Med tanke på den mengden av raketter som Hamas har latt falle ned over israelske byer siden 10. mai, er det umulig å unngå å stille et par enkle spørsmål: Hva håper Hamas å oppnå? Hva er det de forsøker? Hva går krigsstrategien deres ut på, skriver den franske filosofen og forfatteren Bernard-Henry Lévy i et innlegg i Aftenposten.
Det kan ikke være slutten på «den israelske okkupasjonen», argumenterer han. For det har ikke vært en eneste israelsk soldat stasjonert på Gazastripen siden Israel trakk seg helt ut området i 2005. Ergo ingen okkupasjon, kolonisering eller territorial krangel av noe slag. Heller ikke «blokaden» kan være grunnen, for grensen mellom Israel og Gaza er den minst lukkede. Grensen mellom Gaza og Egypt er mer lukket – og det avfyres ikke raketter mot Egypt av den grunn.
«Alt Hamas trenger å gjøre for å heve blokaden, er å avslutte angrepene som bare tjener til å stramme inn blokaden.»
Så nei – Hamas har ikke noe klart mål som kunne vært gjenstand for en dialog og et mulig kompromiss, skriver Lévy og viser til at Hamas ønsker å utslette Israel.
Forfatteren stiller også spørsmål ved de titusenvis av menneskene som de siste ukene har tatt til gatene for rundt i Europa for «å forsvare Palestina». Er det palestinske siviles død som plager dem, spør han.
«Hvorfor hører vi ikke noe fra dem til forsvar for uigurene som blir «renset» av det kinesiske diktaturet? For rohingya-folket som blir «overflyttet» av den burmesiske juntaen? Eller for de nigerianske kristne som blir utryddet av Bok Haram og islamistiske fulafolk i Sahel?»
Heller ikke da syriske byer ble sønderskutt av diktator Bashar al-Assad, støttet av Russland, tok folk til gatene for å demonstrere. Det er bare når Israel kan kritiseres at titusenvis av mennesker strømmer til gatene.
«De griper ganske enkelt muligheten til å demonstrere når det setter dem i stand til å slå to fluer i én smekk og rope «ned med Israel» eller «død over jødene».
Lévy skriver videre at tanken på alle sivile som ble drept i den absurde og kriminelle krigen startet av Hamas skjærer han i hjertet. Han synes også det er beklagelig at de palestinske lederne ikke har klart å ta et ørlite steg mot å danne sin egen stat, til tross for de mange milliardene de har fått i bistand. For han støtter i utgangspunktet opprettelsen av en palestinsk stat.
«Men ikke hvis det bare blir enda et tyrannisk regime», skriver han og fortsetter:
«Ikke hvis det er en gangsterstat som bruker sine egne folk som gisler, som lar dem leve i et friluftsfengsel, og som omtrent hvert tredje eller fjerde år når det politiske grepet holder på å gå tapt, ofrer en ny kontingent menneskelige skjold slik at denne martyrdøden kan brukes til å pusse opp tapt legitimitet. Og sist, men ikke minst, ikke hvis staten ikke har en annen grunn til å eksistere enn å være utskytningsrampe for raketter som skal ødelegge Israel.»
