Danny Rubinstein er journalist i den israelske avisen Ha’aretz. Han er redaktør for arabiske saker, og er en av dem som presenterer palestinernes synspunkter. 20. juni hadde han en artikkel om hva de palestinske lederne regner med vil skje det neste halvåret. Det følgende bygger mest på denne artikkelen.
Palestinerne regner med at forsøkene på å fornye fredsprosessen vil kjøre seg fast. Det vil føre til en ny intifada, trolig en tid etter at Israel har trukket seg ut fra Gaza og noen bosetninger nord på Vestbredden, men før nyttår. Den avtalen Abbas har med de palestinske organisasjonene om (relativ) ro går ut da.
Den første intifadaen startet i slutten av 1987. Den handlet om å blokkere veier, streiker i næringslivet og skoler, heise palestinske flagg og kaste steiner og Molotov-cocktails. Den andre intifadaen, som startet i september 2000, har vært mye mer dødelig enn den første var. Den har ikke minst handlet om selvmordsbombere, på busser og andre steder hvor folk samles. Situasjonen i dag minner noe om situasjonen før den andre intifadaen begynte: Forhandlingene hadde kjørt seg fast.
Fastlåst situasjon
Riktignok har den palestinske lederen Marwan Barghouti (fra sin israelske fengselscelle) oppfordret palestinerne til å feire Israels tilbaketrekning fra Gaza som en stor seier. Men andre palestinere mener at det ikke er noen egentlig tilbaketrekning dersom ikke palestinerne får full kontroll over grensene på land, sjø og i lufta. Hvis ikke, vil Gaza bli «et eneste stort fengsel». Israelerne har et dilemma: Dersom de beholder kontrollen over grense-området mellom Gaza og Egypt (Rafah), vil dette bli slagmark. Men hvis de trekker seg ut, vil enorme mengder våpen flomme inn i Gaza. Det har riktignok vært tale om at egyptere skulle kontrollere grensen. Men det er stor skepsis i Israel til Egypts vilje til å hindre våpensmugling, og det ser ikke ut for at Rubinstein venter noen avtale om dette med det første.
Et annet konfliktpunkt er det israelske sikkerhetsgjerdet på Vestbredden i alminnelighet og i Jerusalem-området i særdeleshet.
Den generelle situasjonen på Vestbredden vil også virke inn. Grupper av væpnede menn har gjort Vestbredden til det reneste Ville Vesten. Et par eksempler: Det palestinske rettssystemet fungerer ikke, for dommere og advokater blir stadig truet og slått, i noen tilfeller beskutt og kidnappet. Og når familier ikke er fornøyde med behandlingen palestinske sykehus gir, kan det bli vold av det også. Noen av de væpnede mennene er ettersøkt for terror eller kriminalitet. Noen er familiemedlemmer av sikkerhetsfanger Israel holder, ifølge palestinerne dreier det seg om nesten 9000 fanger.
Den tredje intifadaen
Når sikkerhetsgjerdet (som noen steder er en mur) er ferdig, vil det palestinerne ha begrensede muligheter for selvmordsbomber. Det vil også begrense noe mulighetene for å skyte med gevær og andre flatbanevåpen. Det som da gjenstår, er bombekastere og raketter. Dette er for så vidt allerede startet i de områdene av Israel som ligger like ved Gaza, særlig byen Sderot. De våpnene palestinerne har klart å framstille hittil, er primitive. De har dårlig treffsikkerhet og liten sprengkraft, så forholdsvis få blir drept og skadet. Men som enhver kan tenke seg, er det uansett en stor belastning å bo i et område hvor det faller raketter. Så disse våpnene kan ha sterk, negativ virkning på det israelske samfunnet. Rubinstein konkluderer med at sett fra palestinernes synspunkt virker en tredje intifada uunngåelig. De betrakter ikke Israels tilbaketrekning fra Gaza som et skritt i retning av en fredsavtale, men snarere som en militær omplassering.
Relaterte artikler:
Egyptisk kontroll i Rafah
Hamas lager raketter av gateskilkt
