Mellomkirkelig råd vil avvikle Israel

Den nye generalsekretæren for Mellomkirkelig råd synes det er viktig at palestinerne får “rett til å vende tilbake”, selv om det vil bety slutten for Israel som en stat med jødisk flertall.

Hvis du mener det trenges et KORREKTIV mot all den anti-israelske propagandaen i Norge, klikk her og bli medlem av MIFF.
"Menneskerettighetene" som Berit Hagen Agøy hevder for palestinerne, gjelder ikke for noen andre flyktninggrupper, påpeker MIFFs avisredaktør Odd Myrland. (Foto: Kirken)

 

3. juni 2010 omtalte Vårt Land det siste utfallet mot Israel fra Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig råd.

Conrad Myrland, daglig leder i MIFF, svarte på kritikken med å påpeke at de to organisasjonene tilknyttet Den norske kirke vil avvikle Israel ved å gi de arabiske (palestinske) flyktningene fra 1948 og deres 4-6 millioner etterkommere ”rett til å vende tilbake” til Israel.

Berit Hagen Agøy kaller dette ”skremselspropaganda fra Miff sin side”. ”Det er dessuten ikke slik at det står millioner av flyktninger klar til å vende tilbake,” sier hun.

Avvikle Israel?
Selv uten at noen palestinere fra 1948 ”vender tilbake”, frykter mange israelere at araberne vil komme i flertall i Israel i løpet av noen tiår. Grunnen er først og fremst at araberne får vesentlig flere barn enn jødene. Det er derfor helt opplagt at dersom de arabiske flyktningene får ”rett til å vende tilbake”, er det i praksis det samme som å avvikle Israel som en stat med jødisk flertall. Da er jødene tilbake til sin århundregamle status: Minoritet overalt, overlatt til flertallets skiftende nåde.

Det er først og fremst kravet om ”rett til å vende tilbake” som har ført til at fredsforsøkene har strandet. Så godt som alle israelske jøder står samlet om at det ville være selvmord av staten Israel å gå med på noe slikt.

”Menneskerettigheter”
Journalist Kjetil Gillesvik spør Agøy om det ikke bekymrer henne at jødene kan komme i mindretall. Hun svarer:

– Dette er flyktninger som har rett til å vende tilbake. Vi kan ikke begynne å diskutere om folk har menneskerettigheter eller ikke. Det vil være å undergrave det internasjonale avtaleverket.

Og det er viktigere enn hvorvidt jødene er i flertall eller mindretall? spør journalisten.

– Naturligvis, avslutter Agøy.

Så langt Agøy. Det er greit å få det brakt på det rene.

Har tyskere ”rett til å vende tilbake”?
Som tenåring, på begynnelsen av 1960-tallet, oppdaget jeg hvordan sosialister av SV-typen ser på flyktninger. Nå er dette synet på jøder også i ferd med å spre seg til andre.

Jeg leste den gang av og til bladet Orientering, som var organ for de norske sosialistene. Slik jeg husker det, stod det i samme nummer av bladet to artikler. Den ene handlet om hvor selvsagt det var at de etniske tyskerne som ble jaget fra Øst-Europa etter at 2. verdenskrig var slutt (visstnok mer enn 10 millioner), ikke har noen ”rett til å vende tilbake” eller noe krav på erstatninger. De som krevde noe slikt, var krigshissere, revansjister, reaksjonære og mye annet fælt. Den andre artikkelen handlet om hvor selvsagt det er at de araberne som flyktet fra Israel i 1948, har rett til å vende tilbake.

Menneskerett å ”vende tilbake”?
Agøys framstilling er helt typisk for dem som vil ha Israel vekk: De framstiller det som en udiskutabel menneskerett at flyktninger har rett til å vende tilbake til stedet som de forlot for mange år siden. I Israels tilfelle dreier det seg nå i år 2010 om 62 år.
Det Agøy og andre som vil ha Israel vekk aldri tar opp, er alle de andre flyktningproblemene som har vært. ArtikkelenFlyktninggrupper lister opp en god del av disse etniske rensningene.

Når vi ser på disse andre flyktninggruppene, ser vi at det ganske enkelt ikke er sant at flyktninger har rett til å vende tilbake etter mange år. Ingen av dem har fått det. Eller har du registrert at Mellomkirkelig råd har engasjert seg for at tyskere, finner, italienere fra Kroatia, polakker fra det som ble Sovjetunionen, hinduer og muslimer i Pakistan og India og mange andre flyktninger skal ha ”rett til å vende tilbake”? Og ikke minst: Jødene fra arabiske land. De har riktignok ikke noe å ”vende tilbake” til. Men Mellomkirkelig råd kunne jo i hvert fall forlange av de arabiske land at de får en skikkelig erstatning for tapt eiendom. Men jeg har aldri sett Mellomkirkelig råd, SV og andre nevne de jødiske flyktningene fra arabiske land med ett eneste ord.

Når vi slik går inn i de enkelte flyktninggruppene, ser vi altså at Mellomkirkelig råd innfører noen ”menneskerettigheter” som bare gjelder når det kan brukes til å frata jødene det ørlille området de har fått fordi de ikke kan bo i frihet og verdighet andre steder. De har ikke engasjert seg for at noen andre flyktninger skal vende tilbake etter mer enn 60 år til et land hvor det bor folk som flyktet den motsatte veien.

Og det er ikke alt: De gruppene i Vesten som går sterkest inn for at Palestina-flyktningene har en slik ”rett”, har i stor grad vært de samme som har gått sterkest imot den samme ”retten” for andre flyktninger, som jeg nevnte innledningsvis i denne artikkelen.

Det kanskje tydeligste eksemplet på at ”rett til å vende tilbake” etter mange år ikke betraktes som en vanlig menneskerett, er det som er skjedd på Kypros. Da Tyrkia invaderte Nord-Kypros i 1974, flyktet 200.000 etnisk grekere sørover. FN og EU sier at de ikke får vende tilbake, det er gått for lang tid og det har oppstått en ny normalsituasjon.

Reglene
I 2004 sa en talsmann for FNs høykommissær for flyktninger, Rupert Colville, til Jerusalem Post at tre faktorer avgjør om flyktninger har rett til å vende tilbake:

1) Tiden som er gått siden flukten.

2) Om den opprinnelige konflikten fortsetter.

3) Om noen innbyggere har flyttet inn i områdene hvor flyktningene bodde.
Etter alle disse kriteriene har palestinerne for lengst mistet alle rettigheter i så måte.

Befolkningsutveksling
Det som er skjedd mellom jøder og arabere, er en befolkningsutveksling. Jødene har ikke kunnet leve i arabiske land i frihet og verdighet, selv om de har bodd der i århundrer. Jødene var dhimmier, annenklasses borgere. Jeg viser til artikkelen Jødenes historie i arabiske land før 1948. Det er derfor rimelig at jødene har fått et ørlite land – mindre enn Nord-Trøndelag fylke – hvor de kan være frie og styre sin egen skjebne. Men dette lille landet vil altså Mellomkirkelig råd ta fra dem igjen.

Kan vi se araberne under ett?
Så sier noen: Det stemmer at jødene er diskriminert i og jaget fra Syria, Egypt, Irak og andre arabiske land. Men det er ikke palestinernes skyld, palestinerne skal ikke lide for det.
Jeg viser til artikkelen Kan vi se araberne under ett?

En kort oppsummering:

Jødene i Palestina (dagens Israel, Vestbredden og Gaza) har tradisjonelt vært minst like mye diskriminert og forfulgt som jødene ellers i den arabiske verden. Palestina-araberne har derfor bidradd like mye som andre til at jødene trengte et eget land.
Palestinerne har i sin grunnlov at deres område skal bli en del av en større, arabisk stat. Det stod også Arafat for. At de må flytte noen mil innenfor det området som de egentlig ser på som ett land, er i seg selv ingen stor tragedie. Tragedien er at noen av dem er holdt i leirer og ikke har fått starte på nytt.

Det er derfor rimelig at jødene har fått sitt ørlille land og får lov å være i flertall der. De araberne som er rammet av det, må få de samme tilbudene som andre flyktninger rundt om i verden har fått: Hjelp til å starte på nytt et annet sted. Israel har allerede for lengst gjort sitt angående flyktninger ved å ta imot jøder fra arabiske og muslimske land, og fra verden for øvrig.

Alle jøder skal drepes
Foranstående blir ytterligere understreket av at Hamas har i artikkel 7 i sitt charter at dagen kommer da alle verdens jøder skal drepes. På MIFFs YouTube-kanal kan du høre og se to eksempler (sikkert blant utallige) på at dette faktisk fremdeles blir forkynt i palestinske moskeer og sendt på palestinsk TV. Drapet skal skje i endetiden. Og mange ledende muslimer tror at vi lever i endetiden.

Men en slik detalj som dette er nok ikke relevant for Mellomkirkelig råd.

Minoriteter i arabiske land
Det er nok heller ikke relevant for dem hvordan minoriteter har det i arabiske land. Det er slik jødene vil få det dersom Mellomkirkelig råd lykkes. Det vil si: Etter at Israel har vært et faktum i over 60 år, vil nok jødene få det mye verre. Araberne har så ufattelig mye å hevne etter sin logikk.

Vi viser til vår temaside om minoriteter i arabiske land på miff.no. Der kan du blant annet finne om kurderne, de kristne kopterne i Egypt, de kristne i Sør-Sudan, etniske minoriteter i Darfur i Sudan, shia-minoriteten i Saudi-Arabia, jødenes flukt fra arabiske land, jødenes historie i noen arabiske land og mye mer. Vi viser også til hjemmesidene til Åpne dører og Norsk Misjon i Øst.

Sende flyktninger tilbake
Dersom jeg foreslår at Norge de nærmeste år skal sende alle flyktninger tilbake dit de kom fra, ville det bli et ramaskrik. La oss ganske kort si det slik: Forslaget ville ikke være særlig humant.

Akkurat det vil Mellomkirkelig råd gjøre med jødene i Israel. Ca. halvparten av jødene i Israel har bakgrunn i muslimske land. De fleste forlot det arabiske landet som rene flyktninger, med minimalt med eiendeler og mange ble direkte fordrevet. Men de skal altså tilbake til sin tidligere status som minoritet i det samme området.
Mellomkirkelig råd ville nok ikke gjøre noe slikt med noen andre enn jøder.

Konklusjon
Mellomkirkelig råd, SV, Norsk Folkehjelp og mange andre ønsker å avvikle Israel som en stat med jødisk flertall. De vil gi Palestina-flyktningene fra 1948 en ”rett til å vende tilbake” som de selv ikke gir noen andre flyktninger fra mer enn 40 år tilbake.

Om man forstår hva dette innebærer og likevel går inn for det, vil jeg si at dette er rent jødehat.

 

DEL
Forrige artikkelKontroll av varer til Gaza-stripen nødvendig
Neste artikkelErdogan: – Israel må betale for bording
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no