av området, overtok FN-styrken UNIFIL, som ikke forhindret at palestinske grupper gjenopptok sin terroraktivitet i området. I 1982 gikk de israelske forsvarsstyrkene inn på ny, i det som kalles Den første Libanon-krigen. PLO flyttet etter dette sitt hovedkvarter til Tunis.

Den første palestinske intifada

6. desember 1987 ble en israeler stukket ned og drept i Gaza. Det kom ingen israelsk straffeaksjon, men dagen etter ble fire arabere fra Gaza drept i en trafikkulykke, og ryktene ville ha det til at ulykke egentlig var en israelsk hevnaksjon. Ryktet om denne påståtte israelske aggressiviteten utløste 9. desember de vedvarende opptøyene som er blitt kjent verden over under den arabiske betegnelsen intifada – et opprør som kom overraskende på både de israelske myndighetene og PLO.

1987
1993

Oslo-prosessen

I 1993 startet hemmelige forhandlinger mellom Israel og PLO. Samtalene var tilrettelagt av norske diplomater, og førte fram til avtaler i 1993 (Oslo I) og i 1995 (Oslo II). Palestinske selvstyremyndigheter ble opprettet, men sluttstatusspørsmål som grenser, flyktninger og Jerusalem ble satt på vent.

Israel og Jordan slutter fred

I oktober 1994 undertegnet Israel og Jordan en fredsavtale. Dette var den andre fredsavtalen mellom Israel og et arabisk land, den første ble inngått med Egypt i 1979. Israel har både før og etter fredsavtalen gitt et betydelig bidrag til Jordans sikkerhet.

1994
2000

Den andre intifada

Yasser Arafat ikke fikk innfridd alle sine krav i forhandlinger med Israel og USA i 2000. Derfor ga han grønt lys til et voldelig opprør og en terrorkampanje som skulle komme til å koste livet til over tusen israelere de neste fem årene. En stor andel var sivile som ble drept i palestinske krigsforbrytelser, målrettede angrep mot busser og restauranter etc. Over tre tusen palestinere ble drept i israelske forsvarsoperasjoner, og til slutt lykkes Israel med å nedkjempe terroren.

Israel og Hizbollah kriger i Libanon

Etter at israel trakk seg ut av Sør-Libanon i år 2000, fortsatte Hizbollah sine angrep over grensen. I juli 2006 satte Hizbollah i gang et større angrep, hvor tre israelske soldater i første omgang ble drept og to kidnappet. Det ble starten på en månedslang krig hvor Israel ble angrepet med tusenvis av raketter.

2006
2007

Palestinerne splittes

I juni 2007 var det en militær konflikt mellom de to største palestinske bevegelsene på Gaza-stripen. Den islamistiske Hamas-bevegelsen tok makten fra Fatah-lojale styrker. Som en følge av kampene ble den palestinske samlingsregjeringen oppløst og det palestinske samfunnet ble splittet. Palestinske myndigheter i Ramallah har siden den gang kun hatt kontroll over de selvstyrte områdene på Vestbredden.

Krig på Gaza

Siden 2001 har palestinske terrorgrupper på Gaza-stripen angrepet Israel med tusenvis av raketter og granater. Rakettene har etterhvert fått større rekkevidde og sprengkraft, og kan nå ramme hele det sentrale Israel. For å stanse disse angrepene har de israelske styrkene gjennomført flere forsvarsoperasjoner, de to største i årsskiftet 2008/2009 og i juli og august 2014. 

2008
2020

Nye fredavtaler

I 2020 la USA fram en fredsvisjon som ville gitt palestinerne en selvstendig stat med areal tilsvarende Gaza og Vestbredden, men som så mange ganger før sa palestinerne nei til å dele landområdet med en jødisk stat. I 2020 har Israel også fått normalseringsavtaler med Emiratene, Bahrain, Sudan og Marokko. Iran fortsetter å være en aktør som er interessert i oppflamme konflikten mellom israelere og palestinere.

2021

Fatah oppflammer til opprør i Jerusalem, Hamas starter rakettkrig

Etter en lengre periode med relativ ro, ble det en kraftig opptrapping i konflikten mellom israelere og palestinere våren 2021. I forkant av Ramadan (den muslimske fastemåneden startet 12. april) intensiverte de palestinske selvstyremyndighetene sitt oppvigleri i offisielle medier, og i april og begynnelsen av mai var det stadig mer voldelige episoder og terrorangrep på Vestbredden og Øst-Jerusalem. Mandag 10. mai kastet Hamas-regimet seg inn i konflikten med rakettangrep mot Jerusalem. Se temasiden om krigen. 


questions

Prinsippene for islamsk sharia er en hovedkilde for lovgivningen, heter det i en lov for palestinske selvstyremyndigheter. Støtter du stater basert på sharia?


Se opp for kart som lyver!
Se opp for kart som lyver!

Er Palestina et land?

Palestina har aldri vært et land, men et geografisk område. Selv om mange land har anerkjent «Staten Palestina» oppfyller den ikke kravene til en stat etter folkeretten.

«Palestina» har to inkompatible presidenter, to rivaliserende statsministre, kjernepunkter i en grunnlov som begge parter bryter, ingen fungerende lovgivning, ingen evne til å avholde valg, en befolkning som for det meste ikke er under deres kontroll, grenser som vil annektere territorium under kontroll av en annen makt og ikke noe klart opplegg for å løse disse konfliktene.


geography

En ensidig anerkjennelse av en palestinsk stat, uten en fremforhandlet løsning, vil undergrave folkeretten og åpne nye, sannsynligvis mer blodige, kapitler av konflikten.


Hva er Palestina-konflikten?

Jøder og arabere har de siste hundre årene vært i konflikt om landområdet Palestina. Fra jødisk side har det mange ganger blitt vist vilje til å dele området i en arabisk og en jødisk stat, men dette er blitt og blir avvist fra palestinsk-arabisk side


sides

I Norge har vi lett for å se konflikten som en lokal konflikt mellom israelere og palestinere, men Israel må også tenke på sin sikkerhet i lys av trusselen fra Iran, Syria, Hizbollah og deres allierte.


Hvorfor er det konflikt i Midtøsten?

Det er ikke bare én konflikt i Midtøsten, men mange. De fleste konfliktene har ingenting med Israel å gjøre.

Den kanskje største og mest langvarige er konflikten mellom sunni- og shia-muslimer som har vart i over 1300 år. Kurderne er en av de største etniske gruppene i verden som ikke har sin egen nasjonalstat, og de kjemper for uavhengighet både fra Tyrkia, Syria, Irak og Iran.  


graphs/diagram

Over 400 meningsmålinger bekrefter at de fleste palestinerne ønsker en palestinsk stat fra Jordan-elven til Middelhavet (uten Israel). Bare et mindretall på omkring 30 prosent av palestinerne sier de vil akseptere at en tostatsløsning blir et varig resultat.


Hva er løsningen på Israel-Palestina konflikten?

Første skritt mot løsning, er at palestinerne er villige til å gå i direkte forhandlinger med Israel. Palestinsk side må også akseptere at Israel er kommet for å forbli som en jødisk stat.

Så lenge denne aksepten ikke er på plass, blir det vanskelig å finne løsninger på andre uavklarte spørsmål.

Israel ble opprettet for å være et hjem og en nødhavn for det jødiske folk, og økende antisemittisme flere steder i verden, ikke minst i det palestinske samfunnet, viser hvor nødvendig det er at Israel blir bevart.


solution

Bosetninger trenger ikke være noe hinder for en palestinsk stat. Israel avviklet alle sine bosetninger på Gaza-stripen. Flere skisser for fred har antydet at Israel kan gi erstatningsområder for de deler av Vestbredden de ønsker å beholde.