Det er ca. 200.000 arabiske innbyggere i Jerusalem. De fleste er ikke israelske statsborgere, men har et blått identitetskort som gir dem de samme rettighetene som israelerne har, bortsett fra at de ikke kan stemme ved valgene til Knesset:
De kan (i motsetning til palestinerne på Vestbredden og i Gaza) reise fritt. De får gratis helsetjenester og gratis utdanning. De får de samme trygder og stønader som israelerne får. Og dessuten kan de reise friere i arabiske land enn israelerne kan.
Lav valgdeltakelse
De har, som nevnt, ikke stemmerett ved valgene til Knesset (Israels «Storting»). Men de har stemmerett ved kommunevalgene. Den stemmeretten har svært få av dem brukt, over 90 % har boikottet valgene. Grunnen er nok at PLO, organisasjonen som Arafat ledet, har forbudt dem å delta, fordi det kunne tolkes som at de anerkjenner at Israel skal styre over Øst-Jerusalem.
Samtidig har araberne i Jerusalem da fratatt seg selv muligheten for å være ordentlig representert i styre og stell i byen. Det er nok en viktig grunn til at de arabiske bydelene får mindre penger enn de jødiske til alle slags formål.
De fleste israelere oppfattet den lave valgdeltakelsen som en protest fra arabernes side mot å være styrt av Israel. Men i 1996 var det valg til det palestinske styret, og araberne i Øst-Jerusalem fikk stemmerett ved det valget. Det viste seg at også ved det valget var deltakelsen på under 10 %. Riktignok forsøkte de palestinske lederne å si at grunnen var de mange israelske sikkerhetstiltakene ved valget. Men det var også et tegn på at begeistringen for Arafats styre ikke nødvendigvis var så høy blant araberne i Jerusalem.
Heller Israel enn arabisk diktatur
I prinsippet skal araberne i Jerusalem kunne søke om israelsk statsborgerskap. Lenge søkte svært få. Da det palestinske styret ble opprettet i 1994, økte antallet søknader. Men de senere årene har Israel laget byråkratiske hindringer som gjør at få får søknaden innvilget. En arabisk advokat sier til Jerusalem Post at mange arabere nå er villige til å betale tusenvis av dollar for et israelsk pass. Det er deres garanti for at Israel ikke vil overgi dem til det palestinske styret. De ser at de palestinske områdene er korrupte og voldelige (også på områder som ikke har noe med konflikten med Israel å gjøre).
Ayman al-Haj er 26 år gammel og universitetsstudent fra flyktningeleiren Shuafat. Han sier det kanskje de fleste araberne i Øst-Jerusalem tenker: «På den ene siden tilhører vi det palestinske folket i Vestbredden og Gaza. Men på den andre siden ønsker vi å forbli under israelsk styre. Vi liker ikke den israelske okkupasjonen. Likevel foretrekker vi den når alternativet er et arabisk diktatur.»
Samtalene reporteren har med ulike arabere, tyder på at få arabere i Jerusalem vil bruke sin stemmerett ved det forestående valget på ny palestinsk president etter Arafat. Det avhenger litt av hvem som er kandidater, folk ønsker «nye ansikter».
En ledende aktivist i Fatah, Arafats fløy av PLO, sier det slik: «Hvis Abu Mazen [Mahmoud Abbas], Abu Ala [Ahmed Qurei] og Muhammad Dahlan stiller, vil ingen stemme på dem fordi folk forakter dem. Palestinerne vil se nye ansikter. De er lei de gamle, korrupte folkene som har hatt makten i så mange år.»
Likegyldig over Arafats død
Meldingen om at Arafat var død, ble mottatt med en viss grad av apati i Øst-Jerusalem, skriver Abu Toameh. For eksempel var tusenvis av troende muslimer samlet på Tempelfjellet fredagen etterpå. De gikk stille fra hverandre etter gudstjenesten, det var ikke en eneste liten marsj til ære for Arafat.
