Redd Barna fra faktafeil og ensidighet

Redd Barna lager tolv siders reportasje med anklager mot Israel uten at en eneste israelsk talsperson får komme til orde.

Faksmile av forsiden til Redd Barna-magasinet 1/2019.
Faksmile av forsiden til Redd Barna-magasinet 1/2019.
Støtter du det jødiske folkets rett til sitt eget hjemland?
Vet du at sterke krefter i Norge gjør alt de kan for å undergrave Israel?
Svarer du ja på begge spørsmål, bør du bli medlem av MIFF nå!


Birgitte Lange ble ansatt som ny generalsekretær i Redd Barna høsten 2018. Hun valgte Vestbredden og Gaza-stripen som sin første feltreise. Journalist Elin Toft og fotograf Inge Lie var med på turen. De bretter historien ut over forsiden og tolv sider av årets første magasin fra Redd Barna.

 

Redd Barna fra faktafeil

I magasinet skriver Redd Barna dette om Israels sikkerhetsbarriere på Vestbredden: «Men muren i seg selv er ingen spøk. Den er opp til åtte meter høy, skjærer seg hele 708 kilometer gjennom landskapet…»

Det aller meste av barrieren er gjerde, ikke mur. De siste ti årene, og særlig de seks siste, har byggingen i praksis stått stille. Lengden er feil. I 2012 var 440 kilometer av barrierens trasé bygd, og 57 kilometer var under bygging, ifølge B’Tselem. I desember 2017 var bare 465 kilometer ferdig, ifølge FN-tall gjengitt av Jerusalem Post. Det er venstresiden i Israel som ivrer mest for å bygge barrieren ferdig, men de er ikke ved makten. Den nåværende høyreorienterte regjeringen vil ikke bevilge mer penger til utbyggingen. Derfor står den stille.

Jennifer Moorehead, landdirektør for Redd Barna i Palestina, siteres slik: «muren har hatt katastrofale konsekvenser for palestinske barn». Eksemplet hun nevner er ventetiden ved kontrollposter. Barrieren blir av de aller fleste israelere sett på som et nødvendig onde fordi den har bidratt til å redusere terrorangrep fra Vestbredden.

Redd Barna skriver – i en faktaramme (!) – at Gazastripen er «en del av okkupert palestinsk område». Da ville det passet veldig dårlig å inkludere i faktarammen at Israel trakk seg helt ut – alle bosettere og alle soldater – av Gazastripen i 2005. Det er tydeligvis viktigere å dyrke myten om at “området er okkupert”.

 

- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -

Redd Barna i Hebron

«Å komme til Hebron er som å komme til en krigssone,» skriver Redd Barna. De har tydeligvis ikke sett ekte krigssoner hvor tunge våpen er brukt.

«4-500 israelske bosettere har flyttet inn i sentrum av byen, stikk i strid med Oslo-avtalen,» skriver Redd Barna. Det var israelske bosettere i Hebron lenge før Oslo-avtalen. Tvert imot innebar Oslo-prosessen en formell aksept fra PLOs side om israelsk kontroll over deler av byen.

– Det er absolutt ingen grunn til å forsvare alt israelere gjør i Hebron, skriver den israelske journalisten Ben-Dror Yemini. – Men jøder – og bare jøder – er holdt borte fra 97 prosent av Hebron, i hele H1 og det meste av H2. Restriksjonene på palestinerne gjelder først og fremst én gate, som blir besøkt av titalls eller hundrevis av folk i uken, slik at «apartheid»-manipulasjonen kan bli solgt til dem, fortsetter han. Redd Barna nevner ikke med ett ord at jøder er utestengt fra 97 prosent av byen.

De israelske sikkerhetstiltakene i Hebron skyldes at de fleste palestinerne i byen støtter Hamas, en jihadistisk og antisemittisk organisasjon som går inn for å utrydde jøder. Dette blir heller ikke nevnt av Redd Barna. De israelske bosetterne i byen kontrollerer bare en liten del av de jødiske eiendommene som ble ranet fra jøder i byen etter massakren i 1929. Les mer i artikkelen Hebron – myter og fakta.

 

Redd Barna fra ensidighet

Redd Barna gjengir helt ukritisk en anklage mot en bosetter som skal ha «slått rett i bakken» en ti år gammel palestinsk jente. «Det var blod over alt,» forteller en 14-åring. Anklagen kan umulig verifiseres, siden det mangler opplysninger om tid, sted og navn.

Også fra Gazastripen forteller Redd Barna en historie som ikke kan verifiseres. En 15 år gammel gutt hevder han ble skutt av israelske soldater da han «var på besøk hos onkelen som har en gård som ligger opp til grensen mot Israel». Gutten sier han ble skutt på en onsdag, og det ser Redd Barna ut til å akseptere som et argument for at han ikke deltok i noen voldelig provokasjon mot Israels grensegjerde. Men slike provokasjoner har ikke bare funnet sted på fredager.

Redd Barna skriver: «Hver fredag siden mars 2018 har hundrevis av palestinere i Gaza beveget seg mot grensen til Israel med krav om å få komme tilbake til eiendommene sine som ligger på israelsk side. Mange er blitt drept eller skadet av israelske grensevakter i løpet av det året som marsjen har pågått.»

Eiendommene sine? Mener Redd Barna at oldebarna til tyskerne som flyktet fra Øst-Europa i 1944-1946 har en rett til å “vende tilbake” til eiendommer i Polen, Tsjekkia, Ukraina, Hviterussland osv.?

Agendaen til palestinerne som har «beveget seg mot grensen» er klar og uttalt.

– Israel er som en fremmed. Ting kommer til å komme tilbake slik det pleide å være – med Israel borte, og bare de arabiske landene blir tilbake. (…) Israel vil kollapse en dag. De [det internasjonale samfunnet] bør bygge relasjoner til palestinerne. De vil for alltid være her, ikke Israel, sier historieprofessor Issam Adwan, som Dagbladet har presentert som en av lederne for provokatørene. Redd Barna nevner ikke dette. Å redde israelske barn fra islamistiske terrorister i Hamas og Islamsk Jihad står tydeligvis ikke særlig høyt på agendaen til organisasjonen.

15-åringen, som måtte amputere en fot etter skuddskaden, sier til Redd Barna at «han var bare på feil sted». Det er her palestinske politiske grupper svikter stort. I stedet for å holde barn borte fra konfliktsituasjoner, sender de ut barna for å delta aktivt i konfrontasjoner som de vet har potensiale til å bli voldelige. Dette er et grovt brudd på barnekonvensjonen.

Men tror du Redd Barna fordømmer bruken av barn i voldelige demonstrasjoner?

Nei. Konklusjonen til generalsekretær Birgitte Lange lyder slik: «Vi må gjøre alt vi kan for å stoppe krigen mot barn.»

Det Redd Barna Norge burde gjøre er å fordømme palestinske gruppers misbruk av barn i konflikten med Israel.

Lidelse og traumer for palestinske barn knyttet til konflikten med Israel kunne for det første vært unngått dersom det palestinske lederskapet hadde akseptert å dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat. Palestinerne kjemper for arabisk stat nummer 23 og muslimsk stat nummer 58, men de har avvist en jødisk stat på 1920-tallet, i 1937, i 1947, 2001, 2010 og i 2014. Og de avviser fremdeles en jødisk stat.

For det andre kunne de vært unngått dersom det ble skapt en kultur i det palestinske samfunnet for å holde barn utenfor den væpnede kampen mot Israel. Palestinske foreldre, organisasjoner, skolesystem, medier kan ikke fritas for det ansvar de har når de bruker barn i kampen mot Israel, enten det er som speidere og kurerer, eller steinkastere, geværmenn og selvmordsbombere. En stor del av oppvigleriet av palestinske mindreårige barn til bruk av vold blir finansiert av palestinske myndigheter eller andre offentlige institusjoner og medier. Norske myndigheter og norske organisasjoner er derfor direkte og indirekte delaktig i dette. «Barn har rett til å bli beskyttet fra å bli skadet og mishandlet, fysisk og mentalt,» heter det i FN-konvensjonen for beskyttelse av barn. Da må det være en primæroppgave for foreldre og samfunnet å forhindre at barn deltar i opptøyer og konfrontasjoner som man vet har potensial til å bli voldelige.

Internasjonal lov forbyr ikke-statlige væpnede grupper å rekruttere eller bruke barn under 18 år. Her forbryter en rekke av de militante palestinske gruppene seg daglig. Den som ikke har sett bilder og film fra de militante barneleirene i det palestinske samfunnet, bør ta en titt på YouTube. Der kan man også se hvordan mindreårige blir brukt i angrepene og infiltrasjonsforsøkene ved grensen mellom Gazastripen og Israel.

DEL
Forrige artikkelFolkemordanklage mot Israel i beste seertid på NRK
Neste artikkelBli med til Gaza i sesong 3 av Fauda
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Personsjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.