Nye
palestinske skolebøker er mye mer ekstreme enn før. Vold, martyrdød og jihad er
tema gjennom alle tolv år i palestinsk grunnskole, meldte MIFF 9.
oktober. Vi
oversatte også 44 eksempler til norsk som dokumenterer dette.
Etter at IMPACT-se og MIFF informerte stortingspolitikere om
saken i møter tidlig i november har denne saken fått stor oppmerksomhet i mediene,
særlig etter Aftenpostens forside 12. november: Norge
støtter skolepensum som fremmer jihad.
Samme dag var palestinske skolebøker tema i Dagsnytt Atten
på NRK P2. Stortingsrepresentant Geir Toskedal fra KrF uttrykte at innholdet
var «skremmende og sjokkerende».
– Vi må vurdere om vi skal være med å finansiere det,
konkluderte Toskedal.
Line Khateeb, norsk-palestiner og tidligere leder av
Palestinakomiteen, sa at hun «ikke er tilhenger av pedagogikken», men forsvarte
lærebøkene med at «de reflekterer hverdagen til palestinske barn». I tillegg
til å legge ansvaret for palestinske skolebøker på «den israelske okkupasjonen»,
kom Khateeb også med en rekke anklager mot israelske skolebøker.
«I israelske lærebøker blir heller ikke Palestina nevnt. Der
står det Judea og Samaria [i stedet] for Vestbredden. Min familie, som tilhører
den palestinske minoriteten i Israel, lærer ikke om sin egen historie, de lærer
ikke om Palestina.» På slutten av debatten forsterket hun anklagene: «Palestinerne
blir fullstendig utelatt fra historiefortellingen, de blir dehumanisert og
fremstilt som karakteristikker som dumme, onde mennesker.»
Men stemmer dette? Nei! Mens palestinske skolebøker de siste årene har blitt mer og mer ekstreme og radikale, blir israelske skolebøker stadig mer liberale og med mer forståelse for «den andre», viser analysene til IMPACT-se. En sammenstilling utarbeidet av IMPACT-se for MIFF viser en rekke eksempler som tilbakeviser Khateebs anklager. Klikk her for å se teksten på hebraisk med engelsk oversettelse, med nøyaktig referanse til de ulike bøkene.
Her følger MIFFs forkortede gjengivelse på norsk:
Historiebok for 11/12-klasse: «I tillegg må det ikke glemmes
at siden 1967 har Israel kontrollert mer enn 3 millioner palestinske arabere,
som ikke har noen statsborgerrettigheter og er underlagt styret til en militær
okkupasjon.»
Samfunnsfagsbok for 9-klasse: Forteller en historie om en syk,
eldre palestiner som besvimer ved en israelsk kontrollpost. Elevene får i
oppgave å drøfte hvilke verdier som bør styre soldatenes vurderinger.
Jødisk kultur for 8-klassinger: Elevene får opplæring i
sameksistens mellom jøder og palestinere i Øst-Jerusalem. Et bilde av en
palestinsk og jødisk jente som gir hverandre en klem beskriver de positive
relasjonene som kan være.
Historiebok for 11/12-klasse: Bilde av palestinske
flyktninger med oppgaveteksten: Hvordan får bildet fram lidelsene for de
palestinske flyktningene?
Historiebok for 11/12-klasse (Knowing history – Nationalism
in Israel and Nations – Building a State in the Middle East): Boken
forteller om “Nakba”, og bruker dermed palestinernes uttrykk for krigen i 1948.
«At arabere forsvant fra Israels land under Uavhengighetskrigen var en av de
mest sentrale, mest viktige og mest skjebnetunge hendelsene som skjedde helt fra
krigens begynnelse. Det er anslått at omkring 700.000 palestinske arabiske
innbyggere dro, flyktet og ble bortdrevet, og ble flyktninger i arabiske land
(palestinske anslag er høyere).» Skoleboken forteller også: «På mange steder
fordrev IDF palestinerne. Selv om dette ikke var erklært politikk, og det var
dem som forsøkte å bekjempe denne tilnærmingen, ble det gjennomført i praksis.»
Jødisk kultur for 8-klassinger: Rasistiske kampord mot
arabere og palestinere fra fotballtilhengere i Israel blir fremhevet som et stygt
eksempel på rasisme. Elevene får i oppgave å skrive en artikkel om hva de tror
Martin Luther King jr. ville sagt i saken.
Historiebok for 11/12-klasse: «I Israel var mange uenig i [Oslo-]avtalen
og den offentlige debatten var opphetet… Den politiske ekstremismen nådde sin
topp da en bosetter ved navn Baruch Goldstein gjennomførte en terrorhandling i
Patriarkenes grav som et uttrykk for opposisjon til Oslo-avtalene, og skjøt til
døde 29 palestinske tilbedere (februar 1994).»
Historiebok for 11/12-klasse: Noen angrep av jødiske grupper
under krigen i 1948 blir omtalt som «terrorhandlinger», bomber mot arabiske
markeder i Jerusalem, bomber mot bolighus i Haifa og bomber mot sivile bygninger
i Jaffa og Katamon.
Historiebok for 11/12-klasse: Boken forklarer hvorfor Deir
Yassin-massakren er et mørkt kapittel i israelsk historie. Den var «en flekk på
Israels kamp for overlevelse og uavhengighet», og skapte følelser av «forferdelse
og avsky» blant jødene i Israel.
Historiebok for 11/12-klasse: En hel bok med tittelen Uavhengighet
og Nakba forteller om hendelsene i 1948 fra to ulike historiske narrativer.
På bokens forside er det et bilde av palestinske flyktninger.
Historiebok for 11/12-klasse: Sitat av tale som statsminister
Yitzhak Rabin holdt ved undertegnelsen av Oslo-avtalen 13. september 1993.
Samfunnsfagsbok for 10-12. klasse: Inneholder et dikt av den
palestinske nasjonale poeten Mahmoud Darwish.
Geografibok for 7-12. klasse: Det offisielle atlaset for
geografifaget viser Gaza-stripen og Vestbredden som «en internasjonal grense
som er omstridt». Palestinske byer er avmerket og navngitt som israelske byer.
Samfunnsfag for 3. klasse: Kartet viser Område A og B etter
Oslo-avtalen, og det blir fortalt at disse områdene er «under kontroll av
palestinske myndigheter».
