NRK begraver sin egen troverdighet

Hver gang de henter inn Odd Karsten Tveit.

Med Israel for fred (MIFF) har sagt det i årevis: NRK må slutte å bruke Odd Karsten Tveit. Den tidligere Midtøsten-korrespondenten har gått over i pensjonistenes rekker, men ble hentet inn for å kommentere Seksdagerskrigen i NRK Nyhetsmorgen 6. juni (se full transkripsjon under). Nok en gang endte det med nye spadetak som senker NRKs tillit hos publikum.

Tveit hevder det ikke var aktuelt for Egypt å gå til angrep mot Israel sommeren 1967, og at det derfor blir feil å si at Israel kom Egypt i forkjøpet (slik NRKs reporter så riktig sa det i innledningen).

Tveit ignorerer at Egypt i ukene før krigen flyttet store militærstyrker inn på Sinai-halvøya. Han ignorerer at den syriske forsvarsministeren Hafez Assad erklærte 20. mai 1967: «Våre styrker er nå helt klare, ikke bare til å slå tilbake aggresjonen, men til å påbegynne selve frigjøringshandlingen, og til å knuse den sionistiske tilstedeværelsen i det arabiske hjemlandet. Den syriske hæren, med sin finger på avtrekkeren, er samlet… Jeg, som en militær mann, er overbevist om at tiden er kommet for å innlede en utslettelseskrig.» Truslene var minst like klare fra egyptisk side.

På det juridiske fagspråket kalles angrepet som Israel gjennomførte mot det egyptiske flyvåpenet 5. juni 1967 for “antesipert selvforsvar”. Professor Carl August Fleischer definerer det slik: Selvforsvar som innledes for å avverge et angrep som ventes eller fryktes i fremtiden. Noe liknende er en “preventiv krig” – hvor stat A går til krig mot stat B på grunn av en slik antesipasjon.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

Tveit hevder at Israel sitter med alle landområdene de erobret under Seksdagerkrigen, «bortsett fra Sinai-halvøya». Han formidler ikke sannheten. Israel trakk seg helt ut av Gaza-stripen i 2005. Israel har vært ute fra de store palestinske byene og landsbyene på Vestbredden i over 20 år (bortsett fra arrestasjonsoppdrag og andre kortvarige sikkerhetsoperasjoner). Israel var beredt til å trekke seg ut av Golan på 1990-tallet. Israel har gjentatte ganger tilbudt seg å avslutte nesten hele okkupasjonen av Vestbredden.

Tveit hevder to generasjoner palestinere «aldri har opplevd noe annet enn å være under okkupasjon». Hva med generasjonene palestinere som levde før 1967? Synes så tydelig å huske at også disse generasjoner var okkupert fra Amman og London? Men Tveit er bare interessert i å formidle det som kan sette Israel i et negativt lys.

Tveit hevder 5 millioner palestinere ikke har rett til å styre seg selv. Han glemmer at de har hatt selvstyremyndigheter i over 20 år, og at de – etter 50 år med israelsk lovlig (!) okkupasjon – er nærmere nå enn noen gang før å få sin egen stat.

Tveit hevder Israel ikke vil «gi tilbake» Vestbredden «så lenge de ikke blir presset til det». Hvem skal de gi Vestbredden tilbake til? Jordanerne? Britene? Osmanerne? Israel har gjentatte ganger tilbudt seg å trekke seg ut av nesten hele Vestbredden. Problemet er at palestinerne som bor der ikke aksepterer at det som da blir igjen på vestsiden av grensen, forblir et jødisk nasjonalhjem. Det er nok også akkurat dette Tveit har problemer med, og det preger alle hans kommentarer til konflikten.

NRKs programleder skal ha ros for å påpeke, svært forsiktig, at ikke alle nødvendigvis er enig med Tveit i at araberne ikke hadde planer om angrep.

Tveit hevder at Egypt ikke stengte Tiran-stredet. Han formidler ikke sannheten. 22. mai 1967 blokkerte Egypt stredet, og oljetankere som passerte måtte vise dokumenter som beviste at lasten ikke var på vei til en israelsk havn. I den amerikanske presidentens brief 27. mai 1967 kan alle som vil lese at et skip ble «avledet» dagen før.

Tveit sier: «De [egypterne] lot også FN-soldatene som hadde vært der, de måtte komme ut.» Igjen beviser pensjonisten at han opererer med alternative fakta. Sannheten var at FN-styrken UNEF ble presset bort fra Sharm el-Sheikh. UNEFs tilstedeværelse i havnebyen sør på Sinai var en viktig garanti for at sjøveien inn til Eilat skulle være åpen.

 

 

Transkripsjon av hele innlegget på NRK Nyhetsmorgen 6. juni 2017

Programleder: Vi holder oss i Midtøsten. Vi går bakover i tid. Seksdagerskrigen mellom Israel og flere arabiske naboland blir omtalt som et vendepunkt i forholdet mellom landene i Midtøsten. I går var det 50 år siden krigen startet.

Reporter Elisabeth Onsum: Ved morgengry den 5. juni 1967 kom Israel Egypt i forkjøpet. I et lynraskt angrep hadde de satt hele det egyptiske flyvåpenet ut av spill. De angrep også flybasene til Syria, Jordan og Irak, og sikret seg dermed overtak i luften. Med støtte fra luftvåpenet, gikk israelske bakkestyrker gikk inn i Sinai, Øst-Jerusalem og Vestbredden. Flere hundretusen palestinere ble drevet på flukt. På dag fem og seks sikret Israel seg også kontroll over den strategisk viktige Golan-høyden. For Israel ble Seksdagerskrigen en maktdemonstrasjon og militær suksess. Men de skaffet seg også et problem. For i de okkuperte områdene vokste det fram en palestinsk motstandsbevegelse. 50 år etter er dette en av de mest betente konfliktene i Midtøsten.

Programleder: Elisabeth Onsum orienterte. Og god morgen til deg, Odd Karsten Tveit. Du har vært NRKs Midtøsten-korrespondent flere ganger, og har skrevet flere bøker fra området. Gi oss flere detaljer om det som skjedde for 50 år siden.

Odd Karsten Tveit: Det er rart at propagandaen den gang, om at det var en forkjøpskrig, at Israel var i ferd med å bli angrepet, gjelder den dag i dag. I dag har historikere i Israel og aktørene, de som var med å starte krigen, de sier at det var en angrepskrig. Israel hadde bestemt seg, de gikk til angrep. De hadde aldri ventet at Egypt eller andre skulle gå til angrep. Så, egentlig var ikke krigen en seks dagers krig, men den burde bli kalt seks minutters krigen. Fordi for femti år siden sendte Israel alle sine fly og bombarderte Egypts flybaser og utslettet flyvåpenet i løpet av seks minutter.

Grunnen til at krigen varte i seks dager, var simpelthen at Israel ville ha hele Sinai-halvøya, hele Gaza-stripen, Øst-Jerusalem, Vestbredden og Golan-høydene. Og i dag sitter de med alt, bortsett fra Sinai-halvøya.

Programleder: Er det da grunnen til at denne krigen ble så skjebnesvanger?

Tveit: Ja, det er klart det, at det var et vannskille og er et vannskille. Og det har ført til at i dag har nesten to generasjoner palestinere aldri opplevd noe annet å være under okkupasjon, og nesten to generasjoner israelere har aldri opplevd noe annet enn å være okkupasjonsmakt.

I dag har Israel kontroll over 13 millioner mellom Middelhavet og Jordan-elven. Bare 8 millioner av disse har rett til å styre seg selv. Så det har selvfølgelig store konsekvenser som vi ser i dag.

Programleder: Har det rent militærstrategisk vært en fordel for Israel, og er det fortsatt en fordel for Israel, sett isolert fra Israels side?

Tveit: Ja, det er klart det. Okkupasjonen har tjent Israel. I dag tjener Israel på å være en okkupasjonsmakt. For Vesten betaler palestinske flyktninger og palestinerne hjelper de. Mens Israel har masse, de har 650 kolonister nå, i de okkuperte områdene, 350.000 israelske jøder i Øst-Jerusalem okkupert, og 300.000 jøder på Vestbredden. Så dette har vært en stor, stor seier. Israel vil ikke gi tilbake dette så lenge de ikke blir presset til det.

Programleder: Du innledet med å si at det ikke var noen forkjøpskrig, at det ikke var noen arabiske planer om et angrep. Er alle enig med deg i det?

Tveit: Det blir sagt at egypterne raslet med sablene. De sa de ville stenge Tiran-stredet, og det så Israel som en casus belli – altså en krigserklæring. Men de stengte ikke stredet. De lot også FN-soldatene som hadde vært der, de måtte komme ut. Egypt trodde at saken skulle til domstolen i Haag.

Men så hadde da altså Israel for første gang fått et grønt signal fra USA, og kunne gå til angrep. I 1956 gikk de også til angrep og tok Sinai-halvøya. Men den gang presset president Eisenhower israelerne ut igjen, denne gangen hadde de klarsignalet til å gå inn.

Programleder: En krig som fortsatt har skjebnesvangre virkninger. Takk skal du ha for at du kom til oss, Odd Karsten Tveit, vår tidligere korrespondent i Midtøsten ved flere anledninger.

Forrige artikkelLes MIFFs årsrapport 2017
Neste artikkelDemoniserende dommere i Dagsavisen
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -