Under krigen ble det en massakre i Beirut (etter at den valgte libanesiske presidenten, Bashir Gemayel, ble myrdet), hvor libanesiske kristne massakrerte palestinere i flyktningeleirene Sabra og Shatilla. En israelsk kommisjon ledet av dommerne Kahan og Aharon Barak (som i dag leder Israels Høyesterett) fant at Sharon var «indirekte ansvarlig» for massakren. Begin var deprimert på den tiden, ikke minst fordi kona nylig var død. Han valgte å gjennomføre anbefalingen om å avsette Sharon, noe han ikke var nødt til. Men Sharons rivaler i Likud presset på for at det skulle skje.
Med Sharon ute av regjeringen var det ingen i Israel som kunne opprette den nødvendige kontakten med og respekten fra regjeringen i Beirut. Det førte til det Dan kaller for «17 unødvendige år» med krig. Grunnen var, mener han, at Likud hadde fjernet kirurgen (Sharon) midt under operasjonen, og ingen kunne fullføre den slik Sharon ville ha kunnet om han hadde fortsatt.
Dagens situasjon
Det Sharon er i ferd med nå, skriver Dan, er å etablere sikre grenser for Israel. Landet mellom Jordan og Middelhavet skal deles mellom israelerne og palestinerne og skille folkene fra hverandre. Det krever styrke, fasthet og harde metoder både mot jødene som må flytte fra Gaza og mot palestinerne, som vil måtte venne seg til tanken på at Israel vil beholde en del bosetninger på Vestbredden.
Den eneste som klarer å gjennomføre denne prosessen slik at målet blir nådd, er Sharon. Det kommende året vil bli avgjørende for om bufferlinjene mellom Israel og palestinerne blir stabilisert. Det er en historisk operasjon.
Hvis Sharon blir avsatt
Likud er i stand til å avsette Sharon nå, som det gjorde i 1983. Det kan lett føre til, skriver Dan, en regjering som bringer Israel tilbake til grensene fra 1967, og det er «bare første trinn».
Dan begrunner ikke nærmere denne setningen. Men han tenker kanskje blant annet på en meningsmåling som var nylig. Meningsmålingen viste at dersom det hadde vært valg nå med Sharon som leder av Likud, ville Likud-partiet få 28 mandater i Knesset (mot 40 i denne perioden). Med Netanyahu som leder ville Likud ha fått bare 18 mandater. Det kunne lett føre til en regjering fra venstresiden, en regjering som ville gjøre som Dan skrev.
Politisk selvmord
Ytre høyre i Israel har en solid tradisjon for å gjøre akkurat dette: Tvinge fram valg for å straffe en fra høyresiden som de mener har sviktet, og dermed skaffe Israel en regjering fra venstre. I 1991 sørget ytre høyre for at Yitzak Shamir ble sparket (på grunn av Madrid-forhandlingene).
Resultatet ble regjeringen Rabin og Oslo-avtalen. I 1999 sørget ytre høyre for at Netanyahu tapte i Knesset. Det ble nyvalg, og Ehud Barak fra Arbeiderpartiet ble valgt.
Så det ville være i god tradisjon dersom de gjør noe lignende denne gangen også.
