Det første helteportrettet ble sendt den 17.10 og handlet om 13 år gamle Ahmed fra Betlehem. Det andre ble sendt den 19.11. Det handlet om 14 år gamle Makhmoud fra Ramallah. Det første var laget av Tore Moland (Sunnanå var i Sjarm el Sjeik). Det andre var laget av den svenske journalisten Henrik Samuelson med kommentarer lest av Sunnanå.
Ahmeds helteportrett
Tore Molands helteportrett av steinkaster-demonstranten Ahmed (13) begynner med en begravelse i Betlehem. En av Ahmeds jevnaldrende intifada-kamerater er blitt begravet. Reportasjen fortsetter med et hjemmebesøk hos Ahmed og moren hans. Moren sier at det er vanskelig, men mener likevel at man må være villig til å ofre en sønn.
Sønner som dør, er «hele folkets sønn». «For alle palestinske kvinner er det tungt å miste en sønn, men det er med glede vi ofrer dem for Al Aqsa-moskéen og Palestina.» (Grøss!) Tore Moland innrømmer at han tror mødre flest vil ha vanskelig for å forstå noen som uttaler seg slik og tillater sønner å kaste stein på menn med gevær.
Midt under opptaket blir det plutselig skyting i nabolaget. Etter en avbrytelse fortsetter Ahmeds mor å forklare hvor riktig det er av henne å ofre sønnen. Ahmed selv forklarer at han kaster stein for å forsvare landet sitt. Så får moren en tredje sjanse til å forklare det uforklarlige.
Som man forstår, er reportasjen fullstendig uten balanse. NRK gjør ikke noe forsøk på å hente inn motsatte synspunkter. NRK snakker ikke med slike palestinske kvinneorganisasjoner som for eksempel «Kvinneunionen i Tulkarm». De sender Arafat en skarpe protest-resolusjon og ba ham «stoppe bruken av barna våre som kanon-fór».
«Barna våre sendes ut på veiene for å stå ansikt til ansikt med tungt væpnede israelske soldater. Selvstyremyndigheten må få slutt på dette. Vi ber Dem innstendig om å instruere politistyrkene om å slutte å sende uskyldige barn i døden.» (Kilde: USA Today, 08.12.00).
Makhmouds helteportrett
Den 19.11. er turen kommet til Makhmouds helteportrett. Sunnanå: «Det var en av disse blodige ettermiddagene i Ramallah på den okkuperte delen av Vestbredden at min svenske kollega Henrik Samuelson så ham og fikk ham bragt i sikkerhet da skytingen fra de israelske soldatene med gummibelagte stålkuler ble for ille.» (Bilde: folkemasse, masse røyk, arabisk gutt med grønt sjal foran ansiktet).
«Det velsmurte israelske propagandamaskineriet forteller oss at det er Arafat som skyver Makhmoud og hans jevnaldrende foran seg i et blodig krigs- og forhandlingsspill.» Makhmoud intervjues og sier blant annet at ingen skyver ham foran seg, at han vil ha våpen for å drepe alle israelere, at han vil bli lege når han blir stor og at barnesoldatene bare kaster stein, mens israelerne skyter med skarpt.
Om Makhmouds helteportrett må man i alle fall kunne si at det er meget «velsmurt» proarabisk propaganda. Dessuten er det fullstendig uten balanse. Makhmoud glemmer at barnesoldatene også kaster brannbomber. Sammen med dem står det dessuten daglig voksne som skyter med skarpt. Det fortier NRK. NRK stiller ikke Makhmoud så mye som et eneste vanskelig spørsmål.
Straks etter Makhmouds helteportrett gjør Dagsrevyen forøvrig et slags balanse-lignende grep. Man «balanserer» Makhmoud-reportasje med et langt innslag om jødiske setler-barn i en skolebuss. Men balanse skaper man likevel ikke. For NRK reiser ikke så mye som en eneste kritisk innvending mot Makhmouds virksomhet. Derimot er reportasjen om de jødiske bosetter-barna full av polemikk mot jødiske bosettere. (Se artikkel om Kfar Darom-bomben).
Helteportrettenes utspring
Begge disse helteportrettene springer utvisomt ut av den legenden som ble skapt av TV-filmen om 12 år gamle Muhammed al Dura. Han ble skutt allerede den 30.09. under skyting og steinkasting mot 13 israelske kontrollpost-soldater ved Netsarim.
Muhammed og faren hans ble skutt av araberne fordi faren (på anmodning fra moren) kom og ville hente gutten bort fra gutteflokken som kastet stein sammen med skytende militssoldater. Slikt forræderi begår man ikke ustraffet mot Arafats militser. Etter henrettelsen fikk mediene hele verden til å tro på propaganda-påstanden om at det var israelske kuler som drepte gutten. Samtidig gjorde man Muhammed til arabisk helt. De to helteportrettene i NRK er deretter mønstergyldige uttrykk for samme arabiske helte-ideologi.
Tore Molands helteportrett av steinkaster-demonstranten Ahmed (13) begynner med en begravelse i Betlehem. En av Ahmeds jevnaldrende intifada-kamerater er blitt begravet. Reportasjen fortsetter med et hjemmebesøk hos Ahmed og moren hans. Moren sier at det er vanskelig, men mener likevel at man må være villig til å ofre en sønn. Sønner som dør, er «hele folkets sønn». «For alle palestinske kvinner er det tungt å miste en sønn, men det er med glede vi ofrer dem for Al Aqsa-moskéen og Palestina.» (Grøss!) Tore Moland innrømmer at han tror mødre flest vil ha vanskelig for å forstå noen som uttaler seg slik og tillater sønner å kaste stein på menn med gevær.
Midt under opptaket blir det plutselig skyting i nabolaget. Etter en avbrytelse fortsetter Ahmeds mor å forklare hvor riktig det er av henne å ofre sønnen. Ahmed selv forklarer at han kaster stein for å forsvare landet sitt. Så får moren en tredje sjanse til å forklare det uforklarlige.
Som man forstår, er reportasjen fullstendig uten balanse. NRK gjør ikke noe forsøk på å hente inn motsatte synspunkter. NRK snakker ikke med slike palestinske kvinneorganisasjoner som for eksempel «Kvinneunionen i Tulkarm». De sender Arafat en skarpe protest-resolusjon og ba ham «stoppe bruken av barna våre som kanon-fór». «Barna våre sendes ut på veiene for å stå ansikt til ansikt med tungt væpnede israelske soldater. Selvstyremyndigheten må få slutt på dette. Vi ber Dem innstendig om å instruere politistyrkene om å slutte å sende uskyldige barn i døden.» (Kilde: USA Today, 08.12.00).
