Israel skal vekk
Lapid skriver at dypt i nesten alle araberes hjerter ligger troen på at Israel vil forsvinne fra kartet, før eller siden. I hele den muslimske verden, med over en milliard mennesker, skal det godt gjøres å finne et dusin mennesker som er villige til å stå opp og forsvare at Israel eksisterer.
I tillegg til denne holdningen er det kaos internt, ikke minst blant palestinerne. De kan ikke styre sine egne liv en gang. Fatah er hjelpeløst, Hamas full av bunnløst hat. Og de hater altså ikke bare Israel, men også hverandre. Alt dette er et veldig dårlig grunnlag for en stabil fred.
Selv om Israel skulle gå med på å trekke seg tilbake til grensen fra 1967, og til og med gå med på å la flyktningene fra 1948 vende tilbake til selve Israel, så ville ikke Hamas og andre islamister godta noen form for jødisk stat i det de betrakter som det muslimske Midtøsten. Å nekte å anerkjenne Israel er selve eksistensgrunnlaget for Hamas.
Og Iran på den ene siden (shia-muslimene) og Al-Qaida på den andre (sunni-muslimer) truer ikke bare Israel. Israel er ikke en gang deres første mål. Det er regimene i land som Libanon, Jordan, Saudi-Arabia og Egypt.
Skal jødene gi opp?
Kanskje jødene bør gi opp og forlate Israel? Aldri, skriver Lapid. Israel vil fortsette å eksistere og blomstre slik det har gjort hittil. En av grunnene til at Israel har blomstret, er at naboene boikotter det. Det har tvunget Israel til å eksportere dataprogrammer til USA og Europa i stedet for å lage plastleker til markedet i Damaskus. Nå er shekelen sterkere enn dollaren, og Israel eksporterer for første gang mer enn det eksporterer.
Begrense konflikten
Israel må likevel opptre som om fred er mulig, skriver Lapid. Israel ønsker ikke krig. Det er kanskje mulig å begrense konflikten, å finne en balanse i terror og gjensidige interesser som vil gjøre det mulig for israelerne å leve mer eller mindre normalt i generasjoner framover.
Men «hvis vi ikke har noen illusjoner, blir vi ikke skuffet,» skriver Lapid.
