Kokkvold i Kringkastingsrådet: – Supernytt-innslag var ensidig propaganda

Kringkastingsrådets leder maner til ekstra stor vekt på balanse i nyhetsinnslag som er rettet mot barn. Han mener NRK Supernytt ikke levde opp til dette i en reportasje fra Vestbredden 2. desember. Flere klagesaker mot NRKs Midtøsten-dekning ble behandlet i dagens møte.

Kringkastingsrådets leder Per Edgar Kokkvold (til høyre) irettesatte NRK-ledelsen i dagens møte. Til venstre for Kokkvold: NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (Foto: Skjermdump fra Nrk.no)
Kringkastingsrådets leder Per Edgar Kokkvold (til høyre) irettesatte NRK-ledelsen i dagens møte. Til venstre for Kokkvold: NRKs nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. (Foto: Skjermdump fra Nrk.no)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Kringkastingsrådet behandlet i dag klager mot barnenyhetsprogrammet Supernytt, som 2. desember viste et reportasjeinnslag fra Vestbredden, der det blant annet ble påstått at israelske innbyggere på Vestbredden stadig kjører over og skyter på palestinske barn.

MIFF har tidligere omtalt Supernytt-innslaget som superpropaganda, der løgner fra en åtte år gammel jente ble stående uimotsagt.

MIFF er også blant dem som har klaget innslaget inn for Kringkastingsrådet. Her kan du lese klagen fra MIFF.

 

Kokkvold gir MIFF rett i at innslaget var propaganda

– Innslaget blir omtalt av klagere som ensidig propaganda mot Israel. Det mener jeg faktisk det var, innledet rådets leder Per Edgar Kokkvold da saken ble tatt opp torsdag ettermiddag.

– Supernytt bør være veldig forsiktige med å formidle partshistorier, og i så fall må man formidle historier fra begge sider i samme program, mente han.

– Det er ikke tvil om hvem man sitter igjen med at er helt og skurk i historien. Det er helt klart en av partene man vinner sympati med, påpekte rådsmedlem og KrFer May-Helen Molvær Grimstad.

Prosjektleder for Supernytt Frank Sivertsen forsvarte innslaget med at de først og fremst ønsket å fortelle historien til den åtte år gamle jenta i reportasjen.

– Vi vet at barn liker å få fortalt historier gjennom barn. Så prøver vi å fortelle hvordan hun har sin hverdag og sine opplevelser rundt det. Vi forteller gjennom et barns øyne samtidig som vi også forteller om konflikten som sådan. Det er ikke noen tvil om at hun opplever ukentlige problemer. Så kan man diskutere hvorfor hun opplever problemene, uttalte han.

– Hver gang vi lager saker om denne konflikten, får vi klager i etterkant fra en av sidene. Det skjer hver gang, kommenterte han også.

Saksbehandlingen endte ikke opp med noen uttalelse fra rådet.

– Jeg er glad for at Kokkvold med egne ord kalte Supernytt-innslaget for ensidig propaganda, og at dette var noe av det første han sa om den saken. Men jeg hadde håpet på en mer tydelig kritikk mot Supernytts redaksjon for at de videreformidlet helt åpenbart uriktige anklager mot Israel uten en eneste innsigelse, kommenterer nestleder i MIFFs hovedstyre, Bengt-Ove Nordgård, etter å ha hørt debatten i rådsmøtet.

 

– NRK Super fikk klare signaler

I en e-post til alle som hadde klaget inn Supernytt-innslaget, oppsummerer Kringkastingsrådets sekretær Erik Berg-Hansen saksbehandlingen slik:

”Tre medlemmer i rådet hadde ordet i løpet av diskusjonen og alle støttet langt på vei innholdet i klagebrevene. Leder Per Edgar Kokkvold mente at innslaget formidlet synet til den ene parten i konflikten mellom Israel og Palestina og at han var kritisk til tilsvaret gitt av NRK, nemlig at man tilstrebet balanse over tid i formidlingen av omstridte saker. Man kan ikke forvente at små barn har mulighet til å følge med kontinuerlig av det som NRK formidler, f.eks. om Midtøsten-konflikten, sa Kokkvold.

May-Helen Molvær Grimstad mente at reportasjen var et partsinnlegg som kunne bidra til å sementere barns antiholdninger mot Israel.

Kjersti Thorbjørnsrud stilte bl.a. spørsmål ved om NRK Supernytt i det hele tatt burde lage nyhetssaker for barn om et såpass komplisert tema.

Rådet fattet ingen egen uttalelse om saken, men ledelsen i NRK Super var til stede under møtet og fikk således med seg de klare signalene som ble gitt av Kringkastingsrådet i denne saken.”

 

Påpekte systematisk forskjellsbehandling

Videre i debatten om temaer som angikk Midtøsten-dekningen til NRK, var det mange av møtedeltakerne som påpekte hvor vanskelig oppgave de mener det er å drive med journalistikk om Midtøsten, fordi engasjementet er så stort blant nordmenn på begge sider av konflikten.

Kokkvold påpekte en generell observasjon han har gjort av NRKs dekning. Han mente å ha sett en systematisk forskjellsbehandling i hvordan voldshandlinger dekkes når ofrene er på palestinsk side kontra når de er israelere.

– Man må skildre resultatet av terroren. Det gjør man alltid når Israel er overgriperen. Men altfor ofte når man skulle skildre det motsatte, den palestinske terroren, har man hatt en tendens til i stedet å forklare den, sa Kokkvold.

– Et eksempel er synagogeterroren i november, da to palestinere angrep bedende jøder med kniver og økser. Da ble det med en gang forsøkt å forklare hvorfor dette skjedde, at det var på grunn av uroen i Jerusalem. Det kan man gjøre i neste omgang, men først må man skildre det man ser, sa den mangeårige pressegeneralen.

– Hamas omtalte dette angrepet som en heroisk handling, og delte ut godterier til barna på Vestbreden og i Gaza etter aksjonen. Da mener jeg man har en forpliktelse som journalister til å fortelle hva som skjer, før man gir seg i kast med å forklare hvorfor det skjer, fortsatte han.

 

– Jobber med å skille reportasje og kommentar

Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk ga uttrykk for at NRK hadde tatt selvkritikk fra den forrige behandlingen om Midtøsten-dekningen i Kringkastingsrådet.

– Siden da har vi jobbet med å skille reportasje- og kommentarstoff enda klarere fra hverandre, uttalte han.

– Man unngår mange klager ved å klarere skille reportasje og kommentar, konstaterte Kokkvold.

Kringkastingsrådet tok også opp tre andre saker i dagens møte som angikk Midtøsten-dekningen. To av dem gjaldt programmet Urix: Et intervju med historiker Benny Morris 25. september, som blant annet MIFF hadde klaget inn, samt et intervju med den amerikanske anti-israelske aktivisten Max Blumental 11. november. Den siste saken gjaldt en reportasje fra Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen. Rådet vedtok ikke noen samlede uttalelser om noen av disse sakene.

Her kan du se opptak av møtet.

Forrige artikkelFatah-hilsen til terrorister: ”Velsignet være deres kniver”
Neste artikkel– Helt vanvittig å sammenligne Israel med ISIL
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Tor-Bjørn Nordgaard (f. 1980) er fra mars 2016 ny redaktør av MIFFs avis Midtøsten i fokus. Nordgaard har jobbet som journalist for MIFF fra 2014. Han har bakgrunn som frilansjournalist og forfatter. Tlf. 95278159 E-post: tor-bjorn@miff.no Følg Nordgaard fra Facebook-siden https://www.facebook.com/mifftbn/
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -