Kl. 21.50 den 8. oktober eksploderte en bil med ca. 250 kg sprengstoff utenfor Taba Hilton hotell i Sinai i Egypt, like ved grensen til den israelske byen Eilat.
I bilen satt en selvmordsbomber. Eksplosjonen skadet sterkt fronten av hotellet og lobbyen.
25 minutter etter var de to nye eksplosjoner. De fant sted ca. 65 km lenger sør, ved strendene ved Ras al-Satan. To biler angrep. I det ene angrepet ble tre mennesker, alle israelere, drept. I det andre ble ingen drept eller skadet, kanskje fordi selvmordsbomberen ikke ville skade en egyptisk vakt som snakket til ham og trakk seg litt tilbake.
Ved Taba Hotell Hilton ble 32 drept. 12 av dem var israelere. 9 var egyptere. Blant de andre var 2 italienske søstre og en russisk turist.
En israelsk ekspert sier at dersom selvmordsbomberen ved hotellet hadde rettet eksplosjonen mot fundamentet av hotellet i stedet mot foajeen, ville skadene og antall drept vært mye større. Kanskje ville hundrevis av israelere vært drept der og i kasinoet ved siden av.
Godt samarbeid
Israelske medier har fokusert på en rekke uheldige episoder som skjedde like etter eksplosjonene. Egyptiske folk på grensen hindret israelsk hjelpepersonell (særlig i militær uniform) i å komme over grensen for å hjelpe, noen israelere ble hindret i å reise hjem umiddelbart osv.
Men ansvarlige israelere fra statsminister Ariel Sharon og nedover berømmer samarbeidet med egypterne. De problemene som var, skyldtes dels en høyst forståelig forvirring i en helt uvant og vanskelig situasjon. Også israelerne ville ha trengt noe tid på å klargjøre at soldater fra nabolandene kunne komme inn i landet. Noen av de egyptiske tiltake var logiske, som at veiene ble stengt for sivil trafikk (også israelsk) i en periode for å slippe fram hjelpefolk.
Etter hvert som det første kaoset la seg, var det et meget nært samarbeid. Israelske sanitetsfolk arbeidet sammen med egyptiske. Israelsk politi og sikkerhetstjenester deltok sammen med egyptiske i forskning. Det er for eksempel kjent at Avi Dichter, leder for den israelske etterretningsorganisasjonen Shin Beth, gikk omkring i ruinene.
Egypt også terror-mål
Alt tyder på at Egypt ble sterkere rammet enn Israel av terroren. Det vil gå glipp av store turistinntekter. Egyptere ble også drept, egyptisk eiendom ødelagt.
Man antar at det var egyptiske og internasjonale islamister som gjorde dette. Hamas forsøker for tiden å få støtte av Egypt, og ville neppe ødelegge sitt forhold på denne måten.
Det er ikke første gang islamister angriper mål i Egypt. I 1981 ble president Anwar Sadat drept. De har forsøkt å drepe president Mubarak flere ganger. I 1997 ble 58 utenlandske turister drept i Luxor. Det har også vært forsøk på angrep mot andre turistmål. Den egyptiske ambassaden i Pakistan er bombet, og de har forsøkt å drepe egyptiske regjeringsmedlemmer.
Mubarak på sin side bekjemper terrororganisasjonene på en måte som ville ført til sterk kritikk hvis Israel gjorde det, for å si det slik, med utstrakt bruk av terror. Og noen ganger er familiemedlemmer til islamistiske ledere tatt som gisler.
Hva er skjedd?
Israel har ikke klart å infiltrere det internasjonale terrornettverket (Al-Qaida og lignende), og er i stor grad i blinde om hva det driver med. Det gjelder også andre vestlige etterretningsorganisasjoner.
Når dette skrives, er det derfor ikke klart hva som er skjedd.
Men Israel sendte ut en uspesifisert terror-alarm for Sinai noen få dager før dette skjedde.
Sinai
Det vil nok bli en tid før israelerne vender tilbake til Sinai i store grupper. Sinai har vært et drømmested for israelere, med flotte hoteller, flotte strender osv. like over grensen. De har vært så mange der, og er blitt behandlet på en skikkelig måte for det meste. (Det har riktignok også vært steder som har nektet å ta israelske kunder.) Ikke minst har det vært et fint forhold mellom israelske turister og mange lokale beduiner.
Forsikring
Det Nasjonale Forsikringsinstituttet i Israel garanterer at alle israelere som ble skadet i angrepene, samt alle etterlatte til de døde, vil få de samme erstatningsvilkårene som terrorofrene rammet inne i Israel får. Det finnes likevel dem som mener at de som velger å ignorere etterretningsadvarsler, ikke bør få de samme rettighetene som andre.
