Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Journalist snakker ut om arbeidsforholdene i Gaza

Slike bilder av terroristene i Gaza er sjeldent eller aldri tilgjengelig for utenlandske journalister. Bildet er fra Gaza i 2008. (Illustrasjonsfoto: CC / Flickr.com)
Slike bilder av terroristene i Gaza er sjeldent eller aldri tilgjengelig for utenlandske journalister. Bildet er fra Gaza i 2008. (Illustrasjonsfoto: CC / Flickr.com)
- Enhver journalist som hevder å ha gjort sine observasjoner uten slagside, følelser eller frykt, er en løgner, sier en av journalistene som har rapportert fra Gaza til internasjonale medier under sommerens krigshandlinger. Han har opplevd å være truet på livet mens han har utført jobben.

Det er den britiske journalisten Christian Stephen som har blitt intervjuet av Jerusalem Post. Avisen har forsøkt å få i tale ti ulike journalister som har vært på jobb for internasjonale medier i Gaza i sommer, for å snakke med dem om arbeidsforholdene de har måttet operere under. Bakgrunnen for saken er at det i løpet av sommeren har kommer frem en rekke både mer og mindre veldokumenterte påstander om at Hamas skal ha truet internasjonale journalister og lagt restriksjoner på arbeidet deres. Blant de ti som ble kontaktet, var det kun Stephen som var villig til å stille til intervju.

– I Gaza vil de bare at vi skal dokumentere skadene, og ikke angrepene mot Israel, forteller han.

Mange av de ti som ble forespurt om intervju, svarte aldri på henvendelsen. Flere takket nei, selv om de fikk tilbud om å få bli presentert anonymt, og begrunnet avslaget med at de har tenkt seg tilbake til Gaza senere. Stephen forklarte at han takket ja fordi han var ferdig i Gaza, og skulle videre til Irak fra Israel.

– Der kan ikke Hamas få tak i meg, sa han.

 

– Så mange raketter bli avfyrt fra bygninger

Christian Stephen er grunnlegger av medieselskapet Freelance Society Productions, som har spesialisert seg på arbeid i fiendtlige omgivelser og konfliktområder, og leverer stoff til internasjonale medier som for eksempel The Economist. Han kommer fra London, og deler tiden sin mellom baser både der og i Jerusalem, Los Angeles og New York. De siste fire ukene har han arbeidet i Gaza by, grenseovergangen Erez, Jerusalem, og de sørisraelske byene Sderot, Netivot og Ashdod. Han har dekket konflikten fra begge sider, og tilbrakt tid med både israelske soldater og blant Hamas-folk.

I intervjuet forteller han at det ikke har vært mulig for ham å få tatt bilder av Hamas-krigere i aksjon eller av rakettavfyringsrampene de benytter.

– Jeg så en god del avfyringer av raketter mot Israel fra bygninger, men krigerne var mer eller mindre som spøkelser i rommene. Ved flere anledninger var det dessuten ikke mer igjen enn støv, knuste steiner og lik da vi kom frem til stedet vi hadde sett raketter bli avfyrt fra, sier han.

 

Truet på livet for fotografering

På spørsmål om han har blitt truet eller forsøkt skremt av noen av partene, forteller han dette:

– En kriger inne i Gaza by truet med å skyte meg i hodet hvis jeg ikke sluttet å ta bilder av en samling av parkerte biler med bagasjeplan som var dekket med presenninger. En annen ung mann i utkanten av byen viftet med en gammel pistol og skrek til meg at jeg måtte ta bilde av en død gutt som lå på bakken i nærheten av oss, under de knuste steinene fra en bygning.

– Reaksjonene er sammensatt av at de har behov for at situasjonen blir sett, men bare så lenge du kun viser skadene og ikke kampmidlene, forklarer journalisten.

 

– En farlig situasjon

Jerusalem Post spør også om han frykter represalier fra noen av partene i konflikten for det han rapporterer.

– Det er alltid en fare ved det å være et vitne i slike situasjoner. Enhver journalist som hevder å ha gjort sine observasjoner uten slagside, følelser eller frykt, er en løgner, så vel som enhver journalist som hevder å ikke ha tatt innover seg konsekvensene som kan oppstå ved at man arbeider geografisk midt i en rå nerve, svarer han, og fortsetter:

– Ærlig talt er det idioti å så mye som tenke på å klare å gjøre noen av sidene til lags. Min jobb er å reise til et sted, finne en historie som har så mye integritet som situasjonen kan tilby, og ta den med meg tilbake. Jeg er bare forpliktet overfor de menneskene som leser det jeg skriver og ser det jeg fotograferer. Resten er byråkratiske støy. Represalier fra hvilken som helst av sidene er en trussel man må forvente, men for at jeg skal kunne få gjort jobben min, er det avgjørende at jeg gjør mitt ytterste for å ganske enkelt vise det jeg ser. Jeg overlater vridningene og teaterkunsten til lenestol-diplomatene.

Stephen er også kritisk til enkelte opplevelser han har hatt blant israelerne, og nevner at noen at et minnekort med bilder ble forlangt slettet etter at han tok bilder ved utgangen av en terrortunnel fra Gaza på israelsk side, og at avhør på flyplassen ved innreise i landet tok lang tid fordi han har stempel i passet fra land som Somalia og Irak.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart