Les MIFFs svar til KLPs konsernsjef

«Åpenhet er et sentralt prinsipp i KLPs arbeid,» hevder KLP, men de nekter å gi MIFF innsyn i kommunikasjonen med israelske selskaper.
Sverre Thornes
Sverre Thornes, konsernsjef i KLP. (Pressefoto: KLP)

Bakgrunn

KLP er Norges største pensjonsselskap. 5. juli varslet KLP at de ekskluderer 16 selskaper «med tilknytning til israelske bosetninger på Vestbredden». KLP hadde investeringer  verdt 275 millioner kroner (NOK) i selskapene på tidspunktet for avgjørelsen, melder KLP i en pressemelding. KLP trekker seg ut av israelske banker, telekom og bygg- og anleggsektoren, i tillegg til fire selskaper innenfor energi og kommunikasjon- og overvåkningstjenester.

MIFF skrev umiddelbart to nyhetssaker om vedtaket

11. august sendte MIFF et åtte siders protestbrev, og over 800 av MIFFs medlemmer og støttespillere undertegnet brevet.

6. september mottok MIFF et svarbrev fra KLP.

17. september sendte MIFF følgende brev i retur.

Til styret i KLP

Kopi: konsernsjef Sverre Thornes

Ang. ekskluderinger på Vestbredden

Takk for svaret på vårt brev av 11. august. Det er beklagelig at dere ikke svarer på de fleste av våre konkrete anførsler, og bare retter opp én av de mange feil som vi påpekte i beslutningsdokumentet om ekskludering.

Aktivt eierskap

Det er beklagelig at KLP ikke ser ut til å ville være transparente og vise hvilken dialog dere har hatt med de israelske selskapene. Vi viser særlig til at Thornes senere anfører at «åpenhet er et sentralt prinsipp i KLPs arbeid». Vi minner derfor om vår anmodning om å få utlevert kopi av korrespondansen med de israelske selskapene.

Den fjerde Genève-konvensjon

Ang. Genève-konvensjonen svarer KLP ikke konkret på noe av det vi anfører i vårt brev. Tjenestene og varene de ekskluderte selskapene leverer i Judea og Samaria kan på ingen måter konstrueres som å være i strid med den fjerde Genève-konvensjon. Selskapene har heller ikke bidratt til å forverre lokalbefolkningens økonomiske situasjon, slik dere impliserer i brevet. Tvert imot har disse selskapene bidratt til å bedre den palestinaarabiske befolkningens økonomiske situasjon.

KLPs kriterium

Dere gjentar at utelukkelseskriteriet dere har brukt er at aktivitetene til et selskap «er essensielle for at bosettinger opprettholdes og videreføres», men kommenterer ikke noen av våre anførsler for hvorfor dette ikke er et gyldig kriterium. Vi gjentar derfor:

Storbritannias Høyesterett i Richardson vs. Director of Public Prosecutions [2014] UKSC 8. slår fast at Richardson er et privat selskap og selv om det drar fordel av overføring av en befolkning, er det ikke derved ansvarlig for myndighetenes overføring av denne befolkningen og kunne derfor ikke straffes; se avsnitt 17 i dommen, som er tilgjengelig på https://www.supremecourt.uk/cases/docs/uksc-2012-0198-judgment.pdf.

Videre har en okkupasjonsmakt ansvar for å legge forholdene til rette for normal økonomisk aktivitet på et okkupert område, slik ankedomstolen i Versailles bemerket i AFPS and PLO vs. Alstom and Veolia (dom av 22. mars 2013, RG nr. 11/05331, tilgjengelig på https://jcpa-lecape.org/wp-content/uploads/2013/04/decision_de_la_cour_d_appel1.pdf).

I samsvar med dette er økonomiske forbindelser med og på omstridte områder legitime, slik det er vist i en omfattende undersøkelse av professor Eugene Kontorovich i hans artikkel «Economic Dealings with Occupied Territories», tilgjengelig på https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=2494964.

Bosettingene – lovlige eller ulovlige?

FNs sikkerhetsråds resolusjoner 465 og 2334 er vedtatt etter kapittel VI i FN-charteret og er derfor ikke folkerettslig bindende. Mange av FN-resolusjonene er resultatet av politiske hestehandler, hvor arabiske og muslimske stater med sine allierte stort sett kan vedta det de vil. Resultatet blir imidlertid bare meningsytringer, ikke folkerett. Det er mye av grunnen til at slike resolusjoner ikke møter større motstand. Siden det «bare» dreier seg om meningsytringer, er det viktigere for mange land å sanke støtte til andre saker enn å gå imot resolusjonen.

San Remo-konferansen ga i 1920 Storbritannia i oppdrag å etablere et nasjonalt hjemland for det jødiske folk i det geografiske området Palestina. Et enstemmig Folkeforbund ga anerkjennelse til det jødiske folkets historiske forbindelse til området. Britene fikk instruks om å oppmuntre til tett jødisk bosetting i området som i dag omfatter Israel, Gaza og Vestbredden. FNs charter art.80 bekrefter disse folkerettslige bestemmelsene. Senere har det ikke kommet noen folkerettslig bindende avgjørelse som sier noe annet.

KLP tar derfor feil når det hevdes at det er solid grunnlag for å fastslå at bosettingene er ulovlige.

De internasjonale normene

KLP avslutter sitt svarbrev med å hevde at ekskluderingen av de 16 selskapene er for «sikre at vi respekterer de internasjonale normene». Som MIFF påpekte i vårt brev blir de 16 selskapene holdt til normer som KLP ikke anvender på andre selskaper involvert i næringsaktivitet i andre omstridte områder. Inntil KLP anvender normene likt på alle selskaper, i stedet for å diskriminere israelske selskaper, er tiltaket et brudd på Lov om likestilling og forbud mot diskriminering §6.

Direkte faktafeil ikke kommentert

MIFF har vist at det er direkte feil når KLP anfører at

  • Israel reserverte seg fra å være rettslig forpliktet til å følge alle Genève-konvensjonens bestemmelser fordi Vestbredden hadde vært okkupert av Jordan.
  • israelsk høyesterett har fastslått at den fjerde Genève-konvensjon fullt ut gjelder på de okkuperte områdene, og at bygging av bosettinger der er ulovlig.
  • Den internasjonale straffedomstolen (ICJ) har slått fast at etableringen av bosettingene på det okkuperte området er ulovlig.
  • Norge har alltid fastholdt at okkupasjonen er folkerettsstridig.
  • KLPs test for sine vurderinger, nemlig om bosettingene kan opprettholdes uten de tjenester og varer som selskapet leverer, er et gyldig kriterium for å utelukke selskapene.

Det er bemerkelsesverdig at KLP ikke en gang verdiger det en kommentar når så mange direkte feil påstander blir påvist. Når KLP har basert seg på så mange og til dels grove feil, og legg til dette en feil forståelse av den fjerde Genève-konvensjon samt den humanitære katastrofen som ville ramme den arabiske sivilbefolkningen dersom alle gjorde som KLP, fremstår beslutningen om å ekskludere de 16 israelske selskapene som lite skjønnsom og i strid med KLPs påståtte intensjoner.

Vi hører gjerne fra dere.

Med vennlig hilsen,

Bengt-Ove Nordgård, styreleder MIFF

Conrad Myrland, daglig leder MIFF

Jan Benj. Rødner, advokat og styremedlem i MIFF

---------

Dersom du savner kommentarfelt for Facebook her under artikkelen, er dette dessverre utenfor MIFFs kontroll. Det kan skyldes din nettleser, innstillinger på din nettleser og/ eller innstillinger i din Facebook-bruker. Kommentarer kan sendes til post@miff.no, eller legges inn på MIFFs Facebook-side.

Lettlest bok på 144 sider - perfekt gave til tenåringer og unge voksne som trenger å få en god smak av Israel.
Bestill den nye boken Israelernes overlevelseskraft

Det er superenkelt å gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Klikk bildet og gi en gave med din mobiltelefon på noen få sekunder. Belastes din neste mobilfaktura.       


Du kan også gi en gave med å sende kodeordet GAVE med SMS til 1948. Standard 250 kroner, skriv eventuelt annet beløp etter GAVE i meldingen. 

Ingen artikler å vise