Kirkedokument: «Israel har mange fellestrekk med en apartheidstat»

Mellomkirkelig råd ønsker å revitalisere dialog med norske jøder, men gjengir samtidig anklager som «er antisemittiske og bidrar til et klima som er fiendtlig mot mange jøder», ifølge demokratiske Kongress-medlemmer.
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd. (Foto: Kirken, Wikimedia Commons)
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd. (Foto: Kirken, Wikimedia Commons)
 Etter valget 13. september 2021 får Norge det mest anti-israelske Stortinget noensinne. 
 For å fremme Israels sak ➡️ klikk her for å bli medlem i Med Israel for fred (MIFF) nå ⬅️

28. april vedtok Mellomkirkelig råd (MKR) i Den norske kirke et oppdatert strategi- og posisjonsdokument for deres «engasjement for rettferdig fred i Palestina og Israel 2021–2023».

La oss begynne med det positive. MKR skriver at de vil «forstå og formidle ulike religiøse perspektiver og sette seg inn i situasjonen for både jøder, kristne og muslimer i Israel og Palestina». De vil også «revitalisere dialogen med Det Mosaiske Trossamfund og gjennomføre felles studiereise». MKR vil «bekjempe alle utslag av antisemittisme og hat mot jøder» og de skriver at kirken har «gjennom sin opprinnelse og historie en særskilt tilknytning til det jødiske folk. I dag må det innebære et oppgjør med kirkens egen antijødiske arv og en nyorientering som positivt ivaretar og utvikler denne tilknytningen.»

Til tross for alle fine ord, fortsetter resten av dokumentet å være sterkt anti-Israel. Den norske kirken skjerper sin fiendtlige front mot den jødiske staten, skrev MIFF om forrige strategidokument fra 2017. Nå blir det verre. Det topper seg i oppfordring til boikott av israelske bosetninger og gjengivelse av anklager, som MKR mener «mange roper et varsko om», at Israel «nå har mange fellestrekk med en apartheidstat». Senest i mai 2021 slo demokratiske Kongress-medlemmer i USA fast at apartheid-anklager mot Israel «er antisemittiske og at de bidrar til et klima som er fiendtlig mot mange jøder». Det tok ikke lang tid før kirkens antijødiske arv viste seg fram på ny, og dette er på ingen måte noen invitt til å revitalisere dialog med norske jøder.

De politiske vurderingene til MKR er skrikende ensidige. Ordet okkupasjon er nevnt 24 ganger i dokumentet, Hamas og Fatah er nevnt kun 1 gang – da for å fortelle at de er splittet. MKR «anser at okkupasjonen er det største hinderet for fred». Kirkens utenrikspolitiske eksperter forteller ikke at Israel har avsluttet okkupasjonen av Gaza og at det førte til at området ble overtatt av en nazi-inspirert, islamistisk terrororganisasjon. Israel avsluttet langt på vei administrasjonen av palestinske byer på Vestbredden på 1990-tallet. De palestinske myndighetene som overtok kontrollen har foreløpig kvittert med en dødelige intifada som drepte over tusen israelere, et skolesystem som fremmer jihad og antisemittisme og et økonomisk belønningssystem for terrorister. Det største hinderet for fred forblir at de palestinske politiske bevegelsene ikke vil godta å være nabo til en jødisk stat. Derfor har de avvist tilbudet om en egen palestinsk stat ved siden av Israel gang på gang.

MKR mener løsningen på Israel-Palestina-konflikten «finnes gjennom politiske forhandlinger mellom partene, ut fra de spilleregler FN har gitt verdenssamfunnet». Det er uklart hvilke spilleregler FN har gitt eller kan gi. MKR har tydeligvis ikke tatt innover seg at de fleste FN-organer er kontrollert av stater som ikke er demokratiske og som automatisk kaster seg på fordømmelser av den jødiske staten, mens de lukker øynene for enorme menneskerettighetsbrudd i andre land. FN er et system der stemmer selges til høystbydende og statene søker sine egne interesser. Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap, skriver at det er «viktig å være uhyre kritisk til FN-initiativer». Her burde Den norske kirke gått foran med et godt eksempel, i stedet for å være FN-fundamentalister. MKRs ensidige demonisering av den jødiske staten er et av de beste bevis på at de er FNs trofaste disipler. Vi kommer neppe til å få se DNKs strategidokument for å stanse menneskerettighetsbrudd i Kina eller et 13 siders kirkelig dokument med støtte til stemmerettigheter for innbyggerne i Puerto Rico. Hva med kurderne som er under bombeangrep av Tyrkia? Hva med et kirkelig dokument som støtter alle de utsatte kristne gruppene i den arabiske verden?

«MKR betrakter både Israel og Palestina som sekulære statsdannelser, med samme krav til demokrati og ivaretakelse av internasjonal rett som andre stater.» MKR overser at palestinske selvstyremyndigheter har «prinsippene for islamsk sharia som en hovedkilde for lovgivningen» (PA Basic Law).

«MKR etterstreber at våre politiske synspunkter samsvarer med hvordan våre nærmeste partnere vurderer situasjonen.» MKRs nærmeste partner er Den lutherske kirken i Jordan og Det hellige land. I stedet for å være uavhengig binder MKR seg til ledere av et knøttlite trossamfunn (2500 medlemmer). Dessverre kjemper disse lederne for «rett til å vende tilbake», noe som er kodeord for å flytte minst syv millioner palestinere inn i Israel slik at verdens eneste jødiske stat forsvinner. MKR uttrykker sin støtte for det samme ekstreme målet. «MKR anerkjenner de palestinske flyktningers rett til retur, men hvorledes dette skal skje, eller kompenseres, må avklares mellom partene gjennom forhandlinger.» De jødiske flyktningene fra arabiske land hopper MKR elegant bukk over.

MKR tåkelegger fullstendig at forfølgelse og intoleranse fra deler av den muslimske flertallsbefolkningen har redusert antallet og andelen kristne i Midtøsten dramatisk de siste tiårene. Hos MKR heter det: «Antall kristne i det som en gang var kirkens kjerneområde, synker faretruende på grunn av emigrasjon og demografiske forhold. (…) Politisk og sosial stabilitet, utdannings- og arbeidstilbud og mulighet for å delta i sivilsamfunnet og demokratiske strukturer på lik linje med flertallsbefolkningen, er avgjørende faktorer for at de kristne blir værende.» MKR unnlater å påpeke at de kristne får disse mulighetene i Israel, men ikke i de arabiske landene og PA.

Les MIFFs åpne brev til Kirken fra 2011.

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Forrige artikkelHva du ikke blir fortalt om barna som døde under Gaza-krigen
Neste artikkelHan er Israels nyvalgte president
Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i Med Israel for fred (MIFF). Myrland ble i 2020 kåret av The Algemeiner «topp hundre personer som positivt påvirket jødisk liv» og av Jewish News Syndicates «40 mest innflytelsesrike talsmenn for Israel i sosiale medier». Myrland utviklet nettstedet miff.no på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.

Ingen artikler å vise