Er personer med høy utdannelse mer antisemittiske?

Hjelper det ikke med utdanning i kampen mot jødehatet?
«Ved å hindre at respondentene forstod at de ble spurt om sine følelser mot jøder, oppdaget vi at folk med høyere utdannelse i USA pleier å ha større antipati mot jøder enn mindre utdannede har,» skriver forskerne. (Illustrasjonsfoto: NEC, flickr)

«Alle trenger å lese om Israel på miff.no.» Hvis du er enig, trenger vi deg som medlem av MIFF slik at skoleelever og andre kan få israelske perspektiver gratis tilgjengelig på norsk. Bare en liten brøkdel av våre nettgjester er medlemmer. Klikk her for å registrere deg nå (fra kr. 4,- per uke)

I alle handlingsplaner mot antisemittisme spiller utdanning en sentral rolle. Intoleranse generelt, og jødehat spesielt, vil bli løst dersom alle får tilstrekkelig utdanning, er håpet.

Nå viser en ny studie fra Universitetet i Arkansas at det kanskje ikke er så lettvint likevel.

Tradisjonelle undersøkelser av antisemittisme, inkludert undersøkelsene fra HL-senteret i Norge, måler i hvor stor grad folk er enig eller uenig med antisemittiske stereotypier. Høy utdanning kan hjelpe respondentene til å svare «riktig», men det avslører kanskje ikke antisemittisme som de likevel måtte ha. Bildet av at antisemittisme er størst utbredt blant dem med lavest utdanningsnivå kan være avledet av det man fanger opp i målinger som gir et feil bilde.

For å teste dette, fant professor Jay P. Greene, assisterende professor Albert Cheng og doktorgradsstudenten Ian Kingsbury en metode å måle folks holdning til jøder uten at respondentene oppdager at det er antisemittisme som blir målt. Metoden måler om folk har dobbeltstandard mot jøder ved å stille like spørsmål om et prinsipp, og for noen gi et jødisk eksempel og for andre et ikke-jødisk eksempel.

Her er eksempler på påstander respondentene skulle svare på, og de ulike eksemplene som ble brukt for å måle grad av dobbeltstandard:

  • Regjeringen bør sette minimumskrav til det som blir undervist i private skoler. Ortodoks-jødiske skoler/ Montesorri-skoler.
  • En persons tilknytning til et annet land skaper interessekonflikter når man arbeider i støtte for noen deler av amerikansk utenrikspolitikk. Israel/ Mexico.
  • USAs militære styrker må få lov til å forby religiøse hodeplagg. Jødisk kippa/ sikhenes turban.
  • Folkeansamlinger under pandemien «utgjorde en trussel til offentlig helse og skulle vært forhindret». Ortodoks-jødiske begravelser/ Black Lives Matter-protester.

I utgangspunktet skulle svarene, samlet sett, være like omkring disse spørsmålene, enten det var jødiske eller ikke-jødiske eksempler. Men det var de ikke. Resultatene viste at høyt utdannede hadde størst sannsynlighet for å anvende sine prinsipper strengere når jøder (og Israel) ble brukt som eksempel. For dem med fire års universitetsutdannelse (college degree) var det 5 prosentpoeng mer sannsynlig, for dem med mer enn fire års høyere utdanning var det 15 prosentpoeng mer sannsynlig.

«Ved å hindre at respondentene forstod at de ble spurt om sine følelser mot jøder, oppdaget vi at folk med høyere utdannelse i USA pleier å ha større antipati mot jøder enn mindre utdannede har,» skriver forskerne.

MIFFs styremedlem Jan Benjamin Rødner har laget følgende grafer for å illustrere resultatene som fremkommer i forskernes funn.

Greene, Cheng og Kingsbury lister opp flere grunner til at de finner resultatene urovekkende.

  1. Jøder kan ta feil om hvor de finner den største trusselen mot deres interesser. Jøder kan tro at faren kommer fra fjerne og ukjente grupper, i stedet fra samfunnsgrupper som de ofte selv er en del av.
  2. Høyt utdannede har ofte større påvirkning på samfunnsutviklingen, så det er ikke godt for jøder å være utsatt for dobbeltstandard fra dem.
  3. Dersom folk med høyere utdanning er mer fiendtlig innstilt til jøder, kan utdanningsprogram og kurs heller øke, i stedet for å redusere intoleranse.

Harvard-professor Ruth Wisse har påpekt at antisemittisme har vokst fram ikke på grunn av uvitenhet, men fordi «den blir del av en politisk bevegelse og tjener dens politiske hensikt». Disse politiske saker som gjør bruk av antisemittisme blir i økende grad støttet av de med høyere utdannelse i dette landet, skriver Greene, Cheng og Kingsbury.

Se Conrad Myrlands intervju med assisterende professor Albert Cheng:

I 2019 gjennomførte MIFF en nasjonal meningsmåling. Her fant vi interessante sammenhenger mellom holdninger til Israel og utdanningsnivå.



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Ingen artikler å vise