Kurderne, Israel og MIFF

Kurderne er et folk på nesten 40 millioner mennesker, men de er uten en egen stat. De vet hvordan det er å være minoritet i det arabiske området, og har derfor forståelse for at jødene trenger sin egen stat.

Et kart som indikerer hvor de fleste kurderne bor, utarbeidet av CIA på begynnelsen av 1980-tallet. (Illustrasjon: Wikimedia)
Et kart som indikerer hvor de fleste kurderne bor, utarbeidet av CIA på begynnelsen av 1980-tallet. (Illustrasjon: Wikimedia)
Denne artikkelen er en gave til deg fra medlemmene i Med Israel for fred (MIFF). Hvis også du blir medlem, kan vi nå ut med sannheten om Israel til enda flere. Er du medlem allerede, håper vi du vil verve en venn nå. Klikk her for å gå til registreringsskjema. Medlemskap er gratis ut året!

De fleste av kurderne bor i Kurdistan, hvor kurderne utgjør flertallet av befolkningen. Det er et sammenhengende område som er delt av landegrenser, og omfatter deler av Tyrkia, Syria, Irak og Iran.

Nord i Irak har de siden den første Golfkrigen i 1991 hatt noe som i praksis nesten har vært en uavhengig stat under beskyttelse av USA. Etter forholdene i regionen har denne ”staten” vært vellykket både med hensyn til økonomi, stabilitet og frihet.

 

Kurdiske medlemmer

Med Israel for fred (MIFF) har en rekke norsk-kurdiske medlemmer. Noen av dem er aktive og deltar på våre landsmøter og samlinger ellers. Dette gjenspeiler at mange kurdere, både av dem som er bosatt i Vesten og dem som bor i Kurdistan, har sympati for Israel. De vet selv hvordan det er å være minoritet i det arabiske området. De har stor forståelse for at jødene trenger en stat hvor de er i flertall og kan styre seg selv.

Mange kurdere håper på en kurdisk stat med et nært forhold til Israel. Israel er på mange måter en modell for hvordan også kurderne ønsker at deres egen stat skal bli.

 

Ingen jøder reiser tilbake til arabiske land

Ca. halvparten av jødene i Israel har bakgrunn fra muslimske land. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. En av de faktorene som kjennetegner jødene fra arabiske land, er at så godt som ingen reiser tilbake dit. Det vanlige ellers er at når det er masseflytting fra et område til et annet, vil en viss prosent (ofte 5-8 %) finne seg så dårlig til rette i sitt nye land at de velger å reise tilbake. Dette gjelder også jøder som er kommet til Israel fra det tidligere Sovjetunionen og mange andre land. Jeg husker fra min barndom på 1950-tallet en god del nordmenn som hadde dradd til USA, men kom tilbake. Men, som sagt: Nesten ingen jøder er reist tilbake til de arabiske land. Minnene derfra, og meldingene om situasjonen der senere og fremdeles, tilsier at jøder ikke har noe der å gjøre.

 

Gode minner fra kurdiske områder

Men jødene som kommer fra Kurdistan, har ofte gode minner fra tilværelsen der. Jødene ble rammet av undertrykkelse og forfølgelse fra arabere. Men de hadde ofte et godt forhold til sine kurdiske naboer.

I Israel finnes det organisasjoner for kurdiske jøder. Noen kurdiske jøder holder kontakt med ikke-jødiske kurdere.

 

Kontakt via Iran

I den tida da sjahen styrte i Iran, fram til 1979, hadde Israel et godt forhold til dette landet. Gjennom Iran hadde Israel et ganske omfattende samarbeid med kurderne i Irak. Dette ble umulig da islamistene overtok Iran.

 

Forholdet til Tyrkia

I Tyrkia har kurderne vært undertrykt (de har for eksempel ikke fått lov til å bruke sitt eget språk i undervisning), og det har til dels vært en blodig krig mellom Tyrkia og kurdiske organisasjoner. Israels naturlige instinkter er å støtte kurderne. Men i noen år var et godt forhold til Tyrkia så høyt prioritert i Israel at forholdet til kurderne ble tonet ned.

De siste årene har tyrkerne opptrådt stadig mer fiendtlig overfor Israel. Så da har ikke Israel så mye å tape på et mer aktivt forhold til kurderne. Det er nå meldinger om et betydelig samarbeid, også militært, mellom Israel og kurdiske grupper.

 

Stoff om Kurdistan

I israelske medier er det av og til stoff om kurderne og deres situasjon. På grunnlag av israelsk stoff har vi hatt flere artikler om kurdere og kurdiske spørsmål. Les de fleste av dem på temasiden for Kurdistan.

 

————————————————————————————

 

Synspunkter fra et kurdisk MIFF-medlem

Det følgende er skrevet av Daniel Kadrpour, et norsk-kurdisk medlem av MIFF, i desember 2011.

 

Sammenligne kurdere med jøder
Kurderne og jødene bor i Midtøsten omgitt av islamist- og diktaturstater som ikke anerkjenner demokrati og frihet for innbyggerne. Begge har felles fiender og har støttet hverandre i kamp.

Men hvorfor jødene har en stat og vi kurdere har ikke, det må vi spørre stormaktene om som lot jødene samles og danne staten Israel. En sterk grunn kan være jødenes religion, mens vi kurdere blir generalisert som muslimer uten en egen genuin kultur.

USA, England, og Frankrike har støttet jødene som en nasjon med rett til staten Israel, men dessverre har de delt oss mellom totalitære regimer for egeninteressens skyld etter første verdenskrig og har fortsatt ingen særlig interesse for våre krav om retten til en egen stat. Spørsmålet er hvor lenge de skal støtte disse regimene som undertrykker oss og hvor lenge det bare snakkes om menneskerettigheter og demokrati uten at det kommer kurderne til del.

Vi ser nå hvordan diktaturer faller i den muslimske verden og de nasjonale interessene til EU- landene og USA blir svakere. Sjansen til kurderne for å komme til makten og danne en demokratisk stat øker dermed.

Kurdernes og jødenes fiender er blitt svakere. Saddam Hussein som var en stor trussel for begge nasjoner er borte. Bashar al-Assad i Syria kan snart falle, og dermed vil også Irans innflytelse i området svekkes og i sin tur også Hizbollah og Hamas i Libanon som får våpenforsyninger fra Iran via Syria.

Derfor har både kurdere og jøder felles interesse i vennskap og samarbeid mot truslene fra nevnte land.
Kurdernes situasjon er noe av det som klarest avslører det internasjonale hykleriet som blomstrer så snart jøder er part i saken. De som mener at det er viktig at det blir en stat nummer to med palestina-arabisk flertall, er i stor grad de samme som mener at det ikke bør bli noen stat med kurdisk flertall. Og det til tross for at uansett hva en legger til grunn, har kurderne større behov for og større rett til en egen stat enn palestina-araberne har til en stat nummer to.

Jeg kan bare finne en mulig forklaring: Verden bryr seg lite om nasjonale minoriteter utenom i Israel.
Iran: Ahmadinejad sa at Israel skulle slettes fra kartet, og har undertrykket og begått umenneskelige overgrep mot kurdere.

Tyrkia: Statsminister Recep Tayyip Erdogan sa at Israel er mordere fordi de dreper palestinske folk, men de har glemte hvordan de dreper kurdere hver dag og ødelegger kurdiske landsbyer og ikke anerkjenner 25 million kurdere som minoritet i Tyrkia.

Irak: Saddam Hussein sa alltid at Israel er en djevel og en stor trussel mot den arabiske verden som må elimineres. Samtidig dreper han på én dag fem tusen kurdere med kjemiske våpen.

Syria: Syria er Irans viktigste allierte, har støttet iransk politikk og vært en sterk bro mellom Iran og Hizbollah- Hamas for å true israelske trygghet. Men Syria anerkjenner ikke kurdere som nasjon og minoritet i Syria og kurdere har ikke lov å snakke kurdisk, ha kurdiske navn eller identitet.

Derfor har kurdere og jøder felles fiender som ser på oss som brødre og en stor trussel.

 

Forrige artikkelDyrere å bo i Israel enn i andre OECD land
Neste artikkelNetanyahu: Straffeforfølg muftien
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Odd Myrland var redaktør av MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus fra 1994 til 2016. I en enda lengre periode har han vært leder for MIFFs lokalforening i Stavanger. Fra 2016 fortsetter Myrland som redaksjonell medarbeider for MIFF. Før Myrland ble pensjonist hadde han en lang karriere som lærer, sist som lærer i økonomifag på Sola videregående skole. Han har også skrevet boken "Med ryggen mot havet", som tar for seg Midtøsten-konflikten frem til 1980-tallet. Tlf. 958 86 977/ 51 58 01 65 E-post: odd@miff.no
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -