MIFF meldte tidlig tirsdag 3. april hvordan Dagsavisen satte på trykk en påstått uttalelse av Israels ambassadør Raphael Schutz som han aldri har skrevet, sagt eller tenkt. Noen timer senere publiserte Schutz en lengre kommentar til saken på sin egen Facebook-side. Her er hele Facebook-meldingen i den offisielle oversettelsen til Israels ambassade i Oslo:
Ambassadør Raphael Schutz skriver:
«Noen sa engang at en historiker er som en journalist, men uten en deadline. Men faktum er at selv om journalister jobber under presserende deadlines så fritar dette dem ikke fra profesjonell responsibilitet.
Jeg har aldri sagt at ALLE Nordmenn er etterkommere av Quisling, dette er heller ikke noe jeg mener. Jeg håper at avisen som utga denne mistolkningen vil korrigere det, hvis ikke så gir denne posten en forklaring.
Som det fremgår av min FB-side, ble min kommentar rettet mot Ole Ingvald Hansen, en person hvis oppfatning er at Israel er et ulovlig land som kan sammenlignes med Nazi Tyskland, hevder israelere dreper palestinerne fordi de er blodtørstige osv.
Det skulle ikke være nødvendig å si at ovennevnte er åpenbare løgner. Det er løgner hvis de kommer fra en person fra asiatisk, afrikansk eller amerikansk person, men det er en forverrende faktor når de kommer fra en europeer, i Hansens tilfelle en Nordmann.
Det er et historisk faktum at jøder ble forfulgt i århundrer i Europa. Det er et historisk faktum at det var den europeiske sivilisasjonen som skapte kulminasjonen av denne forfølgelsen, holocaust. Det er et historisk faktum at dette har vært ledet fra Tyskland, men det er et annet historisk faktum at de i mange tilfeller god hjelp og samarbeid fra lokalbefolkningen. Quisling, «Nasjonal Samling» og andre er Norges mørke side historisk i denne sammenhengen.
Enhver nordmann som tørr å støtte og fremme de ovennevnte løgnene gjør det i en historisk kontekst som gjør ham eller henne til en metaforisk etterkommer av Quisling.
Etter å ha lest feilsiteringer i avisen var det flere som skrev til meg at bare det at jeg nevnte Quisling fornærmet dem. Jeg ber disse personene om å sette seg i min posisjon og tenke over, hvis denne uttalelsen, selv om den er historisk korrekt er så vanskelig for dem, hvordan burde jeg føle meg her, som er utsatt for lignende løgner dag inn i sosiale så vel som i tradisjonelle media.
Fokuset i debatten burde IKKE være hva den Israelske Ambassadøren våget å si (Selv om det var en udiplomatisk og hard sannhet), fokuset burde være på hvor utrolig enkelt det er for norske medier å fremsette usannheter når det gjelder Israel.
Noen argumenterer for at Israel ikke tolererer kritikk. Dette er enda en løgn. I Israel er det sterke debatter om mange aspekter av regjeringens politikk, blant annet den som omhandler palestinerne.
Poenget er at å sammenligne Israel med Nazi Tyskland og klandre Israel for palestinsk blodtørstighet og nekte for landets rett til eksistens er ikke «kritikk». Disse og lignende løgner er ikke noe annet enn den moderne versjonen av middelalderens blodanklager, da jøder på kontinentet ble klandret for å drepe kristne barn for religiøse formål eller for å forgifte vannbrønnene for å skape folkesykdommer.
Når debatten er basert på fakta og ikke på usannheter og løgner, er konstruktiv kritikk velkommen.»
