Under den første Golfkrigen i 1991 sendte Saddam Hussein 39 Scud-raketter mot Israel. Scud-rakettens motor er bare i drift den første delen av turen, da kommer den opp i stor fart. Den farer utenfor atmosfæren et stykke før den kommer inn i atmosfæren igjen når den nærmer seg målet. Amerikanske Patriot-raketter forsøkte å stoppe Scud-rakettene før de nådde bakken, men suksessen var ikke stor. Det førte for det første til at Patriot-rakettene etter hvert er betydelig forbedret. Men først og fremst førte det til at Israel gikk i gang med å utvikle en anti-rakett-rakett som skal kunne avverge rakettangrep. Resultatet så langt er at to batterier av Arrow-raketten er utplassert i Israel, et sør for Tel Aviv, det andre i nærheten av Hadera. Det skal etter hvert komme minst ett batteri til
Skjøt ned Scud-rakett Det har vært en rekke tester av Arrow-raketten. Men Israel er et lite land, og en full testing krever større arealer enn Israel har. Det er en av grunnene til at tidligere tester alltid bare har vært med en simulert angrepsrakett. Men nylig ble Arrow testet med en skikkelig angrepsrakett. Nærmere bestemt en ekte Scud-rakett, antakelig tatt av amerikanerne i Irak. Raketten ble skutt ut fra et sted ute i havet utenfor California, hvor testen ble foretatt. To minutter senere oppdaget radaren til Arrow-systemet raketten. Etter tre minutter til ble forsvarsraketten avfyrt. Den steg i 90 sekunder til en høyde på omtrent 40 km og traff angrepsraketten, som ble helt ødelagt. Arrow eksploderer når den er nær angrepsraketten, og kan ødelegge den selv om den er opptil 50 meter fra de.
Arrow-raketten avskjærer angrepsraketten når den kommer inn igjen i jordens atmosfære, langt fra eget område. Systemet kan oppdage og følge flere raketter samtidig
Rask utvikling Israel lever under en eksistensiell trussel. Flere land har som mål å ødelegge landet. Det farligste akkurat nå er antakelig Iran. Iranerne holder på med å utvikle atomvåpen, og legger ikke skjul på hvem de skal brukes mot. Hvor mange måneder eller år det er til atombomben er på plass der, vet ingen av våre kilder. Rakettene til å levere bombene har iranerne allerede. Shihab-3-rakettene har en rekkevidde på 1200 km. Med kjemiske våpen eller atomvåpen i stridshodet, må en slik rakett bringes til å eksplodere lengst mulig fra lille Israel. Shihab-3-raketten har en motor som virker i 100 sekunder i starten. Resten av veien mot målet flyr den som en stein. Farten er omtrent 6 kilometer i sekundet. Det er fire ganger så raskt som Scud-rakettene som Arrow var laget for å ta seg av, og dobbelt så raskt som Arrow kan fly, i hvert fall de modellene som hittil er kjent. Det store spørsmålet er om Arrow kan stanse denne raketten også.
Forskerne arbeider på spreng for å forbedre Arrow-raketten og gjøre den i stand til å stanse stadig bedre angrepsraketter, og gjøre det lenger og lenger unna selve Israel. Men i siste omgang blir dette et sjansespill. Det lar seg neppe gjøre å lage et system som garantert kan stanse alle raketter, selv om en rakett kan bety liv eller død for millioner av israelere
USA betaler På grunn av ABM-avtalen kan ikke Vesten utvikle et rakettskjold. Men USA har betalt ca. 65 % av utgiftene Israel har hatt ved å utvikle Arrow. De har hittil vært på 7 milliarder kroner. Ulempen med den amerikanske støtten, er at Israel ikke uten videre kan selge systemet til land som India og Tyrkia, som er interessert. Amerikanerne må godta salget. Og de har sine egne interesse.
Men Israel er det eneste landet i verden som har et operativt forsvar mot angrep med ballistiske raketter. Kilde: En artikkel 28. juli 2004 av Arieh O’Sullivan i Jerusalem Pos.
