Damour-massakren i 1976

I dag er det 38 år siden PLO-styrker massakrerte hundrevis av sivile i den kristne libanesiske landsbyen Damour i Libanon. Det er en av mange massakrer i Libanon som ikke blir repetert på NRK.

Palestinsk militsmann i Libanon på 1970-tallet. (Illustrasjonsbilde fra minneside om Damour-massakren på Facebook)
Palestinsk militsmann i Libanon på 1970-tallet. (Illustrasjonsbilde fra minneside om Damour-massakren på Facebook)
 
Støtter DU det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland? Klikk her for å bli medlem av MIFF fra kun kr. 4,- per uke

Fra 1975 til 1990 var det borgerkrig i Libanon. Antall drepte i krigen var omkring 120.000, ifølge Wikipedia. 76.000 er fremdeles internt fordrevne. Og nesten en million libanesere forlot Libanon som et resultat av krigen. Libanon er et enda mindre land enn Israel, 10.452 kvadratkilometer, med vel 4 millioner innbyggere.

I dag skal vi konsentrere oss spesielt om massakren i Damour siden den skjedde 20. januar 1976. Damour var en kristen by ved hovedveien i sør for Beirut. Byen ble angrepet av avdelinger fra PLO, organisasjonen som i verdens øyne representerte palestinerne og som Yasser Arafat ledet, i allianse med Libanese National Movement (LNM) og en rekke andre palestinske og libanesiske grupper. Det er meldt at også folk fra Syria, Jordan, Libya, Iran, Pakistan og Afghanistan deltok.

En av de kristnes militser, falangistene, hadde base i blant annet Damour. De hadde blokkert hovedveien. To dager tidligere, altså 18. januar 1976, hadde falangister massakrert et stort antall muslimer i Karantina. Tallene varierer fra 300 til 1.500 drepte.

PLO-avdelingene inntok Damour. Først ble tyve falangist-soldater henrettet. Så ble sivile stilt opp mot en mur og meiet ned med maskingevær. Ingen som ikke klarte å flykte fra byen, overlevde. Anslagsvis 582 sivile ble drept.

Et øyevitne, en prest, beskriver hva som skjedde. Angrepet fant sted fra fjellet bak byen. De kom i tusenvis og ropte “Allahu Akbar”. “La oss angripe dem, la oss gi Muhammed et holocaust.” De slaktet alle de møtte, menn, kvinner og barn.

Etter ei tid lot PLO palestinere flytte inn i Damour. Da Israel okkuperte Sør-Libanon i 1982, lot de de opprinnelige innbyggerne komme tilbake.

- Artikkelteksten fortsetter under annonsen -

 

Sabra og Shatilla

Den falangistgruppen som utførte massakrene i Sabra og Shatilla i 1982 (dem som Sharon er blitt knyttet til), kalte seg for Damour-brigaden. Etter en blodig borgerkrig var det mye å hevne, og massakren i Damour var en del av det.

Foranstående bygger mest på en artikkel i Wikipedia.

 

Egne kommentarer

Daværende forsvarsminister i Israel, Ariel Sharon, ble altså i 1982 avsatt fra stillingen fordi han ikke forutså hva som kunne skje og traff nødvendige tiltak. Denne straffen er den eneste noen har fått av noe offisiell rettsapparat i saken. Ingen som bodde i Libanon, er straffet for denne massakren og vel heller ikke for noen andre massakrer, inkludert Damour.

Ariel Sharon burde ha forutsett hva som kunne skje, mente den israelske Kahan-kommisjonen. Men israelere har en unnskyldning for ikke å vite som innbyggerne i andre land ikke har: Israelske journalister hadde ikke adgang til Libanon (og andre arabiske land), så israelerne fikk nok sin informasjon nesten bare fra de kristne gruppene som på det tidspunktet framstod som allierte. De fikk i mindre grad møte synspunktene til dem som stengte deres journalister ute.

Yasser Arafat var øverste leder for PLO-styrkene som gjennomførte massakren i Damour i 1976. Ingen NRK-journalister snakket om Arafats ansvar for massakrer og krigsforbrytelser da han døde i november 2004.

Relatert artikkel:

Hvordan massakrer blir utnyttet i jødehatets tjeneste

Libaneseren som ledet Sabra og Shatilla-massakren ble senere medlem av Libanons parlament. Ingen av gjerningsmennene ble straffet. Det er ingen opptatt av, når man bare kan fordømme en israelsk leder som kanskje kan kritiseres for ikke å ha stanset drapene raskt nok.

 

Forrige artikkelJens Jorde i MIFF Stavanger: Israels teknologi
Neste artikkelAustralia vil ikke forhåndsdømme bosetningene
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -