Dagbladet bruker 11. desember en lederartikkel på å ta avstand fra akademisk boikott av Israel. Artikkelen inneholder mange feil, men kommer likevel ned på riktig side.
«Akademisk boikott er både praktisk og prinsipielt problematisk. Som religionshistoriker Torkel Brekke påpekte i et Civita-notat tidligere i år: «Utgangspunktet for en diskusjon om akademisk boikott må være at vitenskap og forskning er en aktivitet som går på tvers av landegrenser og må bygge på prinsipper om ikke-diskriminering». Vi skal støtte opp om den frie forskningen selv om regimet den lever under er autoritært, slik vi gjør i for eksempel Kina og Russland,» skriver Dagbladet.
Redaktørene mener norsk akademika må knytte flere bånd på tvers av landegrensene enn før.
«Langs en lignende linje argumenterte også tidligere UiO-rektor Ole Petter Ottersen da han nedkjempet krav om boikott på egen institusjon: «Vitenskapelige nettverk kan ha stor betydning, ikke minst i konfliktsituasjoner og når det er behov for å påvirke politikken i et annet land». Ottersen ønsket seg en utvikling der vitenskapelige nettverk brukes aktivt for å fremme politisk endring i land. Da gir det ikke mening å boikotte internasjonalt forskningssamarbeid. Heller ikke i Israel,» skriver Dagbladet.
Lørdag 9. desember avviste Norsk studentorganisasjon forslag om akademisk boikott av Israel. I forkant påpekte MIFF at et boikottvedtak ville ha vært en oppfordring til ulovlig handling.
Feilene
Feilene begynner allerede i andre og tredje setning: «Begrunnet i statens brutale, langvarige og ulovlige okkupasjon på palestinske områder, tar flere til orde for å kulturell, økonomisk, og akademisk boikott. Målet er å tvinge fram fred og enighet, straffe de som bryter den akademiske friheten, samt vise at man støtter opp om de liberale og frie krefter i landet.»
Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter folkeretten og ikke brutal sammenlignet med mange historiske okkupasjoner. Målet med boikottaksjonene er ikke fred og enighet, men å fjerne verdens eneste jødiske stat fra kartet. De som kjemper for boikott, støtter (uten unntak så langt vi har sett) palestinske krav som heier fram arabisk stat nummer 22 og muslimsk stat nummer 57, samtidig som Israel slik vi har kjent staten de siste 69 årene blir borte.
Dagbladet skriver: «Hvis målet er å hjelpe akademikere som presses og trues til stillhet av et politisk eller institusjonelt regime, er det ikke klokt å la dem stå alene igjen i mørket.» Avisen mer enn antyder at slikt press pågår i Israel. Det finnes nok ingen stater hvor ikke akademikere blir utsatt for press. Men de som måtte slutte seg til tanken om at konsensuspress og meningstyranni er et større problem i Israel enn for eksempel i Norge, kan umulig ha lest israelske aviser.
