Gjennom årtier har den arabiske verden gjennom sitt sterke propaganda-apparat fortegnet virkeligheten dit hen at det er det lille landet Israel som er den store stygge ulven i Midtøsten. Til tross for over 10.000 alvorlige terroranslag mot jødestaten gjennom ca. 50 år, har Arafat og hans likemenn klart å snu fakta dit hen at det er Israel som undertrykker, plager, dreper og terroriserer de såkalte palestinerne.
De som kjenner til historien og har noe perspektiv i dette, vet at virkeligheten er en langt annen enn de løgner som hyppig blir spydd ut gjennom de fleste media og politikere. Man kan ikke se forskjell på et overlagt drap – en terrorist og snikskytter som i bakhold sikter seg inn på og myrder helt tilfeldige, uskyldige jøder og de israelske soldatenes nedkjemping av denne typen terror.
På tekst-TV står det ofte: En israeler og èn palestiner drept. For en vanlig leser ser det ut for at det er omtrent like motiver. Men det er himmelvid forskjell – som dag og natt. I de alle fleste tilfellene er israelerne falt i bakhold og myrdet med kaldt blod av arabiske aktivister – altså terrorister og mordere. Når jødene forsøker å stanse snikmorderne og andre potensielle terrorister, ofte tatt på fersk gjerning med våpen, ammunisjon og sprengstoff, blir dette svært ofte fremstilt som barbariske overgrep når inntrengerne blir drept. Man fokuserer med bestyrtelse på Israels mange velbegrunnete mottiltak, som dessverre ofte ender med døden for steinkastere, bombekastere, snikskyttere, selvmordsbombere, knivstikkere og andre typer terrorister. Alle aktivister som angriper israelske sivile, har som mål å myrde dem – altså drepe for å drepe. Når soldatene angripes er det enten for å drepe eller provosere dem. Men disse slue og hatefulle angrep tar man svært så lett på.
Andre udåder begått av arabiske islamister, som f.eks. i Algerie, hvor ca. 100.000 mennesker er blitt slaktet og massakrert i løpet av de senere år, bryr man seg nesten ikke med. Det er bare når Israel kan lastes for volden, at man viser slik en «rørende» omsorg for araberne. Da renner krokodilletårene. Hvilket hykleri !!!
I sin allminnelighet fremstilles de israelske soldatenes mottiltak som den virkelige volden, og palestinernes myrderier og grusomheter går omtrent fri. Har dere ikke registrert nå i løpet av de 4-5 månedene oppstanden har pågått hvor ofte Hamas, Islamsk Jihad, ja endog Arafats egen fraksjon Fatah-organisasjonen og andre nye militante PLO-grupper har oppfordret til drap, terror og krig mot Israel og jødene ? Sågar mange palestinske skolebarn lærer å hate og drepe jødene. De har egne skolebøker, utgitt av PA-selvstyremyndigheter, som gir barn og ungdom grundig opplæring i hvordan Israel og jødene skal bekjempes med alle midler.
Likevel står erfarne polikere, fagorganisjasjonsmenn (noen av dem betenker seg ikke for å banne på TV) og andre og uttrykker sin avsky mot Israel fordi landet gjør det som et hvert land, ikke bare har rett til, men absolutt plikt til å beskytte sine egne innbyggere (inkl. arabere). Den samme blodige urett som ble begått mot jødene under nazistene, begås nå igjen mot jødene.
Mange har en svært så nedlatende holdning til Ariel Sharon. Men han er en av de bedre lederne i Israel som (vi håper) ikke gir etter for press fra en hel verden om å gi jødenes eneste hovedstad, Jerusalem, og jødisk kjerneland, Judea og Samaria (Vestbredden) over til en fiende som har som sitt høyeste mål og utradere hele jødestaten.
