Aviskrig i Israel

Gratisavisen Israel Hayom får stadig flere lesere, mens opplaget til betalingsavisene stuper. "Vi glemmer aldri at vi er israelere," er forklaringen til en journalist i Israel Hayom.

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

I år 2000 leste 50,7 prosent av befolkningen i Israel avisa Yedioth Aharonoth. I 2007 var tallet sunket til 38,4 prosent. Det vil si at avisen mistet 24 prosent av leserne sine.

Ma’ariv var også en stor avis, som ble lest av 27,1 prosent. I 2007 var tallet sunket til 17 prosent. Det er en nedgang på hele 40 prosent.

Ha’aretz, som representerer ytre venstre i Israel, har ikke vært særlig stor. Det virker bare slik fordi den siteres i Europa langt mer enn størrelsen i Israel skulle tilsi. Dem gikk ned fra 8,9 prosent til 7,4 prosent. Det er en nedgang på nesten 17 prosent.

 

Utbredelse nå

Ifølge Wikipedia er utbredelsen av de største avisene i Israel slik:

Israel Hayom 39,2 prosent, Yedioth Aharonoth 37 prosent, Ma’ariv 12,1 prosent og Ha’aretz 5,8 prosent. Dette er tallene for hverdager.

 

Israel Hayom

Når vi nevner året 2007, har det en bestemt grunn. Dette året ble gratisavisen Israel Hayom startet. Den er etter hvert blitt Israels mest leste avis. Den har solide artikler. Blant dem som skriver, er det en overvekt av folk fra høyresida. De andre store avisene heller mer mot venstre.

Vår kilde er ikke nøytral. Det er Gonen Ginat, som arbeider i Israel Hayom. Han svarer på anklager om at det skyldes hans avis – ikke minst den omstendigheten at den er gratis – at de andre avisene går dårlig. Nedgangen for disse avisene har fortsatt etter at Israel Hayom ble opprettet. Men Israel Hayom har fått så stor leserkrets at totalt sett er det oppgang for papiraviser.

På anklagen om at gratisavisen Israel Hayom har ødelagt for papiravisene, har Gonen følgende svar:

a) Som vi har sett, falt disse avisene ganske sterkt før Israel Hayom startet opp. Problemet må altså være eldre enn Israel Hayom.

b) Også Yedioth Aharonoth laget en gratis-avis, 24 minutes. Den var stort sett fylt med sladderstoff. Avisen ble ingen suksess. Selv om den altså var gratis, ble den ganske snart nedlagt. For øvrig deler Yediot ut anslagsvis over 100.000 aviser gratis hver dag.

b) Det gjelder ikke minst at folk var lei av den stadige nedrakkinga av høyresiden i Israel, og også av Israel selv. Ginat nevner et eksempel han mener er typisk. Det var ferskt da han skrev sin artikkel.

Det kom en melding om at arbeidsledigheten i Israel hadde gått opp. Og i tråd med sin linje kjørte Yedioth Aharonoth det stort opp på forsida som dagens toppsak. I løpet av noen dager ble det klart at meldingen var feil. Ledigheten hadde gått ned. Men denne meldingen, som kan tolkes som positiv for Netanyahu-regjeringen, ble ikke slått stort opp. Den ble faktisk ikke nevnt i det hele tatt, verken i Yediot eller Ma’ariv. Så de som får nyhetene derfra, tror at ledigheten stiger.

Den slags journalistikk er israelerne lei av, mener Ginat.

Det er nå forslag om å legge ned Ma’ariv som daglig papiravis. Det skal komme noe ukentlig, og man skal kunne lese den (på hebraisk) på internett. Også Yediot sliter.

Hovedgrunnen til at Israel Hayom har suksess, skriver Ginat, er: “Vi glemmer aldri at vi er israelere.” Som eksemplet ovenfor viser, trenger det ikke bety at informasjonen blir verken mindre korrekt eller mer ensidig.

 

Hovedkilde

En artikkel av Gonen Ginat på Israel Hayom 5. september 2012.

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Ingen artikler å vise