Den katolske kirken og Israel

Gjennom århundrene har det jødiske folket mange onde minner fra behandlingen de har fått av den katolske kirke. Noe av det har vi gjengitt i vår artikkelserie Jødehatets historie. Og for at ikke protestantiske kristne skal bli overmodige: Mange av de protestantiske kirkene har ikke vært bedre. Vi husker at vårt eget land stengte jødene ute i grunnloven i 1814, for eksempel. Akkurat nå mener Den norske kirke og stadig flere andre kristne forsamlinger i Norge at jødene ikke har rett til å ha et land hvor de kan være i flertall og være frie.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Gjennom århundrene har det jødiske folket mange onde minner fra behandlingen de har fått av den katolske kirke. Noe av det har vi gjengitt i vår artikkelserie Jødehatets historie. Og for at ikke protestantiske kristne skal bli overmodige: Mange av de protestantiske kirkene har ikke vært bedre. Vi husker at vårt eget land stengte jødene ute i grunnloven i 1814, for eksempel. Akkurat nå mener Den norske kirke og stadig flere andre kristne forsamlinger i Norge at jødene ikke har rett til å ha et land hvor de kan være i flertall og være frie.

Da Israel ble opprettet, nektet den katolske kirken å anerkjenne jødenes stat. Pave Johannes Paul VI besøkte Israel én dag i 1964. Han tok ikke ordet “Israel” i sin munn, og han nektet å titulere Israels president, Zalman Shazar, som “president”.


Et møte mellom Israels tidligere president Moshe Katsav og pave Johannes Paul II.

Johannes Paul II, jødenes venn
Den paven som snudde opp-ned på dette, var den forrige paven, Johannes Paul II. Han opprettet diplomatiske forbindelser med Israel. Han kalte jødene for “våre kjære og elskede eldre brødre”. Han var den første paven noensinne som besøkte en synagoge. Det var i Roma i 1986. Men han hadde også vært på konsert i en synagoge i sin ungdom. Og i 1930-årenes Polen, med sterk antisemittisme, spilte han på et jødisk fotballag. Etter krigen sørget han for at et jødisk barn som hadde overlevd fordi katolske kristne tok seg av det, ble sendt tilbake til det jødiske samfunnet. [Dette var ikke selvsagt. Mange katolikker ville beholde jødiske barn i et kristent miljø.] Han sørget for at katolikker ikke lenger skal drive misjon overfor jøder. Se artikkelen Kirken og jødene og De kristne og Israel. (Begge disse er fra 2005.)

I år 2000 besøkte pave Johannes Paul II Israel. Selv om han var skrøpelig gjennomførte han likevel turen, blant annet ved å gå til fots til Vestmuren (“Klagemuren”) og be i ydmykhet om tilgivelse. Det gjorde et sterkt inntrykk på jødene.

Men det var også enkelte konfliktpunkter mellom jødene og pave Johannes Paul II. Det sterkeste var kanskje at paven innledet en prosess, som pågår ennå, i retning av å gjøre pave Pius XII til helgen. Pius XII var pave under 2. verdenskrig, og jødene mener at han gjorde svært lite for å bekjempe antisemittisme generelt og nazisme spesielt og for å redde jøder fra Holocaust. Mange jøder hadde også problemer med at paven besøkte Yasser Arafat mens han var i Israel og med noen av uttalelsene som falt i den forbindelsen. Men tross alt var han paven som var elsket av mange jøder.


Benedikt XVI planlegger et besøk i Israel i mai 2009.

Benedikt XVI
Dagens pave, Benedikt XVI (født Joseph Alois Ratzinger), har fått en mer blandet mottakelse. Nylig har det vært en krise i forholdet mellom jødene og paven. Bakgrunnen var at en biskop, Richard Williamson, ble tatt inn i den katolske kirken igjen sammen med tre andre etter at de ble ekskommunikert i 1988 fordi de ordinerte prester uten godkjenning (de var uenige i reformer i kirken). Det som gjør at mange jøder reagerer på dette for Williamsons del, er at han har gått langt i å benekte Holocaust. Paven har nylig møtt ledende jøder og kalt det en feil at Williamson ble gjeninntatt i kirken. Siden ekskommunikasjonen dreide seg mest om andre saker, var man ikke klar over at Williamson har gitt uttrykk for slike meninger. Denne striden er nå bilagt. Paven lovte at et godt forhold til jødene skal telle med når man vurderer om folk fra retningen Williamsom tilhørte, skal få komme tilbake til kirken.

Det er også andre konfliktpunkter. Dette med å gjøre Pius XII til helgen, er allerede nevnt. Men paven legger tydeligvis stor vekt på et godt forhold til det jødiske folket. Vatikanet skal ha jevnlige møter med ledende jøder.

Besøk i Israel
I mai 2009 skal pave Benedikt XVI besøke Israel. I den forbindelsen har han bedt om at Gud vil være med ham, støtte ham og velsigne med sin nåde alle dem han møter på sin vei. Sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz, mener at paven kan få god bruk for guddommelig hjelp. For det er mange fallgruver når man skal møte og ta hensyn til jødene i Israel og til palestinere av mange slag (blant annet den øverste religiøse lederen som gjentatte ganger har erklært at Israel overdriver betydelig det som skjedde i Holocaust).

En av hensiktene med besøket er å styrke den kristne minoriteten i Israel og de palestinske områdene. I Israel har antallet kristne vært stabilt på ca. 120.000 siden tidlig på 1990-tallet. Israel er det eneste landet i Midtøsten hvor antallet kristne ikke minker. På Vestbredden har tallet på kristne minket med en tredel de siste 20 årene og er nå bare omtrent 50.000. I Gaza er antallet kristne lavt.

Forhåpentligvis vil pavens besøk alt i alt bidra til å styrke godviljen mellom jøder og katolikker, og helst også mellom ulike grupper i Midtøsten.

Kilder: En artikkel i Jerusalem Post 14. mars 2009 av Lisa Palmieri-Billig (korrespondent i Roma) og en artikkel samme dag av sjefredaktøren i Jerusalem Post, David Horovitz.

Forrige artikkelPalestina – frimerker som nasjonale symboler
Neste artikkelRussland bekrefter salg av S-300 til Iran
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -