Klikk her for å bli medlem nå!

Kom til Nordic Israel Congress 10.-12. mai som fortsetter i stor fellesmarkering mot Israelhatet 12. mai.

Dagbladet heier fram jødediskriminering basert på faktafeil

Skjermdump fra Dagbladet.no, lederartikkel fra 26. januar 2016.
Skjermdump fra Dagbladet.no, lederartikkel fra 26. januar 2016.
Dagbladet gjør en rekke feil når de heier fram EUs nye direktiv.

I november vedtok Det europeiske råd et direktiv for spesiell merking av varer produsert i israelske bosetninger utenfor 1967-linjene. Varene kan ikke merkes med opprinnelsesland Israel, men med «israelsk-okkupert område» eller for eksempel med «produsert i Golan (israelsk bosetning)» eller «produsert på Vestbredden (israelsk bosetning)». Palestinske produkter fra Gaza og Vestbredden skal kunne merkes med de nevnte landområder eller «produsert i Palestina».

26. januar 2016 rykket Dagbladet ut i en lederartikkel med støtte til de nye merkereglene.

Dagbladet skriver: «Folkerettslig er bosettingene ulovlige og ligger utenfor Israels anerkjente grenser. Politisk er dette et mildt pressmiddel mot Israel for å få i gang igjen de fredsforhandlingene mellom Israel og palestinerne, som Israels regjering har lagt døde.»

Israel avviser at bosetningene er ulovlige etter folkeretten. Men selv om Dagbladet skulle avvise israelske juseksperter, bør de i hvert fall holde seg til sannheten. Israel har ikke noen offisiell grense mot Vestbredden. I våpenhvileavtalen fra 1949 ble det fra arabisk side insistert på at dette ikke var en grense, men en våpenhvilelinje.

Israels regjering har holdt dørene åpne for forhandlinger med palestinerne uten forhåndsbetingelser helt siden Benjamin Netanyahu ble statsminister i 2009. Det er palestinerne som i denne perioden har nektet forhandlinger. I 2013 lot PA-president Mahmoud Abbas seg kortvarig presse til forhandlingsbordet av Obama-administrasjonen. Prisen Israel måtte betale var å løslate nesten 80 dømte terrorister. Hvem er det som trenger å presses, Israel eller palestinerne?

Forhandlingene havarerte våren 2014 etter at palestinerne, støttet av Den arabiske liga, nektet å anerkjenne Israel som en jødisk stat. «Absolutt og kategorisk avvisning til å anerkjenne Israel som en jødisk stat,» vedtok Den arabiske liga enstemmig 25. mars 2014. Å avvise jødenes rett til et nasjonalt hjemland er viktigere for palestinerne enn å få en egen suveren stat, og den staten som de selv kjemper for skal ha arabisk og muslimsk identitet, med sharia som grunnlag for lovgivningen. Dagbladets redaktører må erkjenne: Det er palestinerne som har lagt muligheten for en løsning med to stater for to folk død.

Og israelerne spør seg: Hva hjelper det om noen redaktører i Europa anerkjenner 1967-linjene som en grense, hvis ikke våre nærmeste naboer palestinerne anerkjenner denne grensen? At palestinerne ikke anerkjenner dette som en grense, blir klart hver dag når israelske byer i palestinsk skole og palestinske medier blir omtalt som palestinske. Målet blir stadig repetert: Å opprette en muslimsk og arabisk stat i hele området som i dag er Israel.

Dagbladet hevder det blir «stadig vanskeligere å finne plass til en palestinsk stat». De tar feil også her. Til tross for snart 50 år med bosetningsaktivitet, rommer ikke bosetningenes patruljerte og innegjerdede områder mer enn 3 prosent av Vestbredden. Dette er ikke statistikk fra Israel, men fra Norsk Folkehjelp og Fagforbundet, to av de mest anti-israelske organisasjonene i Norge.

«Bosettingene er en offisiell politikk for å gjøre det umulig å opprette en palestinsk stat,» hevder Dagbladet. Feil igjen. Noen bosetninger er bygd av militærstrategiske årsaker, andre er bygd i områder hvor det jødiske folk har dype historiske røtter. Når palestinerne er klare til å avklare en varig grense mot en jødisk stat, vil hele problematikken rundt bosetninger kunne løses. Mye ville også være løst dersom palestinerne hadde vist den minste vilje til å akseptere en jødisk minoritet i sin framtidige stat.

Det største problemet med EU-direktivet er ikke at varer merkes «israelsk bosetning». Det største problemet er diskrimineringen. EU har ikke tilsvarende regler for alle de andre territorielle konfliktene i verden. Skal varer fra Baskerland merkes med «produsert i Bizkaia (spansk bosetning)»? Skal varer fra Nord-Kypros merkes med «tyrkisk bosetning»? Nei, EU lager et direktiv som utelukkende retter seg mot jøder som bor der EU ikke vil. Det er skammelig at Dagbladet heier dette fram i Norge basert på en rekke feil.

Norge bør absolutt ikke følge EU.

 

Relaterte saker:

Vanlig praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.


Kan du hjelpe på én eller flere måter?

  1. Bli medlem (fyll ut skjemaet under)
  2. Gi en gave til MIFFs informasjonsarbeid for Israel.
  3. Bestill MIFFs bøker – passer veldig godt som gave både til Israel-venner og folk som er kritiske til Israel.
  4. Bestill flyers med israelernes beste argumenter til utdeling.

Denne artikkelen kan du lese gratis på grunn av over 13.000 MIFF-medlemmer og andre frivillige givere. Men vi trenger støtte fra mange flere nå!

Gi gave her eller Vipps 39881

Bli medlem ved å fylle ut skjemaet under og trykk «send»!

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israels sak

Med noen få klikk kan du gi med mobilen din.

0

Your Cart