Den enøyde redaktøren

Faksmile av redaktør Harald Stanghelles kommentarartikkel i Aftenposten 4. januar 2018.
Faksmile av redaktør Harald Stanghelles kommentarartikkel i Aftenposten 4. januar 2018.

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Aftenposten trykket 19. januar en forkortet utgave av Jan Benjamin Rødners replikk til en kommentarartikkel av Harald Stanghelle. Her er fullversjonen av Rødners replikk.

4. januar har redaktør Stanghelle en artikkel, «Den aggressive seierherren». Der når han et lavmål av manipulerende og ensidig negativ fremstilling av Israels kamp for fred. Det dynges opp med argumenter på en måte jeg ikke har sett maken til annet enn fra Palestinakomiteen. Fra dem er det ikke annet å vente. Fra Stanghelle blir dette verre enn fake news, nemlig en så grovt ensidig fremstilling at det gir et usant bilde av virkeligheten. Det er ikke her plass til å imøtegå mer enn litt av de verste påstandene.

Stanghelle skriver at USA truer med å kutte støtten til de palestinske flyktningene. Det er riktig, men tatt ut av sin sammenheng. Faktum er at Abbas & Co insisterer på å bevilge nær kr 1 milliard hvert eneste år som lønn til terrorister og deres familier. Jo flere mennesker terroristen har myrdet og lemlestet, jo mere penger får han. Det er enkelt for de palestinske myndighetene (PA) å forhindre at USA trekker støtten. De kan stoppe disse enorme belønningene til mordere. Men svaret fra PAs minister for fengselssaker Issa Karaka er at ingen i PA kan gjøre noe slikt. Jeg undres på hvordan Stanghelles moralske kompass er når han indirekte støtter den terrorismen som Arafat og senere Abbas bedriver. Burde han ikke heller svinget svøpen over PA som på denne måten viser at de ikke er interessert i å bygge opp gjensidig tillit?

I Stanghelles artikkel er det bare Israel som må tåle kritikk for at det ikke er blitt noen tostatsløsning. Dette på tross av at palestinerne hadde slike tilbud på bordet bl.a. i 1948, 2000 og 2008. Men de avslo ferdig forhandlede avtaler og foretrakk krig og terror fremfor statsdannelse og fred. Grunnen er enkel: PA hverken kan eller vil akseptere Israel som en jødisk stat. Oslo-avtalene var aldri alvorlig ment fra Arafats og Abbas´ side. For Israel er dette et spørsmål om landets eksistens. Tostatsløsningen er i ferd med å bli begravet, ikke pga Israel, men pga palestinernes kamp for utslettelsen av Israel.

Faksmile av Jan Benjamin Rødners replikk 19. januar 2018.
Faksmile av Jan Benjamin Rødners replikk 19. januar 2018.


Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag