De bygde bl. a. noe som etter hvert ble den største moskeen i landet, med plass til 30.000 mennesker, i stor grad under jorda.
Deretter dumpet de muslimske myndighetene (Wakf) mer enn 12.000 tonn med jord på en avfallsplass i Gamlebyen. Antikvitetsmyndighetene i Israel kalte dette for «en arkeologisk forbrytelse uten sidestykke». Hvor mange historiske funn som kan ha vært med i jorden, og når de eventuelt er fra, er det ingen som vet. I tillegg har wakf hatt en steinkutter inne på området, og kuttet gamle steiner til bruk i de nye bygningene. Hva kutteren måtte ha gjort med gamle steiner, og hvor gamle disse steinene i så fall er, vet ingen utenforforstående. Israel har i stor grad valgt å overse alt dette for ikke å provosere muslimene, selv om raseringene skjer på det som for jødene er jordens helligste sted.
Etter at den store haugen med jord ble fjernet, er en mindre haug med jord blitt liggende igjen. Israel har gitt en foreløpig godkjenning til å fjerne den med lastebiler, under overoppsyn av en arkeolog. Men israelske arkeologer og Komiteen mot ødeleggelse av antikviteter på Tempelfjellet har protestert kraftig. De sier det ikke kan godtas at «jord fylt av antikviteter, som trenger å bli sjekket for hånd på stedet, skal lastes på lastebiler av traktorer som vil medføre enda mer ugjenkallelig arkeologisk ødeleggelse».
Når dette skrives, er det ukjent hva de israelske myndighetene vedtar. De muslimske myndighetene sier at det ikke er noe gammelt i det utgravde.
Kilde: En artikkel av Etkar Lefkovits i Jerusalem Post 19. august 2004.
