Bestill boken Ta jøden!

Ta jøden! ble lansert i midten av oktober 2017.
Ta jøden! ble lansert i midten av oktober 2017.

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Den sjette boken i MIFFs bokserie kan nå forhåndsbestilles og sendes til deg i midten av oktober.

Ta jøden! ble bestselger i Israel og utropt til en “litterær sensasjon”. Boken beskriver opplevelsene til gonzo-journalisten Tuvia Tenenbom på en syv måneders reise i Israel og på Vestbredden. Tenenbom er på jakt etter de skjulte sannhetene i Det hellige land – og flere ganger fører jakten til fare for hans eget liv.

Reisen går fra intellektuelle israelere til fremstående palestinere, fra svartkledde ultraortodokse i Jerusalem til glødende Palestina-aktivister fra Norge, fra horer i Tel Aviv til topp-politikere i Knesset. Tenenbom blottstiller dem alle med sin skarpe penn og vidd og får leseren til å gråte av latter. Du vil aldri se på Israel på samme måte igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tuvia Tenenbom er journalist, forfatter, dramatiker og grunnlegger og direktør av Det jødiske teater i New York. Han har doktorgrad i engelsk litteratur. I tillegg til å være utdannet rabbiner fra Jerusalem, har han også utdannelse innen drama, matematikk, religionsvitenskap og data m.m. Tenenbom har skrevet flere bestselgende bøker og er fast spaltist i flere tidsskrifter.

 

Har du lyst på en liten smakebit fra boken? I kapittel 15 av 51 er Tenenbom med på en “dialogtur” i regi av Konrad Adenauer Stiftung (KAS) fra Tyskland. KAS har tatt med seg israelere og palestinere til Jordan. Her deltar også en norsk “ekspert”. Måten forfatteren avkler ham på, er typisk for hele boken.

 

Utdrag fra Ta jøden!

«Mens KAS-deltagere er travelt opptatt med flere danselignende manøvrer, tar jeg meg tid til å snakke med den norske «konfliktløsningsmannen», den ledende eksperten i vår KAS-forsamling.

Siden han ikke fikk betalt, ber jeg ham å forklare meg hvorfor han var her, hvorfor han gadd det, og akkurat hva som motiverte ham. Kort sagt: Hvordan blir en blåøyd idealist som ham skapt?

Hvordan blir en helt til?

Han blir forvirret av spørsmålet mitt. Visste jeg ikke, lurer han på, at norsk kultur er basert på å vise omsorg for andre mennesker?! Nei, det visste jeg ikke. Gjør de det? Gjør han det? Bryr han seg for eksempel om andre konflikter: hutuene og tutsiene, kurderne og tibetanerne, tsjetsjenerne og albanerne, irakerne og kopterne, afghanerne og sigøynerne, for å nevne bare noen få?

Han ser på meg med nervøse øyne, og han vil vite hvilken side jeg står på. Er du j…, begynner han å spørre, men stanser rett før ø-lyden.

Det er et merkelig øyeblikk. Jeg lar det stå der en stund og kjenner på det. Men så får jeg medynk med ham, og sier til ham at jeg er tysk.

Han blir lettet. Tyskere er bra, og vi fortsetter å snakke.

Hva mener folk i landet ditt om den arabisk-israelske konflikten? spør jeg ham. Hvilken side står de på? Dette er lett for ham å svare på, han er intellektuell og kan sine saker. Nitti prosent av nordmennene holder med palestinerne, sier han, for de mener at Israel er rasistisk, og at Israel er en apartheid-stat. Og hva mener du? spør jeg ham. Vel, han mener at landsmennene hans har rett. Nordmenn, sier han, er følsomme overfor lidelsene til svake minoriteter. Har alltid vært det, og vil alltid være det. Dette er historien om Norge, og dette vil også bli landets fremtid. Gode mennesker.

Jeg spør om han kan fortelle meg hvordan nordmennene opptrådte under den annen verdenskrig.

Han vil gjerne vite hvorfor jeg stikker nesen min oppi historien til landet hans.

Jeg er tysk, minner jeg ham på, og tyskere snakker om den annen verdenskrig. Merkelig vane vi har.

Han ser litt nervøst på meg, men ingen nordmenn som han vil lyve for en tysker som meg.

Vi liker ikke å innrømme det, sier han med lav stemme, men vi samarbeidet med nazistene.

Jeg presser på litt mer og spør om dette omfattet å sende jøder til noen ovner.

Ja, sier han mens hendene hans skjelver litt og han får noen rykninger i ansiktet.

Men er det ikke litt merkelig – jeg deler en observasjon med denne akademikeren – at folk som er vare overfor minoriteters lidelser, slik nordmennene alltid har vært, skulle sende den svake minoriteten jøder til ovnene?

Han svarer ikke.

Heldigvis for meg tror han at jeg er tysker. Hvis han hadde trodd jeg var jøde, ville han sannsynligvis bedt meg slutte å klage over «denne annen-verdenskrig-greia» om og om igjen.

Heldigvis for ham skifter KAS mening og bestemmer seg for å betale ham likevel. Hans arbeid for organisasjonen, en mann som mener at jøder er rasister og palestinere er plettfrie sjeler, er for kjærkomment til at det ikke skal betales.»

 



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag