Hva med Øst-Jerusalem?

Øst-Jerusalem er annektert
Etter seksdagerskrigen i 1967 erklærte den israelske regjeringen at den var villig til å gi tilbake det meste av Vestbredden i bytte for fred. (De arabiske landene svarte med sine “tre nei”: Nei til fred med Israel, nei til forhandlinger med Israel, nei til å anerkjenne Israel.) Men med Jerusalem var det annerledes. Øst-Jerusalem, inkludert noen områder som ikke hadde vært en del av byen under jordansk styre i perioden 1949-67, ble innlemmet i Jerusalem under israelsk styre. Dette området er altså annektert, israelsk lov gjelder der, i motsetning til på Vestbredden.

Fordel for araberne
Dette betyr blant annet at araberne i Jerusalem på mange felter har rettigheter som om de skulle være israelere. Noen av dem har også søkt om å bli israelske statsborgere. De som ikke har det, men bor i Jerusalem, har likevel lignende rettigheter som utlendinger bosatt i Norge har: De kan reise fritt i Israel, de får israelske trygder, de kan arbeide i Israel, studere i Israel, de har adgang til israelsk helsestell m. m. I forhold til standarden i de arabiske nabolandene gir dette leveforhold som andre misunner dem.

Mange av araberne i Øst-Jerusalem, antakelig et stort flertall, ønsker derfor fortsatt å være under israelsk kontroll. Det er en faktor som bør være med bildet når den varige løsningen skal fastsettes.

Som den israelske araberen og muslimen Khaled Abu Toameh skriver: Jeg vil heller være en annenklasses borger av Israel enn en førsteklasses borger i Kairo, Ramallah eller Gaza.

Jødene var utestengt
En viktig grunn til at israelerne ville beholde kontrollen over Øst-Jerusalem, var det som skjedde i den perioden Jordan styrte der. I våpenhvile-avtalen fra 1949 stod det at jødene i Israel skulle ha adgang til sine hellige steder i Øst-Jerusalem (ikke minst Vestmuren/ Klagemuren). Men tross avtalen var Øst-Jerusalem stengt for dem i hele perioden. Og verden brydde seg ingenting. Først den uka Israel overtok kontrollen under seksdagerskrigen i 1967, begynte den store omsorgen fra kristne ledere for at alle religioner skulle ha adgang til sine hellige steder.

Jødene ville ikke, og vil ikke, risikere igjen å bli utestengt fra sine hellige steder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bygging
Etter israelsk lov er altså Øst-Jerusalem en del av Israel. Dette er det bred enighet om i Israel, ikke bare på høyresiden i politikken, men langt ut på venstresiden. Alle israelske regjeringer har bygget for jøder i Jerusalem.

Dette er ikke godtatt av verden. Også USA har hele tiden vært uenig i den politikken. Men ingen tidligere president i USA har latt dette få ødelegge forholdet mellom de to landene. Og alle tidligere forhandlinger mellom Israel og palestinerne har foregått mens bygging fortsatte.
Obama fører derfor nå en ny og mer anti-israelsk politikk på dette feltet.

Dele byen?
Mange går inn for at Israel og en ny palestinsk stat må dele byen. President Bill Clinton i USA gikk i år 2000-01 inn for at de bydelene hvor det bor mest jøder, skal tilhøre Israel, de bydelene hvor det bor mest arabere, skal tilhøre den palestinske staten. Hva slags løsning man måtte finne for de hellige stedene, er vanskelig. For det er rik erfaring for at der muslimer hersker, er jøder og kristne ofte utestengt fra sine hellige steder, som fortalt like ovenfor her.

Et spesielt problem er at jøder og arabere bor om hverandre i Jerusalem, det er ikke lett å trekke en klar grense hvor det ene folket bor på den ene siden og det andre på den andre. I tillegg kommer, som nevnt, at de fleste araberne antakelig ønsker å bo i Israel.

Mange israelere ser derfor for seg at mange arabiske områder vil fortsette å tilhøre Israel i en varig fredsløsning. Men det er en sak det skal forhandles om. I president Bill Clintons siste forslag, som Arafat avviste, hadde palestinerne stort sett kontrollen over arabiske bydeler.

Israelsk land i bytte
Når det er snakk om at Israel skal beholde i det minste deler av Øst-Jerusalem og Vestbredden, må vi se det i sammenheng med at Israel har foreslått å gi palestinerne deler av Israel i bytte for disse områdene. (Se her for statsminister Ehud Olmerts tilbud i 2008-9.) Palestinerne ønsker (i hvert fall offisielt) en korridor gjennom Negev i Israel mellom Vestbredden og Gaza. I tillegg er palestinerne tilbudt mer land til å utvide Gaza og noe land i tilknytning til Vestbredden.

 

 

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag