“Muslim-hets” og ytringsfrihet

Før du leser videre, vil vi takke deg som er medlem av MIFF og gjør det mulig for oss å drive dette nettstedet. Er du ikke medlem ennå, vil vi invitere deg til å betale kontingent for 2021 nå. Da gir vi deg resten av år 2020 gratis.

Vi i MIFF blir av og til beskyldt for å spre hets mot muslimer og oppfordre til hat mot dem. Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen. Vi har aldri oppfordret noen til vold mot muslimer (eller noen andre), og vet ikke om at vi har forsvart at noen bruker vold mot muslimer unntatt i selvforsvar. Selv har jeg et godt forhold til de muslimene jeg omgås med til dagli.

Derimot er det riktig at vi ofte har kommet med kritikk mot muslimers handlinger, og holdningene bak dem. Vi kjenner ikke Islam godt nok til å kunne si sikkert hva som ligger i selve religionen og hva som er ulike tolkninger og/eller misbruk av religion. Men etter vår oppfatning er det ikke mulig å ha noen meningsfull forståelse av konflikten mellom jøder og arabere (i Midtøsten og verden ellers) uten at vi har en viss kjennskap Islam slik den fungerer i praksis i holdninger hos Israels motstandere

Kritikk mot de kristne og kristendommen De siste århundrene har det vært et stormløp fra mange kanter mot de kristne og kristendommen i Norge og andre vestlige land. Det har vært sterke angrep mot ulike tolkninger, men også mot selve troen (at Bibelen er Guds ord, at Gud har skapt verden, …). Og ikke minst mot dem som misbruker religionen til ulike former for umoral (maktmisbruk, berike seg økonomisk, seksuelle overgrep osv). Den frie debatten har gått og går mellom ulike kristne, og kristne blir også stadig utsatt for verbale angrep fra ikke-kristn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En viktig følge av det er at kristne i dag er helt annerledes på mange felter enn kristne var tidligere. For eksempel er de fleste kristne trossamfunn mer demokratiske og åpne. Kvinner har fått en bedre stilling. Mange har fått et annet bibelsyn. Vestlige kristne respekterer andre kulturer i større grad. Os.

Ikke alle kristne er like glad for alt dette. Det kan ofte være smertefullt når troen og kristenlivet blir latterliggjort. Kristne har rett til å komme med motargumenter. Men jeg kjenner ikke til noen kristne som vil bruke vold mot dem som kritiserer kristen tro eller kristne mennesker. Jeg kjenner heller ikke til noen kristne som vil forby debatten. Derfor trenger for eksempel personene bak nettstedet herregud.com ikke frykte for verken liv, helse eller eiendom. De kristne generelt og "fundamentalistene" spesielt er opptatt med å drive skoler, sykehus, rusvern, positivt ungdomsarbeid, hjelpearbeid osv. i rike og fattige land, til beste for både kristne og ikke-kristne. De har ikke tenkt å knivstikke dem som håner dem og deres tro, heller ikke stikke hull på dekkene til bilene deres eller tenne på husene deres. Kristne er for ytringsfrihet, også når den rammer dem selv. Derfor blir det helt feil å sette kristne "fundamentalister" i samme bås som muslimske fundamentaliste.

Jødenes stat Israel viser en tilsvarende holdning: Meget stor åpenhet for kritikk mot religiøse og politiske oppfatninger av alle slag, og mot maktpersonene fra statsministeren og nedover. En fri, åpen debatt. Vi selv demonstrerer ytringsfrihet i praksis her i Porten til Midtøsten (www.miff.no) med et debattforum hvor alle saklige argumenter får komme åpent fram

Kritikk mot Islam Vi blir fortalt at før renessansen i Europa lå de arabiske muslimene foran europeerne på mange felter i vitenskap og samfunnsliv. Det kan være riktig, for alt jeg vet. Men i dag er forholdene slik i de muslimske landene at et stort antall muslimer forlater dem. De drar til land med kristen bakgrunn. I dag er de arabiske landene blant de mest tilbakeliggende områdene i verden: Fattigdom, analfabetisme (særlig blant kvinner), manglende frihet, undertrykkelse av mange slag. En viktig årsak til denne mangelen på utvikling, kanskje hovedårsaken, er at det er sterke begrensninger på ytringsfriheten. Det at de øverste lederne og grunnleggende trekk ved livet (ikke minst religionen) er unntatt fra reell debatt, hindrer utvikling. Uten fri debatt blir det lite forandring og mye korrupsjo.

Norske myndigheter og den norske befolkningen bør etter min oppfatning gjøre det helt klart for våre nye, muslimske landsmenn: Her i Norge gjelder ytringsfriheten og trosfriheten. Det skal for eksempel være like fritt å bytte religion fra muslim til kristen (baha’i, hinduisme, jødedom, …) som det er motsatt vei. Muslimene må tåle samme type kritikk som kristne har tålt og tåler. Argumenter skal møtes med argumenter, ikke med vold og trusler. Vi må slå hardt ned på forsøk på å hindre lovlig debatt og religionsfrihet med pøbelmetoder

Irak og Sudan Vi har tidligere påpekt den utrolige forskjellen mediene gjør i dekning akkurat nå i august 2004 mellom konfliktområder der israelere og amerikanere kan gis skylden og konflikter hvor muslimer har skylden. Det mest groteske er når vi sammenlikner Darfur i Sudan med konfliktene Israel og USA er innblandet .

I Darfur i Vest-Sudan er visstnok over 80.000 mennesker drept eller døde av sult og sultrelaterte sykdommer de siste månedene. Over 300.000 til står i fare for å dø. Over en million er på flukt. Om dette kommer lite fram, selv om det er nevnt. Og det er ingen form for kampanje: Hvem har skylden for hva, hvem bør straffes, hvem hindrer nødhjelp, hva kan gjøres på kort og lang sikt, osv? Enkelte hjelpeorganisasjoner ønsker at saken skal behandles. Men mediene ser ut for å ha bestemt seg, og som vanlig går de i flokk: Saken skal dysses ned. Stort set.

Sammenlikner vi så med Irak , der USA og briter kan få skylden for det som skjer, er det en ganske annen type oppmerksomhet. Det kom for eksempel fram om uverdig behandling av fanger i Abu Graib-fengslet. Det er godt at den slags blir stanset og at skyldige får sin straff. Men det er, tross alt, av langt mindre omfang enn Darfur. Men det er blitt dekket langt mer aggressivt, med krav om at forsvarsministeren eller andre høytstående personer i USA måtte gå av

Fritt fram for muslimer Å skjelle ut Israel (med Sharon) og USA (med Bush) for alle mulige grove ting (folkemord, krigsforbrytelser, …), anses tydeligvis som problemfritt. Men å skildre og analysere saklig slike overgrep som muslimer utfører i Sudan og andre steder, anses som hets og hat-framkallende. Dette til tross for at muslimenes overgrep er langt alvorligere, uansett hvordan man ser på de.

Hva er resultatet av dette? Jo, muslimske regimer og organisasjoner lærer at de kan slippe unna med hva som helst. Irak-krigen har antakelig gjort det umulig å gripe inn militært mot andre muslimske regimer i den nærmeste framtid. De kan gjøre hva de vil. Det har da også regjeringen i Sudan tydeligvis funnet ut. For nå meldes det at den bryter løftene den har gitt FN om en fredelig utvikling

Sette søkelys Å sette søkelyset på store mangler ved muslimske samfunn, og deres holdninger, er i virkeligheten en god gjerning – spesielt hvis så mange gjør det at muslimene blir nødt til å ta et oppgjør med alle de tingene Vesten har måttet ta oppgjør med. Det er den eneste muligheten for en positiv utvikling i de muslimske landene internt og mellom muslimer og resten av denne planetens beboere. Ellers vil muslimske land fortsatt være undertrykkende og korrupte pøbelvelder. Og noen fred mellom Israel og araberne blir fortsatt umuli.

Relaterte lenker: >



Gi en gave til MIFFs arbeid for Israel

Belastes neste mobilregning

Hjertelig takk for din støtte!

Belastes neste mobilregning

Gi gave til bankkonto 78770654539 dersom du ønsker skattefradrag

Forrige artikkelFærre jøder stemmer i USA
Neste artikkelHaifa videre med 1-0 seier hjemme
Conrad Myrland (f. 1979) er daglig leder og ansvarlig redaktør i MIFF. Han utviklet nettstedet på sin fritid fra januar 2001 til juli 2007. Fra august 2007 har Myrland arbeidet fulltid for MIFF. Myrland har utdannelse i økonomi og administrasjon fra Høgskolen i Stavanger og internett-studier ved Curtin University of Technology, Perth, Australia. I perioden 2001-2005 var han fungerende redaktør, deskansvarlig og journalist i lokalavisen Solabladet. Myrland har vært medarbeider for MIFFs medlemsavis Midtøsten i fokus siden 1995.