– Det er ikke bosetningene som hindrer fred

Da Herb Keinon besøkte MIFFs landsmøte, tok han et oppgjør med forestillingen om at det er husbygging i de israelske bosetningene på Vestbredden som er hovedhinderet for både fred med palestinerne og stabilitet i Midtøsten.

Herb Keinon er journalist i Jerusalem Post. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard)
MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

– Verden har sett på bosetningene som kjerneproblemet i Midtøsten. Man har ment at avvikling av bosetningene var nøkkelen til å få fred mellom Israel og palestinerne, og at når denne konflikten var løst, ville det gi stabilitet i hele Midtøsten-regionen, innledet den erfarne Jerusalem Post-journalisten Herb Keinon i sitt foredrag søndag formiddag under landsmøtet til MIFF, som ble avholdt i Tønsberg 13.-15. juni.

 

Obamas ”magiske løsning”

– Obama sa i sin berømte tale i Kairo i 2009 at fred mellom Israel og palestinerne ville ha stor innflytelse på stabiliteten i Midtøsten og Nord-Afrika. Hjørnesteinen i en fredsløsning med palestinerne ville være å avslutte bosetningene, ifølge talen hans. Dermed antydet Obama at ved at Israel avvikler sine bosetninger, ville Midtøsten få stabilitet, sa Keinon.

– Men så kom den arabiske våren i 2010, og hele forestillingen sprakk. Assad dreper ikke titusener på grunn av bygninger på Vestbredden. Og Egypt valgte ikke Morsi på grunn av bosetninger, fortsatte han.

– Fred med palestinerne er ikke en magisk nøkkel til fred i regionen. Og bosetningene er heller ikke en magisk nøkkel til å løse konflikten med palestinerne, sa Keinon.

 

– Den jødiske staten er kjernen i konflikten

– Konflikten med araberne i området går et halvt århundre lenger tilbake i tid enn konflikten om bosetningene. Terrorisme var en del av landskapet helt siden jødene begynte å vende tilbake til landet, poengterte han.

– Det viser at kjernen i konflikten handler om et mer fundamentalt spørsmål enn bosetningene: Den handler om jødenes rett til å være i Israel, innenfor noen som helst grenser, konkluderte han.

– Vi har sagt at vi er villige til å etablere en palestinsk stat. Konflikten handler om den jødiske staten. Spørsmålet er om jøder har en rett til å ha en nasjonalstat noe sted i dette området, eller ikke, forklarte han.

 

Gaza knakk fredsforestillingen

Han forklarte at forestillingen om at avvikling av bosetninger ville føre til fred for alvor mistet fotfestet blant israelere flest etter tilbaketrekningen fra Gaza i 2005.

– Vi så hva som skjedde. Vi avviklet 21 bosetninger, og Israels sikkerhetssituasjon ble verre i stedet for bedre. Hvis man gjør det samme på Vestbredden, hvorfor skulle situasjonen der være fundamentalt forskjellig fra den i Gaza?

Keinon minnet om at Gaza raskt ble til en base for kontinuerlige rakettangrep mot Israel etter at samtlige jøder ble trukket ut fra området.

– Før dette var det en tid da mange israelere sa at bosetningene bare var for religiøse fanatikere, og ikke ønsket å bidra til å beskytte dem. Det argumentet hører man ikke så ofte i dag, fordi man ser at bosetningene spiller en sikkerhetsrolle. De hindrer terrorister i å bruke området til å skyte raketter mot Israel, sa han.

 

– Handler ikke om religion

Keinon tok oppgjør med noen utbredte myter om bosetterne. Han forklarte blant annet at det ikke er religiøse årsaker som motiverer flertallet av dem, slik mange tror.

– Ideen om at jødene har en rett fra Gud til å være overalt i ”eretz Israel” slo aldri rot blant flertallet i den israelske offentligheten. Det er kun en liten andel av bosetterne som er motivert av en slik overbevisning. Av de 350.000 bosetterne som bor utenfor Jerusalem og utenfor den grønne linje (1967-linjene), bor 70 til 80 prosent i de store bosetningene like i nærheten av den grønne linje. De er for det meste motivert av at der er billigere hus og friskere luft enn i storbyene, sa Keinon, som selv bor i bosetningen Ma’ale Adumim, en by med 40.000 innbyggere ti minutter fra Jerusalem.

– I tillegg kommer 200.000 israelere som bor i nabolag i Jerusalem som ligger utenfor den grønne linje. Men man må skille mellom bosetterne på Vestbredden og innbyggerne i Jerusalem, fordi disse bor i bydeler som har vokst frem etter 1967, men som er en integrert del av byen, orienterte han.

 

 

– Bygger ikke nye bosetninger

Keinon poengterte også at det ikke er slik at bosetterne utgjør noen uforholdsmessig stor andel av befolkningen på Vestbredden.

– 16 prosent av befolkningen på Vestbredden er jøder. I Israel er 20 prosent av befolkningen arabere, sa han.

Han understreket også at det ikke er sant når det hevdes at Israel til stadighet bygger nye bosetninger.

– Regjeringen har ikke godkjent en eneste ny bosetning siden midten av 1990-tallet, sa han, og forklarte at når det bygges i bosetningene, er det nye boliger som bygges innenfor områdene som allerede inngår i de store bosetningsblokkene. Dette er områder som de fleste regner med vil forbli israelske.

– Det finnes i tillegg noen titalls ulovlige utposter av bosetninger. Dette er små samfunn som ikke er sanksjonert av regjeringen. Israel har forpliktet seg til å flytte dem, og de er ikke særlig populære i Israel, sa han.

 

 

Sikkerhet er hovedargumentet

Keinon forklarte at det er sikkerhetshensyn som er hovedargumentet for israelere flest for å forsvare bosetningene.

– Grunnen til at vi har bosetninger i Jordan-dalen er at de utgjør en sikkerhetsbuffer mot østgrensen. I Gaza utgjorde også bosetningene en sikkerhetsbuffer mot tunnelene som forbinder terroristnettverkene med Sinai. I de tidlige dagene av Israels historie var det sikkerhetshensyn som var hovedargumentet for byggingen av bosetninger, sa Keinon.

– Sikkerheten var Ariel Sharons hovedmotivasjon når han sto i spissen for utbygging av bosetninger. Det var derfor han senere i livet kunne beordre tilbaketrekningen fra Gaza. Han var overbevist om at det akkurat da var nødvendig for å ivareta sikkerheten ved å sikre støtten fra USA, forklarte journalisten.

 

– Hvorfor må Vestbredden være jødefritt?

Keinon mente at det israelske folket vil være villige til å avvikle visse bosetninger dersom man kunne være sikre på at virkelig ville føre til fred.

– For å oppnå en reell fredsavtale, ville vi være villige til å gå gjennom det traumet det er å fjerne bosetninger. Det har vi vist i Sinai og i Gaza. Men et reelt rammeverk må være på plass, så man vet at det ikke vil resultere i den samme situasjonen som man fikk på Gaza.

Han forklarte at det oppfattes som urimelig når palestinerne krever at ingen jøder skal bo på Vestbredden.

– Abbas har sagt klart at enhver jøde må fjernes fra Vestbredden dersom vi skal ha fred. Men hvorfor det? I Israel har vi en sterk arabisk minoritet på 20 prosent. Vi har 11 arabere i Knesset, og vi har arabere som er dommere i høyesterett. Så hvorfor er det da slik at i en fremtidig palestinsk stat kan det ikke være en eneste jøde? Hvorfor aksepterer verden dette premisset? Spurte han.

Keinon uttykket takknemlighet overfor norske israelsvenner.

– Det er hjertevarmende for meg og min kone å komme hit til Norge og få se noe som er helt annerledes enn det hovedinntrykket man lett får av både Norge og Europa generelt. Her møter vi folk som investerer sin tid og sine penger i å komme hit for å høre om en konflikt som er tusener av kilometer unna. Jeg og min kone takker dere, og dersom jeg kunne snakke for det israelske folket, tror jeg de også ville takke dere, sa han.

 

Her kan du se video av hele foredraget til Herb Keinon:

 

Forrige artikkelFra Israel-fiende til Israel-forsvarer
Neste artikkel– Israel nærmer seg Silicon Valley
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Tor-Bjørn Nordgaard (f. 1980) er fra mars 2016 ny redaktør av MIFFs avis Midtøsten i fokus. Nordgaard har jobbet som journalist for MIFF fra 2014. Han har bakgrunn som frilansjournalist og forfatter. Tlf. 95278159 E-post: tor-bjorn@miff.no Følg Nordgaard fra Facebook-siden https://www.facebook.com/mifftbn/
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -