Konfliktforsker på Debatten: Hvorfor har ikke Hamas angrepet med raketter før?

Marte Heian-Engdal var invitert som en såkalt nøytral ekspert i NRK Debatten tirsdag 19. mai. Hun leverte en serie ensidige anklager mot Israel og uttrykte undring over at Hamas ikke har angrepet Israel med raketter tidligere. (Som om de ikke har gjort det.)
Marte Heian-Engdal på NRK Debatten 19. mai 2021. (Skjermdump fra tv.nrk.no)
Marte Heian-Engdal på NRK Debatten 19. mai 2021. (Skjermdump fra tv.nrk.no)
ISRAEL ER UNDER ANGREP!

Marte Heian-Engdal er visedirektør ved NOREF (Norsk senter for konfliktløsning). 19. mai var hun gjest i NRK Debatten. Her er en kommentar til noe av det hun sa og ikke sa.

Programleder Fredrik Solvang begynte med å spørre Heian-Engdal om hva som skjedde i forkant av krigsutbruddet 10. mai.

Heian-Engdal trakk fram at det var slutten av Ramadan og at israelsk politi “stoppet veldig mange” muslimer på vei til al-Aqsa for å be. Hun sa at Israel hadde behandlet palestinere “brutalt”.

Forskeren fortalte ikke at palestinske selvstyremyndigheter i opptakten til Ramadan hadde oppviglet til vold via sosiale medier og at palestinske tenåringer hadde gått til angrep på tilfeldige jøder ved en rekke anledninger. Se hele MIFFs tidslinje om veien fram mot Gaza-krigen 2021. Forskeren nevnte ikke at voldelig aksjoner var planlagt før israelsk politi grep inn for å beskytte jøder i området, og at det også var derfor Israel stanset noen grupperinger på vei til al-Aqsa. Hun nevnte ikke at opptil 90.000 muslimer ba på al-Aqsa under Ramadan, og at israelske myndigheter legger til rette for spesialbusser som går fra kontrollpostene på Vestbredden og frakter palestinere direkte til al-Aqsa.

Heian-Engdal: “Så var det en episode hvor israelske myndigheter kuttet høyttaleranlegget til al-Aqsa moskeen fordi presidenten skulle holde en tale på samme dag, det var i det samme tidsrommet her, så skulle også Jerusalem-dagen feires.”

Her ser forskeren ut til å rote med tiden. Ifølge pro-palestinske medier (og New York Times) skjedde høyttalerepisoden på begynnelsen av Ramadan, 13. april, Jerusalem-dagen var 10. mai. Strøm til høyttalerne kom raskt tilbake, og tiltaket ble gjort fordi lyden fra høyttalerne forstyrret en seremoni ved Vestmuren. Kanskje klønete politiarbeid, men neppe noe påskudd til å lage voldelig oppstand eller rakettkrig. En palestinsk leder sier til New York Times at høyttalerepisoden var et vendepunkt, men oppvigleriet til vold var i full gang i offisielle palestinske medier før dette.

Solvang og Heian-Engdal fortsatte å snakke om Jerusalem-dagen, og om “provoserende marsjer”. Heian-Engdal unnlot å nevne at israelske myndigheter, for å redusere konfliktnivået, først forbød arrangørene å gå gjennom arabiske nabolag i Jerusalem, og deretter avlyste marsjen helt. Solvang gjorde ikke noe for å rette opp inntrykket av at marsjen fant sted.

Heian-Engdal snakket om volden mellom jødiske og arabiske grupper internt i israelske byer. Volden og vandaliseringen fra jødiske ekstremister kan på ingen måte forsvares, men det kom ikke fram, slik israelske medier har beskrevet, at omfanget av vold var klart størst fra arabiske ekstremister side og ødeleggelsene av eiendom betydelig større på jødisk side. Redselsfullt er det uansett. Men her ble også rekkefølgen litt feil. Opprørene i de jødisk-arabiske byene i Israel begynte for alvor etter at Hamas startet sitt rakettregn 10. mai.

Heian-Engdal påpekte videre, som riktig er, at den interne palestinske maktkampen mellom Fatah og Hamas var et viktig motiv for Hamas i å starte rakettangrepene. Men så var hun raskt tilbake til ensidig å legge ansvaret på Israel.

Heian-Engdal sa: “Disse utkastelsene, som det på ingen måte går an å omtale som en eiendomstvist [slik Joel Ystebø fra Krf hadde gjort tidligere i debatten], det vil være å ta det helt ut av kontekst, man kan ikke forstå den Sjeik Jarrah-episoden og utkastelsen av de familiene, uten å se en direkte sammenheng med det som skjedde i 1948 med fordrivelsene av palestinerne. Det går en direkte linje. Følelsen av å være et fordrevet folk, det er det som gjør at dette har en så enorm sprengkraft. De to tingene til sammen, i tillegg til det innenrikspolitiske spillet, gjør at Hamas så i Jerusalem-urolighetene en gylden anledning til å melde seg på i den palestinske kampen.”

Forskeren unnlot å nevne at israelske myndigheter, nettopp for å redusere konfliktnivået, har utsatt utkastelse. Forskeren unnlot å nevne at det har vært en langvarig rettsprosess og at de få palestinske familiene dette gjelder har nektet å betale husleie til de som Israels høyesterett har funnet er eiere. Forskeren unnlot å nevne at andelen palestinere i Jerusalem bare har økt de siste tiårene. Forskeren unnlot å nevne at palestinerne i 1948 ble flyktninger på grunn av en krig som de selv startet, og tapte. Hun unnlot å nevne at jøder ble fullstendig fordrevet fra alle områder som arabere tok kontroll over i 1948, inkludert Sjeik Jarrah. Forskeren unnlot å nevne at nær 1 million jøder er blitt presset ut og fordrevet fra den arabiske verden, uten noen sjanse til å få sine eiendommer tilbake.

Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. Når de orientalske jødene, de som har bodd i århundrer i arabiske og andre muslimske land, ikke kunne bo i fred og verdighet i noen av de landene, og ikke i arabisk-styrt Palestina heller (det har de prøvd i århundrer), er det bare rett og rimelig at de får et ørlite område hvor de kan styre seg selv og hvor de har skapt en av verdens aller mest vellykkede stater. Les mer i artikkelen MIFF svarer en muslim.

Hvorfor angriper Hamas Israel med raketter? lurte programleder Fredrik Solvang.

“Spørsmålet for dem, og som vi også like gjerne kan stile oss, er hvorfor har de ikke gjort det før? Nå har vi vendt oss til en slags veldig abnormal normalitet i denne konflikten. Når vi sier at det har vært rolig, så er det en veldig merkelig rolighet. Vi snakker om en blokade på 15nde året av Gaza. Det er totalt umenneskelige forhold å leve under, og som selvfølgelig har presset Hamas også til ytterpunktet. Men de har altså ikke gått til det steget etter 2014, på samme måte. Og det var nettopp det, at man så muligheten, tok den, og da selvfølgelig utsetter sin egen sivilbefolkning for enorm lidelse, som gjør at mange av oss som så på ble veldig stresset over tempoet dette fikk og dimensjonene det kunne anta.”

Forskeren ser ut til å glemme at Hamas har angrepet med raketter før. I 2018 og 2019 ble Israel angrepet med til sammen 2600 raketter fra Gaza. Selv om Islamsk Jihad og andre grupper også stod bak noen av disse, er Hamas-regimet ansvarlig for alle – de kan med letthet kontrollere aktiviteten til de andre gruppene. Israel har også blitt utsatt for en rekke brannangrep og infiltrasjonsforsøk fra Gaza-stripen de siste årene. Bare omfattende israelske sikkerhetstiltak har hindret angrep i tunneler under bakken eller via Middelhavet.

Blokaden av Gaza-stripen er på plass for å hindre våpenleveranser til Hamas og de andre terrorgruppene i området. Sivile varer slipper gjennom. Det er Hamas som skaper umenneskelige forhold på Gaza-stripen. I alle sine mange ord på Debatten fikk ikke konfliktforskeren seg til å si at Hamas er en islamistisk gruppe som EU-domstolen senest i 2017 bekreftet er en terrororganisasjon.

Hvor får Hamas tak i rakettene sine? spurte programleder Fredrik Solvang.
Heian-Engdal svarte ikke veldig konkret, men nevnte at Hamas har “tette bindinger til Iran”. Hun kunne trygt slått fast at Hamas og Islamsk Jihad får våpen, trening, koordinering og penger fra Iran.

Til slutt spurte Solvang hva Hamas og Israel vil i konflikten.

Hamas ønsker nok å være tilbake på den palestinske scenen, spille en tydelig rolle der, begynte Heian-Engdal. Hun fortsatte med å unnskylde Hamas, og sa at “de er fanget i et hjørne”. “Det er lett for oss å stå i Oslo og si at det er en helt forferdelig dårlig løsning å skyte ut 3000 raketter for å løse det problemet, men vi må se også Hamas i sin kontekst og sin sammenheng.”

Forskeren sa, som riktig er, at det er viktig for Israel å avskrekke, ikke bare Hamas, men også andre fiender i regionen. “Det er jo et nabolag med mange konfliktlinjer.” Men til slutt var pekefingeren framme mot Israel igjen: “Men det er likevel verdt å stille seg spørsmålet. Hva er de [Israel] oppnår i det lengre løp. Man kan kanskje vinne dette slaget, og det gjør man, men taper man krigen, eller vinner man krigen til slutt? Det er et mye vanskeligere spørsmål å svare på.”

Når forskere fremstår så ensidig som Heian-Engdal i dette intervjuet er det ingen tvil om hvem som taper: Det er alle.

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise