«Det jødene opplevde før krigen er akkurat samme som de gjør mot palestinerne nå»

Det hevder prest Beate Iren Lerdahl i Nidarosdomen. Les MIFFs gjennomgang og avgjør selv om presten bryter det åttende bud.

Faksimile fra Vårt Land 16. november 2017.
Faksimile fra Vårt Land 16. november 2017.

Torsdag 16. november gir Vårt Land et stort oppslag til prest Beate Iren Lerdahl i Nidarosdomen. Hun har tidligere vært deltaker i Kirkenes Verdensråd og Kirkens Nødhjelps ledsagerprogram på Vestbredden.

«Det som jødene ble utsatt for før krigen starta, er akkurat det samme som de gjør mot palestinerne idag», skrev Lerdahl nylig på Facebook. Vårt Land gjengir følgende eksempler som hun bruker til å underbygge sin påstand:

«På Vestbredden hadde hun vært vitne til hvordan muren mellom Israel og Vestbredden holdt de to folkegruppene fra hverandre, hvordan palestinerne måtte ha tillatelse til å reise inn i Israel og hvordan soldater gjennomførte vilkårlige kontroller av palestinere.»

Hun presiserer at hun ikke sammenligner dagens situasjon med selve Holocaust.

 

Prestens eksempler

Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden er bygget for å stanse terrorister fra å ta seg inn i israelske byer. Hvis barrieren (bare noen få prosent er mur, det aller meste gjerde) var bygd for å skille folkegrupper, hvorfor er det da så mange arabere på israelsk side? At noen må ha tillatelse for å reise inn i et land ligner like mye på Norge som på Tyskland i mellomkrigstiden, men det ville kanskje ikke være en sammenligning som skapte like sterk ønsket effekt hos prestens Facebook-venner? Vilkårlige kontroller er dessverre nødvendig når væpnede terrorgrupper opererer blant sivilbefolkningen i et område. Det mest nærliggende å sammenligne med i dag er vel fransk og belgiske politistyrker anno 2017, ikke tysk politi for 80 år siden.

 

Hva jødene ble utsatt for før krigen

Så hva ble egentlig jødene i Tyskland utsatt for før andre verdenskrig startet? Jewish Virtual Library nevner mange eksempler, her har vi tatt ut noen av dem frem til 1937 og sammenlignet med situasjonen i Israel og på Vestbredden.

Husk at presten hevdet «det som jødene ble utsatt for før krigen starta, er akkurat det samme som de gjør mot palestinerne i dag». Avgjør selv om du synes hun holder seg til det åttende bud, og skriv gjerne din kommentar i kommentarfeltet.

I februar 1933 ble det antisemittiske propagandabladet Der Stürmer det offisielle organet for nazi-partiet, som like før hadde kommet til makten. Mottoet for bladet var «Jødene er vår ulykke». Likud-partiet i Israel (eller noen andre jødiske partier i Knesset) har ikke noen slik publikasjon. På den annen side finnes det sterke religiøse og politiske bevegelser på palestinsk side som drømmer om en dag da naturen skal hjelpe muslimer å drepe jøder.

I april 1933 ble boikott av jødiske forretninger i Tyskland intensivert. Historiker Peter Longerich skriver at boikotten «hadde form av en voldelig blokade». «De demonstrerte høylytt utenfor de aktuelle butikkene, malte advarsler på butikkvinduene og forhindret kunder fra å komme inn i butikkene eller skrev ned navnene deres.» Jøder ble nektet å jobbe i advokatyrket og det ble innført svært begrenset adgang for jøder til høyere studier. Nazi-regjeringen forbyr rituell jødisk slakting. Presten i Nidarosdomen har muligens ikke fått det med seg, men Israel har bygd opp de høyere utdanningsinstitusjonene på Vestbredden og Gaza-stripen og hallal-maten ruller ut av de palestinske slakteriene som aldri før. På den annen side vet vi vel hvem som kjemper for handelsboikott og akademisk boikott? Presten vet vel hvem som gjennomfører butikkaksjoner i dag?

I juli 1933 blir alle politiske partier bortsett fra det nazistiske forbudt. Har Lerdahl talt opp hvor mange palestinske politiske partier som finnes?

I september 1933 blir tyske jøder nektet å ha jobb som bønder. Det er vel ikke en eneste bonde på Vestbredden?

I oktober 1933 blir tyske jøder nektet å være avisredaktører. Palestinske redaktørers største problem er begrensningene som PA-regimet legger på dem.

I januar 1934 fjerner nazistene jødiske høytidsdager fra den tyske kalenderen og utestenger jøder fra en arbeidstakerorganisasjon (German Labor Front). I mai 1934 mister tyske jøder sin helseforsikring. Har Lerdahl funnet noe lignende i Israel eller på Vestbredden?

I februar 1935 blir det innført forbud mot samlinger som oppmuntrer jøder til å forbli i Tyskland. Daglig er det samlinger på Vestbredden, for ikke å si Gaza-stripen, hvor det oppmuntres til all mulig politikk som bryter med Israels politikk og ønsker.

I mai 1935 blir jøder nektet å tjenestegjøre i den tyske hæren. I Israel tjenestegjør arabere dersom de vil.

I november 1935 blir jødene fratatt stemmerett og kastet ut av jobber i det offentlige. Det blir innført forbud mot ekteskap mellom jøder og ikke-jøder. Jødene kan nå jobbe bare innenfor et svært begrenset antall jobber. I Israel har arabiske (palestinske) statsborgere hatt stemmerett helt siden 1948.

I mars 1936 blir jødiske leger nektet å jobbe i offentlige helseinstitusjoner. I Israel er araberne (palestinere) overrepresentert ved legestudier.

I januar 1937 blir alle kontorjobber forbudt i Tyskland. Nidarosdomen-presten har vel ikke sett en eneste palestiner som jobber på et kontor?

I oktober 1937 begynner den systematiske overtakelsen av jødisk eiendom.

 

Hva tenker du? – Skriv din kommentar i kommentarfeltet.

DEL
Forrige artikkelBli med på gratis helgeseminar om Israel for ungdom
Neste artikkelIran takket nei til israelsk nødhjelp
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF.
Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet.
Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.