Et stykke jødisk historie

Hurva-synagogen er gjenreist 62 år etter at den ble lagt i ruiner av jordanske hærstyrker.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.


Hurva-synagogen i Jerusalems gamleby, slik den stod inntil 1948. (Foto: JNF-arkivet)


Den nye Hurva-synagogen under bygging i oktober 2009. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)

 

Hurva-synagogen er gjenreist 62 år etter at den ble lagt i ruiner av jordanske hærstyrker.

Hamas og Fatah brukte i forrige uke Hurva-synagogen som påskudd for opprør i arabiske bydeler i Øst-Jerusalem. Israelske myndigheter blir anklaget for å “jødifisere” Gamlebyen steg for steg. Det ble også hevdet at Hurva-synagogen truet de muslimske helligdommene på Tempelplassen.

For jødene i Israel er det lite som er mer selvsagt enn at denne synagogen skulle bli reist på nytt, ettersom den har vært et symbol for det jødiske folk i 1800 år. Hurva-synagogen ligger i god avstand til Tempelplassen, og truer selvsagt ikke al-Aqsa moskeen.

Synagoge og rettssal
Hurvas historie går tilbake til det andre århundre, da den kjente lederen i Judas jødiske samfunn, Juda Hanasi, levde. Han var redaktøren bak Mishnah-samlingene. Allerede da ble den første synagogen på tomten reist.

I det trettende århundret fungerte stedet som en rettssal for det askenazi-jødiske miljøet i byen. I 1586 ble den såkalte “Ramban synagogen” i Gamlebyen, som ble brukt av både sefardier og askenazier, konfiskert av den ottomanske regjeringsmakten. Etter dette etablerte askenazijødene selv sin egen synagoge der rettssalen deres hadde stått.

“Ruin”
På 1700-tallet ankommer så en gruppe med 500 askenazijøder til byen. De var mystikere som ønsket å fremskynde den messianske tidsalder ved å leve hellige liv i Jerusalem. Etter en tid bygget de en synagoge på samme sted, men den ble ødelagt i 1721. Grunnen var at de ikke greide å betjene lånene de hadde tatt opp for å finansiere prosjektet. Siden ble synagogerestene liggende uberørt. Stedet ble derfor kalt “Hurva”, som betyr ruin.

Sprengt av jordanerne
I 1864 bygde så en gruppe Perushim-jøder en ny synagoge på stedet. Den ble først kalt Beis Ya’akov-synagogen, men ble siden kjent som Hurva-synagogen. Den var kjent som den vakreste av alle synagogene i Palestina, fram til den ble sprengt i biter av jordanske styrker under Uavhengighetskrigen i 1948.

Først i 1967 kom Øst-Jerusalem på israelske hender, og raskt ble det presentert planer om å gjenoppbygge synagogen.

Minnesmerke og symbol
Planene for Hurva ble aldri satt ut i live før nå de aller siste årene. Den nyoppbygde synagogen er formet som en kopi av synagogen som ble reist i 1864. Knessets ordstyrer Reuven Rivlin brast i gråt under åpningen av Hurva i forrige uke, da han under talen nevnte sin oldefar Rabbi Yosef Rivlin. Han var nemlig med å reise synagogen i 1864.

– Mange viktige historiske hendelser har funnet sted her. Hurva symboliserer mer enn noe annet det jødiske folks lengsel etter å returnere til sitt hjemland, skriver Jerusalem Post i en lederartikkel om synagogen.

Dette vises blant annet ved at Hurva både har blitt revet og bygget opp igjen to ganger. Den er et symbol på den jødiske standhaftigheten og håpet om å én dag få returnere til sitt hjemland, forklarer avisen. Som folk har jødene nektet å la seg knekke av tilbakeslag og nederlag og holdt fast i håpet om å igjen få sette sine føtter i et jødiskkontrollert Jerusalem – deres hellige by.

Relaterte artikler:
Hurva-synagogen
(engelsk Wikipedia)

 

Forrige artikkelÅ bygge i Jerusalem er som å bygge i Tel Aviv
Neste artikkelKassam-rakett rammet Ashkelon
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Kenneth O. Bakken (f. 1985) har jobbet deltid som journalist for MIFF helt fra år 2004. Fra 1. januar 2011 ble han ansatt på fulltid. Bakken har mastergrad i teologi og misjon fra Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. Tlf. 47 17 67 80 E-post kenneth@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -