– Palestinske ledere må ta et oppgjør med jødehatet

– Det er tid for at palestinske ledere tar et oppgjør med det irrasjonelle jødehatet som deres samfunn er gjennomsyret av, og anerkjenner Israels rett til å leve i fred innenfor trygge og sikre grenser, sa MIFFs nestleder Bengt-Ove Nordgård under støttemarkeringen.

Bengt-Ove Nordgård, nestleder i MIFFs hovedstyre, taler på støttemarkeringen i Oslo 10. august 2014. (Foto: MIFF)
Bengt-Ove Nordgård, nestleder i MIFFs hovedstyre, taler på støttemarkeringen i Oslo 10. august 2014. (Foto: MIFF)

Her følger en lett forkortet versjon av forhåndsskrevet manus av Nordgårds appell, slik den ble trykket i Midtøsten i fokus nr. 4/2014. Se hele talen slik den ble fremført på støttemarkeringen i Oslo 10. august nederst i artikkelen.

NRK, TV2 og de fleste nyhetsredaksjoner formidler en virkelighetsoppfatning som i liten grad rommer det israelske perspektivet. Det er to typer systematiske mangler ved mediedekningen i Norge:

1. Positive nyheter og informasjon som kan vekke sympati og forståelse for Israel blir ofte underkommunisert. Det samme gjelder utallige eksempler på hat og vold fra palestinsk hold.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

2. Praktisk talt fravær av kritisk journalistikk rettet mot de palestinske myndigheters vanstyre. Mer enn 20 års offentlig finansiert hatindoktrinering og terrorglorifisering som gjennomsyrer det palestinske samfunnet har stort sett blitt oversett.

Derfor behøves MIFF som et korrektiv til en ensidig nyhetsdekning. De historiene som NRK og TV2 ikke forteller, kan du lese på miff.no. De israelske stemmene som ikke ellers høres, kan du høre fra MIFF. Det perspektivet som store deler av medie-Norge ikke formidler, formidles av MIFF.

Norske medier fremstiller oftest Hamas og palestinerne som lille David mot kjempen Goliat – representert ved Israel. Men et alternativt perspektiv er at Israel er lille David mot kjempen Goliat, representert ved hele den arabiske/muslimske verden.Israel er et liberalt fyrtårn i et stort mørkt område av arabisk/muslimsk intoleranse og vanstyre, og fortjener derfor all vår støtte. Samtidig har Israel blitt en lynavleder som nabolandene skylder på for å få oppmerksomheten bort fra sitt eget vanstyre og demokratiunderskudd.

Hele den arabiske/muslimske verden trenger å se opp til og å lære av Israel, både når det gjelder  demokrati, menneskerettigheter, religionsfrihet, politisk frihet, ytringsfrihet, forskning og utvikling, næringsutvikling osv. Israel er ikke problemet i Midtøsten. Israel er det som er rett i Midtøsten.

Inne i Israel bor det snart 2 mill palestinere (de fleste muslimer) med friheter og rettigheter som deres søsken i nabolandene bare kan drømme om.  Dette er helt uproblematisk for verdenssamfunnet og ikke noe hinder for fred. Men at to-tre hundre tusen jøder bor i områder som kan komme til å ligge i en fremtidig palestinsk stat er altså en hovedhindring for fred. Hvor er logikken?

 

Myter og fakta

Her er noen myter media ofte forteller om konflikten mellom Israel og palestinerne, og fakta som ikke berøres:

Myte: Gaza er okkupert.

Realitet: Israel trakk seg ut fra Gaza i 2005. Gaza har siden da vært «judenrein».Myte: Gaza er hermetisk lukket.    Realitet: Hver måned slipper Israel inn flere tusen trailerlass med mat, medisiner og nødvendighetsartikler. Kun varer som kan brukes militært er det restriksjoner på. I tillegg har utallige palestinere fra Gaza blitt behandlet på israelske sykehus.

Myte: De økonomiske problemene i Gaza skyldes Israel.

Fakta: Da Israel forlot Gaza i 2005, etterlot de seg 3000 drivhus som var base for en stor eksportindustri, som en starthjelp til økonomisk utvikling for Gazas innbyggere. I stedet for å benytte seg av disse, gikk innbyggerne «bananas» og smadret alle drivhusene.  Det var ikke spesielt intelligent! Israel har også sluppet inn mange tusen tonn sement og betong som kunne brukes til å bygge skoler, sykehus og annen sivil infrastruktur. I stedet har dette blitt brukt til terrortunneller (ca. 800 tonn pr tunnell).

Myte: Det grunnleggende problemet er Israels okkupasjon.  Dersom bare Israel trekker seg tilbake til 1967 grensene – da blir det fred. (Dette er dessverre også norsk UDs offisielle syn).

Fakta: I forhold til Gaza trakk Israel seg tilbake til 1967 grensene i 2005 – og fikk raketter som svar. Når palestinske ledere – både i Fatah og Hamas bruker uttrykket «end of occupation», tror vestlige medier og – politikere at man snakker om 1967. Men til sin egen befolkning – på arabisk – er det 1948 man snakker om, dvs at Israel skal opphøre å eksistere. Det er bare å se på PLOs logo, så skjønner du hva de vil.

 

Okkupasjonen fra 1967

• Okkupasjonen av Vestbredden (Judea og Samaria), Gaza og Golanhøydene var et resultat av arabisk aggresjon, der Egyps president Nasser eksplisitt uttalte at «nå skulle jødene kastes på havet». Disse områdene hadde i årevis vært brukt som utskytingsbaser for terror mot sivile israelere. I slike tilfeller har den angrepne parten folkeretten på sin side til å besitte disse områdene inntil en varig fredsavtale er inngått.  Dette gjorde USA og de allierte styrkene overfor Tyskland etter 2. verdenskrig. Og det gjør Israel overfor de palestinske områdene inntil en fredsavtale foreligger.

• Knapt en uke etter Seksdagers­krigen tilbød Israel å trekke seg tilbake dersom man kunne inngå en fredsavtale. Resultatet var de berømte tre nei fra det arabiske toppmøtet i Khartoum: Nei til fred med Israel, Nei til anerkjennelse av Israel, nei til forhandlinger med Israel.

• Etter dette har Israel gjentatte ganger tilbudt å trekke seg helt ut av Vestbredden, men både Arafat og Abbas har gang etter gang sagt nei, fordi Israel også krever at Fatah anerkjenner Israel som en jødisk stat, og at de avslutter fiendskapet mot Israel.

• FNs resolusjon 242 blir ofte feilsitert av norske politikere og medier. Man påstår at den krever at Israel trekker seg helt tilbake til grensene fra 1967. Men det er helt feil. Det som faktisk står er at Israel skal trekke seg tilbake «from territories occupied» – dvs fra territorier i ubestemt form. Israel har allerede trukket seg helt ut av Sinaihalvøyen som de tok under `67-krigen (ca 90% av «territories occupied»), som ledd i en fredsavtale med Egypt. Israel har dermed langt på vei oppfylt dette kravet. Derimot har den arabiske siden ikke overholdt sin del av res 242, som sier at alle stater (inkludert Israel) skal leve trygt innenfor sikre og anerkjente grenser, uten fiendskap, trusler eller vold.

Det er derfor nå på tide at norske myndigheter begynnere å stille krav til de palestinske myndigheter – både til Fatah på vestbredden og til Hamaz i Gaza – og til hele den øvrige arabiske/muslimske verden – om at de tar et oppgjør med det irrasjonelle jødehatet som deres samfunn er gjennomsyret av, og anerkjenner Israels rett til å leve i fred innenfor trygge og sikre grenser.  Først da kan det bli fred mellom Israel og dets naboer.

Til slutt: Meld deg inn i MIFF, engasjer deg i et lokallag, skriv leserbrev og støtt Midtøstens eneste demokrati!   Takk for meg.

Forrige artikkelStøttemarkering for Israel i Trondheim
Neste artikkelMenn i stridsdyktig alder er sterkt overrepresentert blant de drepte
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -