"Rundt omkring Jerusalem er det store berge," står det i nr. 371 i Syng for Herren ("Sangboken"). Og i Salme 125:2 i Bibelen står det: "Som fjellene omgir Jerusalem, slik hegner Herren om sitt folk fra nå og til evig tid." I en artikkel 1. august 2004 i Jerusalem Post tar Yosef Goell utgangspunkt i slike framstillinger. Fremdeles er selve byen skarpt atskilt fra fjellene omkring. I tillegg kommer en utbyggingspolitikk som stammer fra det britiske mandatets tid (fram til 1948) hvor man skulle bygge bare på toppene, mens det skulle være veier og parker i dalene og kløften.
Men nå er det planer om en storstilt utbygging av fjellene vestover, med 26.000 boliger. Det vil ødelegge noen av det lille landets økologiske perler. Bakgrunnen er at det ikke finnes ledig plass innen Jerusalems nåværende område til økt utvikling og befolkningsvekst. Problemet er, mener Goell, ikke lite plass, men for spredt bosetning. Jerusalem har 660.000 innbyggere, og de bor på et større areal enn de over 2 millionene som bor i Paris. En byplanlegger fra Barcelona var nylig i Jerusalem. Der fortalte han at mens Jerusalem er på 170 kvadratkilometer, må de 1,7 millonene innbyggere i Barcelona klare seg med 100 kvadratkilometer. "Det Jerusalem trenger," sa han, "er ikke utvidelse, men konsentrasjon." Jerusalem er en av de to fattigste byene i Israel (den andre er Bnei Brak, hvor de fleste er ultra-ortodokse) og en av de skitneste og mest sjuskete. Det Jerusalem trenger, skriver Goell, er at betydelige deler av byen (særlig de sentrale delene) jevnes med jorden og bygges opp igjen med mye høyere bygninger. Det kan gjøre det mulig å beholde flere av perlene rundt byen, og skape et mye triveligere miljø i de nye strøkene.