Det er nytt. Tidligere har valgdeltakelsen vært lav, og Jerusalem har vært regnet for Fatahs område. Det har vært en alminnelig oppfatning at araberne (palestinerne) i Jerusalem var mer moderate enn palestinerne på Vestbredden. De stod Israel nærmere, har større frihet til å reise m.m. De har latt politikken være og konsentrert seg om sin jobb og de godene Israel tilbyr: Helsestell, ledighetstrygd, alderstrygd m. m. Og få av terrorhandlingene under intifadaen de siste årene er utført av folk fra Jerusalem.
Slik har det vært helt til nå.
Valget i Jerusalem
Israel regner (med god grunn) Hamas som en terrororganisasjon, og forbød Hamas å drive valgkamp i Jerusalem. Men de omgikk forbudet på mange måter. Av de ca. 120.000 stemmeberettigede innbyggerne i Øst-Jerusalem ved det palestinske valget, fikk bare 6.300 stemme i Jerusalem. Resten måtte dra til Vestbredden. Men avstandene er korte. Hamas sørget for transport. I noen tilfeller kjørte de hele klaner til stemmelokalene.
Hvorfor?
Noen påpeker at dette kan ha vært et protestvalg: Folk har kanskje ikke stemt så mye på Hamas som mot Fatah, ikke minst på grunn av en omfattende korrupsjon og udugelighet.
Israels tiltak mot Hamas kan også ha styrket populariteten.
Men slike forklaringer gir nok i hvert fall ikke hele forklaringen. For det har vært en økende islamisering i livsstilen blant Jerusalems arabere. Det store flertallet av kvinnene dekker nå seg selv fra hode til tær. For ti år siden var det sjelden.
Følger
Dette valgresultatet vil nok styrke dem i Israel som ønsker å plassere flest mulig arabiske bydeler på den palestinske siden av beskyttelsesbarrieren. Slik den nå ser ut for å bli bygget, vil minst fire arabiske bydeler komme på den andre siden. Og statsminister Olmert har sagt at i en varig fredsavtale vil han oppgi minst 6 arabiske bydeler.
Kilde: En artikkel i Jerusalem Post av Etgar Lefkovits 27. januar 2006.
