Klippedomen står over et stort stykke grunnfjell, som uten tvil er det høyeste punktet på fjellet. Alle lærde er enige om at templet ble bygd høyere enn dette nivået. Robinsons bue, den store steinen som stikker fram fra den sørlige delen av Vestmuren (Klagemuren), er også et bevis. Den var begynnelsen på en bue som støttet en bro som førte opp til Tempelfjellet. Hvis denne buen blir rekonstruert, kommer den ut på et punkt som ligger ca. tre meter høyere enn den nåværende plassen rundt Al Aksa-moskeen.
Konklusjonen på dette er at dersom man graver under fjellet og rundt det, er det ingen mulighet for å finne rester fra templets tid av strukturer som en gang stod i templets gårdsplasser. Det er alle lærde enige om, skriver Rubinstein.
«Salomos staller»
For minst 10 år siden begynte Wakf, det muslimske rådet som administrerer Tempelplassen, å rense opp de underjordiske rommene på den sørøstlige siden av plassen. De kalles «Salomos staller», muslimene kaller dem Marwani-hallene (etter en kalif som levde på slutten av 600-tallet). Muslimene brukte stedet til gudstjenester i gammel tid.
For 10 år siden var «fredsprosessen» i gang, det var forholdsvis rolig, og på store helligdager kunne hundretusener av muslimer delta i gudstjenester på Tempelplassen. Det var bare plass til en liten del av dem inne i moskeene. Ifølge Wakf ønsket de å ha et underjordisk sted hvor de troende kunne være når det regnet.
Det er enighet blant ekspertene om at «Salomos staller», slik de var før disse arbeidene begynte, stammer fra den tidlige muslimske perioden eller senere.
Under Templet
Under gårdsplassene ved Templet var det – og er til en viss grad fremdeles – underjordiske rom, sisterner og buer. Av dem er «Salomos staller» eller Marwani-hallen den mest berømte og den største.
Da templet ble ødelagt i år 70 e. Kr., ble store deler av disse gårdsplassene også ødelagt. Buene som støttet dem, brøt sammen. Mange steiner ble fjernet fra fjellet. Stedet stod forlatt i hundrevis av år.
Bysantinerne ønsket å la det fortsatt være en ruin for å bevise Jesu profeti om at templet skulle bli ødelagt [Mark 13:1-2].
Først da muslimene fikk makten i Jerusalem, begynte de å gjenoppbygge plassen. De bygget opp igjen de store støttemurene på grunnlaget fra Herodes’ murer, og gjenskapte de underjordiske rommene og buene ved «Salomos staller». Disse rommene ble først skapt av Herodes den store i det første århundret etter Kristus under arbeidet med å utvide templet, som da var på det største. For å holde gårdsplassene på plass, spesielt ved Templet, bygde Herodes store murer. Vestmuren (Klagemuren) er en av dem. Og han skapte flere nivåer på plassen. De som skulle opp på Tempelfjellet for 2000 år siden kunne komme opp via Hulda-porten i muren i sør gjennom tunneller, eller gå opp på trapper av samme type som den som er bygd i sør-enden av Vestmuren. Robinsons bue er en rest av disse trappene.
To levninger fra Herodes’ tid
Det finnes bare to rester som klart er fra Herodes’ tid, altså det gamle templets tid. Det ene er en stein med innskjæringer fra den tiden. Den er i sekundær bruk på sør-muren. Og så er det et framspring som er begynnelsen på en gammel bue. Dette er ikke blitt skadet av arbeidene Wakf har gjort.
Kjempeutgraving
For omtrent fem år siden gjennomførte Wakf en storstilt utgraving for å lage flere utganger på nordsiden av den kjempemoskeen som «Salomos staller» var blitt omgjort til. Da de i en kort og hektisk graveperiode fjernet store mengder løs jord og rester av bygninger, oppdaget de buer fra tidlig muslimsk periode. Det meste av denne massen ble dumpet på en fylling i Al-Azzariyeh og i skråningen av Kedron-dalen.
Den israelske arkeologen Meir Ben-Dov, som Rubinstein siterer, sier at nesten all masse som ble fjernet stammer fra mameluk-perioden og den tyrkiske perioden. Bare et lite antall fragmenter, av minimal betydning, går tilbake til templets tid. De israelske antikvitets-myndighetene (IAI), som dette sorterer under, er enig i denne vurderingen.
Men den behandlingen dette materialet fikk, strir uansett mot hvordan mulige arkeologiske funn skal behandles. Etter at store mengder masse var kjørt bort, ble det derfor bestemt at det ikke uten videre var tillatt å kjøre bort mer. Så nå ligger det betydelige mengder masse på Tempelfjellet. Wakf vil gjerne ha det bort, og har forsøkt å arbeide for å få tillatelse til det.
Kjøre bort resten?
Wakf har i den senere tid invitert israelere opp på Tempelplassen og argumentert for at det må få rett til å fjerne den skjemmende massen. De sier at hvem som helst kan kontrollere massen. Hvor lett det er i praksis, er ukjent.
Hindre jødene
Ifølge Rubinstein var en viktig grunn til at muslimene satte i gang sine arbeider at grupper av ortodokse jøder begynte å besøke deler av Tempelfjellet. Tidligere var det forbudt (ut fra faren for å komme inn på hellig område). Da Yossi Beilin og andre reiste krav og rettigheter for jødene på Tempelfjellet (blant annet en synagoge), ville muslimene sikre seg at jødene ikke skulle ta over det hele (slik de mener at jødene har gjort i Makpela-hulen i Hebron).
Så langt noe av innholdet i Danny Rubinsteins artikkel, gjengitt etter beste evne. Jeg håper at det betyr at ingen stor skade er skjedd på viktig arkeologisk materiale.
