Men ved valget i 2003 hadde Arbeiderpartiet en stor tilbakegang, og valgte å holde seg utenfor regjeringen. Det førte til at Sharon gjorde det tredje største partiet, Shinui, til den viktigste regjeringspartneren for Likud-partiet. Partiet er et sekulært sentrumsparti.
Tilbaketrekning?
I desember la visestatsminister Ehud Olmert fram tanker om en omfattende israelsk tilbaketrekning fra Gaza og Vestbredden. Hensikten er å få et Israel hvor flest mulig jøder kan bli boende der de bor i dag, og flest mulig arabere (palestinere) blir boende utenfor grensen, i en levedyktig palestinsk stat. Olmert grunngav dette først og fremst med demografien: Araberne får mange barn, og vil i løpet av få år komme i flertall hvis grensen går slik at mange av dem kommer inn i Israel. Og århundrers erfaringer som minoritet overalt tilsier at jødene må ha en stat hvor de er i flertall og har kontroll over sin egen skjebne. Og dersom ingen palestinere kan eller vil være partner i en seriøs fred (uten terror), får Israel gjennomføre noe av dette på egenhånd, inkludert tilbaketrekning fra jødiske bosetninger som ligger i områder som er tett befolket med palestinere.
Olmert, som har vært ansett for å stå Sharon nær, er den i regjeringen som har uttrykt disse tankene klarest. Sharon har mer kommet med hint. Klarest har han formulert seg i forhold til Gaza: Full israelsk tilbaketrekning fra Gaza. Men han har også snakket om en israelsk tilbaketrekning fra Vestbredden, en tilbaketrekning som vil gi palestinerne mindre enn de kan få ved en forhandlingsløsning. Men denne ordningen er midlertidig. Når palestinerne er modne for en ordentlig fred, skal de kunne komme tilbake til forhandlingsbordet. Da skal de kunne få det «veikartet» lover dem, det vil si nesten hele Vestbredden
Arbeiderpartiets «hauker»
Da Olmert kom med sine synspunkter, var det ikke fritt for en viss triumf i Arbeiderpartiet: Det lignet svært mye på det Arbeiderpartiet har sagt i mange år.
Det dreier seg særlig om de såkalte «haukene» i Arbeiderpartiet. Til dem hører de tidligere partilederne Ehud Barak og Benjamin Ben-Eliezer. De har lenge gått inn for å bare trekke seg ut fra Gaza uten videre, og dessuten fra bosetninger på Vestbredden med 30-40.000 jødiske bosettere – de bosetningene som ligger i de mest.
For også de har kommet til at Arafat ikke er noen mulig fredspartner. Han sier det som passer, men støtter terror uansett. Og de frykter også at det palestinske samfunnet er så plaget av vold og ekstremisme at det ville være dumt av Israel å vente på at et moderat lederskap kan få makten der.
Noen av Arbeiderparti-politikerne støtter i prinsippet disse løsningene. Men de ønsker ikke en ensidig tilbaketrekning. De frykter at palestinerne vil oppfatte det som noe de har oppnådd på grunn av terroren, og at det vil oppmuntre de mest ekstreme i det palestinske samfunnet. Dette synspunktet er også vanlig på høyresiden. De håper fremdeles på moderate fredspartnere på palestinsk side, og en ordentlig fred.
«Haukene» i Arbeiderpartiet understreker sterkt det også Sharon sier, nemlig at enhver ensidig ordning er midlertidig. Palestinerne skal hele tiden ha muligheten for å komme til forhandlingsbordet og inngå en ordentlig, varig løsning.
Vår gamle venn Michael Melchior sier at han støtter Olmerts tanker om tilbaketrekning. Men han ønsker å gjøre noe siste forsøk på å få til en avtalt løsning før han går for en ensidig ordning. Men det skal ikke ta lang tid.
Kilde: En artikkel av Larry Derfner i Jerusalem Post 11. desember 2003.
