Den norske kirken skjerper sin fiendtlige front mot den jødiske staten

Ny uttalelse fra Mellomkirkelig råd gir full støtte til palestinsk krav som vil ødelegge Israel og advarer mot «jødisk stat».

Mellomkirkelig råd. (Foto: Kirken.no)
Mellomkirkelig råd. (Foto: Kirken.no)

Mellomkirkelig råd (MR) for Den norske kirke vedtok 23. november uttalelsen «Håp og handling for rettferdig fred i Palestina og Israel». Uttalelsen ble publisert på forsiden av kirken.no 30. november. I rådet sitter flere biskoper og andre fremstående ledere i Den norske kirke. Generalsekretær er Berit Hagen Agøy. I utenrikspolitiske saker regnes MR for å være Den norske kirkes fremste stemme.

 

Støtter krav som hindrer fred

MR bekrefter nå med tydeligere ord enn noen gang tidligere hva MIFF har påpekt de siste mange årene: Mellomkirkelig råd går inn for å avvikle Israel, skrev MIFF allerede i 2010.

«Mellomkirkelig råd vil anerkjenne palestinske flyktningers rett til retur. Hvorledes returen skal skje, vil måtte være en del av fredsforhandling,» erklærer MR nå.

Personer som ivrer for Israels rett etter folkeretten til hele Judea og Samaria vil kirkelederne i MR avvise som ekstremister, det vil hindre opprettelsen av arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57 på Vestbredden hvis en slik rett realiseres. De ser ikke, på sin side, hvor ekstremt det er å støtte «rett til retur» for den eneste flyktninggruppen i verden som vil ødelegge verdens eneste jødiske stat! Mellomkirkelig råd kjemper ikke for returrett for andre flyktninggrupper fra tiårene etter andre verdenskrig, kun den som kan demografisk true jødenes stat. Folkeretten er klar: Flyktninger har ingen allmenn rett til å vende tilbake, og etter alle vanlige regler har palestinerne mistet en slik rett for lenge siden.

Det hjelper lite å «fastholde israeleres rett til å leve i sikkerhet innenfor Israels internasjonalt anerkjente grenser», når man støtter politikk som radikalt vil endre befolkningssammensetningen innenfor disse grensene.

 

Vil ha jødisk stat bort

Det er stadig mer tydelig at det er den jødiske karakteren til Israel som plager styret i MR. Når de argumenterer for «rett til retur» viser de til en ikke-bindende resolusjon fra FNs generalforsamling fra desember 1948, men samtidig ser de ut til å overse fullstendig en resolusjon som ble vedtatt ett år tidligere. FNs resolusjon 181 (delingsplanen fra november 1947) nevner «jødisk stat» 30 ganger, men hva skriver MR 70 år senere: De vil «advare mot en utvikling i Israel mot en «jødisk stat», da dette vil kunne forsterke diskriminering og segregering».

FN-resolusjoner er MR-ledernes Bibel. Men når FN har gitt støtte til å opprette Israel som en jødisk stat, advarer de mot det! Når Israel søker anerkjennelse som en «jødisk stat» 70 år etter delingsplanen, så er det ikke for å «forsterke diskriminering og segregering», men få med palestinerne på en reell deling i to stater for to folk.

MR hevder de «tar klart avstand fra enhver form for antisemittisme». De glemmer at den offisielle arbeidsdefinisjonen på antisemittisme, som også norske myndigheter har sluttet seg til, inkluderer:

«Benekting av det jødiske folks rett til selvbestemmelse, for eksempel ved å hevde at staten Israels eksistens er rasistisk.

Bruk av doble standarder ved å stille krav til staten Israel som ikke stilles til andre demokratiske stater.»

 

Vil svekke det jødiske folkets suverenitet i Jerusalem

MR vil fjerne Israels suverenitet over Jerusalem. De vil «arbeide for at Jerusalem anerkjennes som en by for tre religioner og to nasjoner, og at tilgangen til de hellige stedene er trygg og tilgjengelig for både jøder, kristne og muslimer.»

MR burde vite at jøder, kristne og muslimer har hatt tilgang til sine hellige steder etter 1967, og at det er israelsk suverenitet i byen som har sikret dette. Jerusalem har aldri vært en arabisk eller palestinsk hovedstad, men det jødiske folkets sentrum på jorden i tre tusen år.

 

MR og «gudgitt rett til land»

MR vil «avvise enhver tolkning av Bibelen eller kristen tro som forkynner en gudgitt rett til land på bekostning av andre». MIFF, som er en religiøs nøytral organisasjon, har ingen oppskrift på hvordan Bibelen skal tolkes. Men etter flere hundre år som minoritet i Europa og arabiske land, blir jødene fortsatt behandlet som fremmede. Det sier alt om behovet for en jødisk stat. Det ørlille området som Israel består av (ca. 1/15 av Norge, mindre enn 0,2 % av det arabiske området) er det som det jødiske folket har fått igjen etter å være fordrevet fra den arabiske verden og et stort antall land. Da har de rett til å beholde sitt land. Det trenger man verken være teolog eller gud for å forstå.

Over hele Midtøsten, og også store deler av resten av verden, er det folkeslag som tenker at de har en gudgitt rett til land. Ikke minst står dette sterkt blant Israels muslimske naboer. Jødene vil svært lite ønske å bli prøvekaniner for et prosjekt der de kommer tilbake under muslimsk dominans. De ser jo at de arabiske statene i Nord-Afrika og Midtøsten ikke fungerer som lysende eksempel på multireligiøse og multietniske stater. Kanskje MR først skal få sine visjoner til å fungere i et av de 22 arabiske eller et av de 57 muslimske landene, før de trer sine «løsninger» ned over den eneste jødiske staten i verden?

MR hevder de har en «tro» som «kaller oss til å stå på de undertryktes side». Hadde teologene i MR erkjent jødenes årtusenlange undertrykkelseshistorie i Europa og arabiske land, ville de ikke advart mot en jødisk stat, men støttet den helhjertet.

 

MRs politiske krav til den norske regjeringen

MR vil «arbeide for at norske myndigheter anerkjenner Palestina som stat, i tråd med det politiske målet om en tostatsløsning, bygd på demokratiske prinsipper og respekt for internasjonal rett». En ensidig norsk anerkjennelse vil ikke løse noe, det vil undergrave folkeretten og Oslo-avtalene og åpne nye, sannsynligvis mer blodige, kapittel i historien. Heldigvis forstår den norske regjeringen dette.

MR vil «be norske myndigheter støtte sivilsamfunnsaktører i Palestina og Israel som kjemper for en rettferdig fred og for alle menneskers like rettigheter». Flotte ord og sikkert velmenende, men «rettferdig fred» og «like rettigheter» er palestinsk kristnes honnørord som de skjuler sin anti-zionisme bak. «Rettferdig fred» betyr blant annet at millioner av etterkommere av 1948-flyktninger skal kunne flytte inn i Israel, slik at verdens eneste jødiske stat forsvinner.

MR vil «fraråde økonomisk støtte til okkupasjonen og ulovlige bosettinger, gjennom for eksempel handel, investeringer, turisttjenester osv.»

På ny ser vi MRs dobbeltstandard mot Israel i fri utfoldelse. Det finnes en mengde omstridte områder i verden, hvor det også pågår bosetning, hvor MR ikke engasjerer seg i boikottkamp. Det er ingenting i folkeretten som forbyr handel med varer produsert i okkuperte områder.

 

MR forholder seg ikke til fakta om bosetninger

MR: «2017, året som markerer 100 år siden Balfour-erklæringen og 50 år med okkupasjon av Palestina, ble også året da Israel startet byggingen av nye bosettinger for første gang på over to tiår, initiert av den israelske regjeringen.»

Israel erobret ikke «Palestina» i en lovlig forsvarskrig i 1967. De erobret Vestbredden fra Jordan og Gaza-stripen fra Egypt. Palestinerne har aldri vært nærmere å få sin egen stat enn etter 50 år med israelsk kontroll.

I årevis har MR kritisert Israel for å bygge nye bosetninger. Det er bra at MR nå innrømmer at den israelske regjeringen ikke har bygd nye bosetninger de siste 20 årene. Til tross for 50 år med utbygging av israelske bosetninger er ikke arealet som bosetningene legger bånd på større enn 3 (tre!) prosent (ifølge Fagforbundet og Norsk Folkehjelp) eller 2,7 prosent (ifølge NRK). De siste 20 årene er det ikke etablert noen større nye bosetninger, og antallet boliger bygd i bosetninger har vært mye lavere under Netanyahus siste statsministerperioder enn under Oslo-prosessen på 1990-tallet. Slike tall passer det ikke for MR å nevne. I stedet for skriver de:

MR: «Bygging av bosettinger er i strid med internasjonal rett og fører til en stadig forverret menneskerettighetssituasjon for palestinere på Vestbredden og i Øst-Jerusalem og gjør at målet om en tostatsløsning virker stadig fjernere fra realitetene på bakken.»

Israel og flere internasjonale folkerettseksperter avviser at bosetningene er i strid med internasjonal rett. Et stort antall palestinere har sitt levebrød av arbeid i bosetninger. Det er umulig å hevde at fakta på bakken hindrer en løsning med to stater for to folk, skrev den venstreorienterte israeleren Shaul Arieli i Ha’aretz for mindre enn ett år siden. Og han begrunnet det grundig med tall. MR ser generelt ikke ut til å være interessert i tall som opplyser fakta i saken.

 

MR mener Hamas bidrar til håp

MR: «Avtalen mellom Hamas og Fatah som ble signert i oktober i år, er et håpstegn for den hardt prøvde befolkningen.»

Ironialarm: Veldig håpefullt for palestinerne at en organisasjon som hyller terrorister, oppmuntrer til vold, utbetaler store belønninger til dømte terrorister og som avviser Israel som en jødisk stat finner sammen med en annen organisasjon som hyller terrorister, oppmuntrer til vold og sier de vil kjempe til hele Israel er borte finner sammen.

MR beskriver situasjonen for palestinerne som om den er «på randen av et katastrofalt sammenbrudd». De nevner å glemme at økonomien i de palestinske områdene vokser raskt og at palestinerne er på mottakssiden av verdens mest velsmurte hjelpeapparat. Ingen andre folkegrupper i verden – selv om deres levekår er mye, mye verre – får tilsvarende bistand per innbygger enn palestinerne.

MR vil «kreve at Israels og Egypts blokader av Gaza oppheves».

Det er riktig at Egypt har blokade av Gaza, men Israel slipper gjennom varer etter sikkerhetskontroll. Er det denne kontrollen MR vil fjerne?

MR prøver seg i et tilfelle på litt kritikk også av palestinsk side. MR vil «fastholde palestinske selvstyremyndigheters ansvar for å respektere alle innbyggeres menneskerettigheter». Det er vakkert å klamre seg til.

Les MIFFs åpne brev til Kirken fra 2011.


Hvis du har lest helt hit, forstår du at det trenges motkrefter mot Den norske kirkes fiendskap mot Israel. Bli medlem av MIFF nå! Gi en gave til vårt informasjonsarbeid med Vipps til 39881 eller med SMS i skjemaet under.

DEL
Forrige artikkelUng mann stukket til døde
Neste artikkelStorstilt politijakt etter knivterrorist
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF.
Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet.
Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.