En innføring i journalistisk kokekunst

Et lekkert måltid avhenger som kjent ikke bare av gode ingredienser. En virkelig gastronomisk nytelse blir det først når måltidet er tilberedt på en omtenksom og delikat måte. Slik er det vel også med gode løgner.

MIFF trenger flere medlemmer for å bekjempe Israelhat og jødehat. Klikk her og bli medlem gratis ut året.

De fordøyes lettere og absorberes bedre dersom serveringen er variert og godt planlagt. Her er det flere norske journalister som gjør en utmerket jobb, og deres måter å servere på kan være verd å merke seg.

Akkurat som råvarene i et måltid kan løgner være av ulike slag. Her kan kort nevnes feil i sitater, personer “siteres” på ting som de aldri har sagt, begivenheter refereres som aldri har funnet sted, begivenheter som har funnet sted benevnes med feil årstall, feil stedsangivelse, feil personer involvert etc., feile historiske kart presenteres osv. Listen kan gjøres lang. Foruten dette forekommer det ofte at et partsinnlegg i en konflikt presenteres som et helhetlig bilde av situasjonen, eller at et selektivt utvalg av en begivenhetsrekke presenteres som hele handlingsforløpet.

En raffinert tilberedelsesmåte er å tilsynelatende gjengi en begivenhet så fullstendig som mulig, men benytte seg konsekvent av bare den ene partens ordbruk. Da skinner det ikke klart igjennom at man har presentert den ene partens syn som en nøytral framstilling. Odd Karsten Tveit, og flere andre NRK journalister som dekket Libanon-konflikten rundt 1982 fikk den gang såpass kraftig kritikk for nettopp dette at NRK fikk NUPI til å vurdere saken. For reportasjene fra Israel registrerte NUPI 22 % PLO-terminologi, 78% nøytral terminologi og dermed 0 % Israel-terminologi. Fra Libanon (der Odd Karsten Tveit var stasjonert) ble det funnet hele 84% PLO-terminologi. Som et kuriøst funn ble det registrert at når israelske kilder ble sitert, ble deres begreper byttet ut med PLO-begreper! For eksempel ble “israelsk forsvarsstyrke” byttet ut med “den israelske krigsmaskinen” (Kilde: Vidar Landsverk (1994): “Stemplet som aggressor”, Oslo: Atheneum Forlag). Denne tendensen har forsatt i NRK til dags dato, uten at en tilsvarende NUPI-vurdering har funnet sted siden 1982.

I “Søndagsrevyen” NRK1 4. februar i år fikk vi demonstrert to andre av de nevnte gode serveringstips. Den ene er å presentere et selektivt utsnitt av en begivenhet og presentere den som det som hendte. Israelske soldater kjørte tanks over jordbær- og potetåkre i et belte på begge sider av veien inn mot Netzarim-bosetningen i Gaza, fortalte Sunnanå. TV2 føyde til, i en sin reportasje, at palestinske snikskyttere brukte de nevnte jordbruksområdene til å beskyte biler som beveget seg på veien. Denne andre “detaljen” fant Sunnanå det ikke nødvendig å kommentere i sin “virkelighetsbeskivelse” direkte fra Gaza.

Det andre serveringstipset som ble benyttet i samme NRK-reportasje var å bare la palestinske bønder få uttale seg om det som skjedde. De fortalte om hvor forferdelig deres næringsvirksomhet var rammet, og at flere bolighus (rundt seks) ble jevnet med jorden i samme aksjon. Deres vitnesbyrd er det sannsynligvis ingenting å utsette noe på, det som hadde rammet gikk på levebrødet løs. Derimot er det mye å utsette på Sunnanås journalistikk, der han ikke lot noen av de jødiske nybyggerne eller noen israelske representanter overhode få uttale seg. Innlegg fra én av partene blir altså til den hele sannhet.

NTB er også kommet langt i sin journalistiske kokekunst. Et eksempel på det fikk vi samme dag, altså søndag 4. februar, der telegrambyrået presenterer en ikke-nyhet som en nyhet. En én måned gammel nyhet presenteres som en aktuell nyhet, nemlig at Shin Beth frykter ultraortodoks jødisk terror mot Al Aqsa-moskéen. Dette er jo betimelig i disse tider med Israelsk valg, der store deler av norsk massemedia forbereder på et (om mulig) enda sterkere stormløp mot israelske politiske ledere, nå som Sjaron ser ut til å ha vunnet valget. Det mest graverende er likevel at en svært liten gruppe mennesker blir stående som representanter for alle som benevnes ultraortodokse i Israel. Shin Beth var ganske riktig på vakt overfor mulige aksjoner fra Kach-gruppen for én måned siden. Kach-gruppen er en bevegelse som knyttes til Meir Kahane. Gruppen er svært militant og også aggressiv i sine uttalelser, men de representerer bare en mikroskopisk del av de såkalte ultraortodokse i Israel. Shas-partiet, som er det tredje største partiet, regnes ofte for et ultraortodokst parti, med medlemmer som stort sett er pasifister og anti-militære. De kan neppe på noen måte anses som en terrortrussel. NTB “nyheten” slo godt igjennom, og for eksempel Bergens Tidende brukte nesten en helside på dette “aktuelle” stoffet dagen derpå.

Jeg har så langt bare presentert et lite, celebert utvalg av måter å tilberede en løgn på. Denne kokekunsten kjenner få grenser, så her er det bare å oppfordre leserne til å foreta en kulinarisk reise med smaksprøver fra vårt mangfoldige massemedia. Bon apetit!

Forrige artikkelJerusalem tilhører jødene
Neste artikkelNår søknad om utviklingshjelp blir propaganda
Vi ønsker deg velkommen til å kommentere artikkelen!

Med Israel for fred (MIFF) har i våre nettforum og kommentarfelt gitt ytringsfrihet for medlemmer og motstandere siden 2001. Skriv innlegg med ditt egentlige navn og hold deg til saken. Sjikane er uakseptabelt. Unngå all form for spamming. Brudd på retningslinjer vil medføre sletting av kommentarer eller utestengelse. Vennlig hilsen Conrad Myrland, daglig leder og nettredaktør

Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Frode F. Jacobsen er sosialantropolog og styremedlem av Med Israel for fred (MIFF).
- Bli fastgiver til MIFF på 10 sekund! -