Et spørsmål som stadig går igjen er: «Hvorfor støtter du bare én side i konflikten? Hvorfor kan du ikke være nøytral og se ting fra begge sider?»
På standen står jeg foran store banner med MIFFs nye logo, så jeg kan vanskelig snakke meg bort fra at jeg er pro-israelsk. Det har jeg heller ikke behov for. Men en klar støtte til Israel trenger ikke bety fiendtlighet overfor det palestinske folk, påpeker jeg. Jeg er med Israel og for fred.
Jeg forklarer at et stort flertall i Israel støtter opprettelse av en palestinsk stat, dersom det betyr en ekte fred med stans i terror og at Israel bevares som en stat med klart jødisk flertall. Informasjonsmateriellet jeg deler ut forklarer at palestinske ledere hittil har avvist en slik løsning. Jeg innrømmer også gjerne at mange palestinere må lide på grunn av konflikten, og det er derfor jeg ønsker fred for begge parter.
Moralsk overlegen
Mitt medlemskap eller min ansettelse i MIFF forplikter meg ikke til å mene at Israel er en fullkommen stat som aldri gjør feil. Personlig kan jeg være uenig med ulike israelske politikere i mye. Likevel er jeg stolt over å kunne gjengi deres synspunkter og beste argumenter på miff.no, fordi jeg mener det er viktig at deres side av saken blir hørt.
Når alt dette er sagt, fortsetter jeg i diskusjonene, mener jeg at en skikkelig vurdering av det som skjer i Midtøsten, når man har tilgang til ulike sider av saken, bør få alle til å konkludere klart i støtte for Israel.
Det er ikke fordi alt den jødiske nasjonalstaten gjør er rett, eller fordi palestinerne er mindreverdige. Det er ikke fordi jeg har et glansbildeinntrykk av Israel, som gjør at jeg ikke klarer å se feilene de gjør. Det er rett og slett fordi den ene parten er moralsk overlegen i forhold til den andre.
Noen viktige eksempler
– Palestinske terrorgrupper driver angrepskrig når de sprenger sivile i fillebiter og sender raketter inn over israelske byer rundt Gaza-stripen. Overlagte drap på kvinner og barn blir feiret på palestinsk side. Selvmordsterrorister får gater og fotballturneringer oppkalt etter seg. Når Israel kommer i skade for å drepe kvinner og barn i sin krigføring, slik det skjer med alle vestlige nasjoner som fører asymmetrisk krig, blir dette beklaget.
– Ingen hær i verden gjør så mye for å begrense sivile tap i strid som IDF. Derfor er det også svært lav prosentandel sivile tap i kriger hvor Israel er involvert, i forhold til sammenlignbare kriger.
– Det israelske samfunnet setter livet høyt, mens den høyeste «ære» i deler av det palestinske samfunnet er en martyrdød som tar med seg flest mulig israelere i døden.
– Palestinske skolebøker hyller selvmordsbombere, hellig krig og anerkjenner ikke Israel.
– Ingen er raskere ute med å kritisere israelske politikere dersom de vedtar noe som ikke er fordelaktig for palestinerne enn den nasjonale pressen. Palestinske medier kritiserer derimot sine politikere dersom de vedtar eller mener noe som er fordelaktig for Israel.
– Det palestinske rettssystemet har aldri gitt en straff av betydning mot innbyggere som begår lovbrudd mot israelske jøder. Det israelske rettssystemet derimot, dømmer ulovligheter begått mot palestinere og israelske arabere. Israelsk høyesterett har for eksempel en rekke ganger krevd endringer i traseen til sikkerhetsgjerdet, fordi palestinere har levert inn klager til domstolen.
– Israelske fjernsynskanaler har mye fokus på minoritetenes rettigheter i Israel, også arabiske innbyggere. Palestinske fjernsynskanaler, inkludert PA TV, hyller selvmordsbombere, sprer anti-israelsk og antisemittisk propaganda, og oppfordrer barn og voksne til å drepe jøder. Dette skjer også på sendinger vi i Norge ville kalt «barne-TV».
Hvem er ansvarlig?
Det store spørsmålet er: Hvem må bære hovedansvaret for at situasjonen er som den er? I stedet for å ensidig legge skylden på Israel mener jeg verdenssamfunnet må rette sine fordømmelser mot palestinske terrorgrupper, som har tvunget israelerne til å måtte forsvare seg. Uten de palestinske ledernes dyrking av terror og martyrdød, dersom opplæring i hat mot jøder og Israel opphørte, ville fred kunne være en realitet.
Moralsk rett
Jeg støtter ikke Israel fordi jeg i min «blindhet» tror at de er ufeilbarlige, men fordi det er moralsk rett. Situasjonen i Midtøsten er ikke noe man kan forholde seg til «nøytralt», slik de jeg får spørsmål fra synes å tro. Partene er slett ikke «like ille».
Hvorfor støtte «muren»?
Til slutt vil jeg svært kort svare på et annet spørsmål jeg ofte har fått: «Hvorfor støtter du muren på Vestbredden?»
Det er opplagt at denne barrieren ikke utelukkende er fordelaktig for palestinerne. Når jeg selv besøker Betlehem på mine turer til Midtøsten er det lett å forstå hvorfor befolkningen føler seg innestengt.
Men én ting er sikkert: Etter å ha mistet hundretalls av egne innbyggere i palestinske terrorangrep, var israelerne nødt til å ta affære. Det var egentlig bare to løsninger på problemet for Israel sin del:
1. Enten ha større militær tilstedeværelse på Vestbredden, slik de til tider har hatt, med flere sjekkpunkter som stykker opp Vestbredden i ulike soner, eller
2. Bygging av en sikkerhetsbarriere, for slik å kunne begrense den militære tilstedeværelsen og antallet sjekkpunkter på Vestbredden.
Den første løsningen har vist seg å være særdeles lammende for den palestinske økonomien, i tillegg til at det kostet IDF mye penger over tid. Samtidig som gjerdet (for minst 95 prosent av traséen er gjerde, og ikke mur) har stanset palestinske selvmordsangrep nesten totalt, har den hatt en positiv virkning på den palestinske økonomien fordi sikkerhetsklimaet har blitt bedre.
Tenk gjennom alternativer
Ingen av Israels to alternativer gir en perfekt løsning, men som så ofte i politikken er man nødt til å velge det minste av to onder. Det som er imidlertid er sikkert er at palestinerne ikke ønsker å gå tilbake til «onde» 1.
Så til alle som fordømmer det de kaller «apartheidmuren»: Hva er alternativet? Dere er gode til å finne moralske problemer med sikkerhetsgjerdet (som selvfølgelig også finnes), men vil dere virkelig mene at alternativ 1 er bedre?
Et tips til alle som er raskt ute med å fordømme israelsk politikk: Forsøk først å tenke gjennom de politiske alternativene og konsekvensene av dem, før dere fordømmer den løsningen israelerne faktisk velger. Dere vil da ofte finne at ingen løsninger er perfekte, og at det som Israels ledere har valgt ofte er det beste alternativet.
