Nytt lavmål av Dagbladet – rasisme, antisemittisme og fake news i en salig blanding

Finn Graff og Jan-Erik Smilden trekker hverandre ned i søla.

Er MIFF et viktig KORREKTIV til demoniseringen av Israel? Hvis du svarer JA, klikk her og bli medlem av MIFF.

På side 3 i Dagbladet 7. august har tegner Finn Graff en karikaturtegning hvor Benjamin Netanyahus kropp er formet som et hakekors. Statsministeren sitter på en benk med teksten «whites only», mens han langer ut et slag mot en drusisk mann. Tegningen er etterfulgt av kommentaren «Israels drusere gruser Netanyahu» av Jan-Erik Smilden.

 

Eksempel på antisemittisme

Tegningen først. Sammenlikning av aktuell israelsk politikk med nazistenes politikk er aktuelt eksempel på antisemittisme i mediene, sier arbeidsdefinisjonen på antisemittisme vedtatt av IHRA, der Norge og 24 EU-land er medlemmer. Å identifisere lederen i verdens eneste jødiske stat med Hitler-regimet som drepte seks millioner jøder, og ville utrydde alle, er groteskt og avskyelig. Man kan gjerne kritisere Benjamin Netanyahu for hvordan han leder Israels over seks millioner jøder og nesten to millioner arabere, men når man sammenligner landet med Nazi-Tyskland må man enten være historisk analfabet eller ha et totalt feilinnstilt moralsk kompass.

Graffs forsøk på å sammenligne Israel med apartheid med skiltet «whites only» er også fullstendig uakseptabelt. Israel, og især landets forhold til den drusiske minoriteten, er så langt unna apartheid som det er mulig å komme. Et slikt forsøk på kobling med fortidens Sør-Afrika er ikke noe annet enn en ondsinnet løgn. Dessuten finnes det et stort antall jøder i Israel fra for eksempel Jemen, Etiopia og Iran som er mye mørkere i huden enn det druserne vanligvis er.

Det er ingenting i den nye nasjonalstat-loven vedtatt i juli som handler om nazisme eller apartheid. Flere europeiske land har nesten likelydende lover, uten at Graff fremstiller deres ledere med kroppsformen til et hakekors.

 

Smildens feil og mangler

Så var det Smildens artikkel. Som vanlig med Smilden inneholder den en serie feil.

Loven har ikke vært «under utarbeiding i fem år», og det er ikke «den nasjonalistiske ytre høyresida (…) som står bak». En grunnleggende lov som sikrer Israel som en jødisk stat ble først foreslått av Avi Dichter da han var Knesset-medlem for sentrumspartiet Kadima i 2011. (Dichter er nå medlem av Likud.)

Israel har vært en jødisk stat helt siden opprettelsen av den moderne staten i 1948. Når israelske politikere har hatt ønske om å nedfelle dette i lov, er det først og fremst som et svar på arabiske og palestinske gruppers krav om at Israels jødiske karakter skal opphøre. Arabere har for eksempel satt seg imot loven som sikrer jøder fra hele verden automatisk statsborgerskap dersom de flytter til Israel. Internt i Israel ble denne kampen trappet opp av arabiske grupper i 2006 og 2007. Da den palestinske bevegelsen Fatah holdt sin siste generalforsamling i Betlehem i august 2009, vedtok de som prinsipp «en absolutt motstand, som ikke kan trekkes tilbake, mot å anerkjenne Israel som en ‘jødisk stat’“». Fatahs øverste myndighet begrunnet dette med å «beskytte rettighetene til flyktningene og rettighetene til vårt folk [israelske arabere] på andre siden av den grønne linje».

«Lovforslaget samler ikke de israelske jødene, det splitter dem,» skriver Smilden. En meningsmåling blant de israelske jødene publisert på Walla News i slutten av juli viser at 58 prosent støtter loven, 34 prosent er imot den og 8 prosent ikke har noen mening. 52,3 prosent av jødiske israelere mener det var nødvendig å vedta loven nå, viser tall fra Peace Index poll til Israel Democracy Institute og Tel Aviv University. Blant tilhengerne til de to største jødiske partiene som stemte imot loven, Yesh Atid og Zionist Union, er det betydelig støtte for loven. Blant de som stemmer på Yesh Atid er det flere som støtter enn dem som er imot, skriver Zev Chafets i New York Post. Loven formaliserer de mest verdsatte verdiene til det israelske mainstream, fortsetter Chafets.

Dagbladets tegner og kommentator fremstiller loven som et slag mot druserne (og andre minoriteter) i Israel. Men Allison Kaplan Sommer i den venstreorienterte avisen Ha’aretz er nok nærmere sannheten. I en artikkel publisert 6. august skriver hun: «Loven vil ikke ha noen umiddelbar virkning, det er ingenting i loven som har noen praktisk anvending.»

– Ingen steder i loven sier det at druserne ikke har sivile rettigheter. Vi har aldri krevd våre nasjonale rettigheter, og vi har ingen problemer med at staten Israel er nasjonalstaten til det jødiske folk. Tvert imot. Det drusiske folk har knyttet sin skjebne til den jødiske staten Israel i en blodspakt. Det drusiske folket har hatt det godt her siden staten Israel ble etablert, i motsetning til druserne i nabolandene som blir forfulgt, sier druseren Wahil til Israel Hayom.

Netanyahu og hans tilhengere vil argumentere for at nasjonalstatsloven er nødvendig, ikke minst fordi nazistenes løgner, konspirasjoner og hat til jødene fortsatt lever. Dagbladets tegning bare bekrefter dette.

Smilden nevner det ikke, men allerede i midten av forrige uke tilbød Netanyahu økt økonomisk belønning til drusere som tjenestegjør i sikkerhetsstyrkene. Statsministeren ga også løfte om økt støtte til drusiske lokalsamfunn, økt boligbygging i drusiske områder og innføring av en grunnleggende lov for «å anerkjenne bidraget til dem som deltar i forsvaret av landet», skriver Yossi Verter i Ha’aretz.

Selv om demoniseringen er levert til Dagbladets lesere i Norge, kommer debatten til å rase videre i Israel. Kanskje vil lovteksten bli endret. 59,6 prosent av jødene i Israel sier den nye loven burde nevnt at det er like rettigheter for landets innbyggere. 29,7 prosent er uenige. Flere av dem vil påpeke at Israel allerede har en likestilt grunnleggende lov fra 1992 (Basic Law on Human Dignity and Liberty) som ivaretar dette.

Drusere og andre som protesterer og demonstrerer fritt, støttet av frie opposisjonsmedier og politikere, bekrefter at Israels demokrati er levende og så langt fra europeiske diktaturer fra første halvdel av 1900-tallet som du kan komme. Men én ting er i hvert fall sikkert – nazi- og apartheid-stempling fra en mislykket norsk avis (fall i opplag fra 205.000 i 1997 til 39.000 i 2017) vil aldri få jødene i Israel til å oppgi sin nasjonale selvråderett.

 

Hvorfor er det rimelig at jøder sikrer seg nasjonal selvbestemmelse i Israel?

Odd Myrland forklarte dette i en MIFF-artikkel i 2014:

«Grunnen til at det er rimelig, er at jødene er blitt og blir behandlet som fremmede i mange land og/eller er fordrevet fra dem, selv om jødene har bodd der i århundrer. Blant de landene som er slik, er alle de muslimske landene, pluss en rekke andre land i tillegg. Ikke alle land forfølger jødene like hardt hele tida. Men sett over noen tiår blir jødene diskriminert, forfulgt og fordrevet fra et stort antall land. Denne situasjonen, som ikke er bedre nå enn tidligere, gjør det rimelig at jødene har sikret seg et ørlite område (litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke) hvor de kan være frie og styre seg selv. – Det er tre faktorer som jeg synes viser at en stat hvor jødene er i flertall, er berettiget:

a) Så godt som alle jøder er fordrevet fra alle arabiske land. Det var ca. 1 million før 2. verdenskrig, nå er det færre enn 10.000 jøder i hele den arabiske verden.

b) Det største partiet blant palestinerne, Hamas, har i sitt charter at det kommer en dag da alle verdens jøder skal drepes. Dette er noe profeten Muhammed skal ha sagt, så det er noe alle islamister egentlig tror på.

c) De orientalske jødene, som har bodd i Midtøsten i århundrer, utgjorde ca. 2 % av befolkningen i det området PLO (palestinernes organisasjon) kaller “det arabiske hjemland”. Lille Israel utgjør snaut 0,2 % av dette området, og jødene er da fordrevet fra de øvrige 99,8 %. Tar man ikke hensyn til det jødene har mistet i de 99,8 %, får man et feil bilde av det de har sikret seg i de 0,2 %.»

 

Hvorfor må palestinerne anerkjenne Israel som en jødisk stat?

MIFF skrev følgende i en artikkel i 2014:

«Fordi anerkjennelsen ikke finnes, svarer Dror Eydar i Israel Hayom. Kommentatoren i Israels største avis mener det er viktigere for palestinerne å stå imot anerkjennelse av Israel som det nasjonale hjemland til det jødiske folk enn selv å få kontroll over landområder.

Den hundre år gamle konflikten handler om det jødiske folkets rett til et uavhengig hjem i landet Israel.

– Det er ikke bare palestinerne [som avviser Israel som jødisk stat], ingen arabiske stater anerkjenner vår rett som jøder til noen del av regionen, skriver Eydar.

Tenk om Israel inngår en avtale som gir palestinerne en stat på hele Gaza-stripen og nesten hele Vestbredden. Dersom ikke avtalen inneholder en anerkjennelse av Israels som jødenes nasjonale hjemland, vil palestinerne kunne fortsette sin kamp mot Israel på vegne av den arabiske minoriteten i landet. Den internasjonale kampen mot Israel vil fortsette for å ødelegge landets jødiske identitet.

– Det vil ikke bli noen slutt på konflikten uten anerkjennelse av en jødisk stat. Dette burde være på toppen av venstresidens prioriteringer, mener Eydar. Opposisjonsleder i Knesset, Isaac Herzog fra Arbeiderpartiet, støtter Netanyahu-regjeringens krav om at anerkjennelse av Israel som jødisk stat må inn i en sluttstatus-avtale, skrev Times of Israel 15. mars.»

 

 

Geir Knutsen bidro til denne artikkelen.

DEL
Forrige artikkelHvorfor strømmer tusener av nordmenn til Telenor Arena for å høre musiker med jødehat på repertoaret?
Neste artikkelVenter nytt Knesset-valg i februar
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.