Det meste tyder på at den neste krigen blir en rakettkrig. Syria har et stort antall raketter som kan ramme hver eneste kvadratcentimeter i lille Israel. Noen av rakettene har kjemiske stridshoder (giftgass). Hovedmålet kan ventes å bli «hjemmefronten», altså Israels sivile.
Israel fikk en forsmak på dette i vel en måned i fjor sommer, da ca. 4.000 raketter regnet over Nord-Israel i en krig med Hizbollah i Libanon. Men syrerne har både flere, større og mer langtrekkende raketter.
Forberedelser
Det er en alminnelig oppfatning at Israel ikke kom spesielt godt ut av krigen i fjor. Det foregår derfor et stort arbeid for å gjøre det israelske forsvaret bedre forberedt til den krigen de fleste frykter vil komme om ikke så altfor lenge, kanskje allerede i sommer.
Det arbeides med bedre beslutningsprosesser, hvor den militære og sivile toppledelsen får bedre grunnlag for sine beslutninger og hvor kommunikasjonssystemene fungerer fra topp til bunn. Utstyret til mobiliseringsavdelingene var ikke alltid i orden, og noen steder manglet det helt. Nå skal alt etter hvert være på plass. Soldatene, også reservesoldatene, trenes for den krigen de kan måtte utkjempe mot Hizbollah og/ eller mot syrerne, og likeså kanskje mot Hamas i Gaza.
Men Caroline Glick (som politisk er på linje med Likud og er meget kritisk til dagens israelske regjering) mener at lite er gjort for å sette tilfluktsrommene i stand. Ikke en gang i Sderot, som stadig blir utsatt for raketter fra Gaza, er hus forsterket. Nå har riktignok den israelske befolkningen fått nye gassmasker.
Ephraim Sneh snakker ut
Ephraim Sneh har vært statssekretær i forsvarsdepartementet mens den forrige lederen av Arbeiderpartiet, Amir Peretz, var forsvarsminister. Når den nye lederen, Ehud Barak, nå overtar som minister, går Sneh tilbake til å være vanlig medlem av Knesset igjen. Ifølge Glicks gjengivelse av hans uttalelser til Israels radio, sa han at regjeringen forsømmer forsvaret. Det får altfor lite penger, blant annet til sivilforsvarstiltak. Forsvaret får ikke penger til å øve på å angripe Irans atomanlegg. Sneh sa at det ikke er noe samarbeid på det operasjonelle nivå mellom Israel og USA om eventuelle militære angrep på Iran.
Strategi
Ron Ben-Yishai mener at det israelske forsvaret (IDF) er blitt og blir sterkt forbedret. Han er i grunnen imponert over hvor åpen og ærlig læringsprosessen i IDF har vært.
Men det er ikke noen klar tanke om hva slags krig man vil føre og hva man vil oppnå med den. Dermed blir det litt tilfeldig hvilke våpen som kjøpes og hvilken trening som gis. Og forløpet av krigen blir også dårlig planlagt, selv om beslutningsprosessen på det taktiske nivået trolig vil bli vesentlig bedre.
Israelske soldater står overfor fiender som er mestre i å gjemme seg, og som bruker små avdelinger med raketter mot tanks, fly og skip. De går inn i sivile befolkningssentra og kjemper derfra.
I tillegg til dette kommer at det er så godt som sikkert at i løpet av ikke altfor mange år vil Iran og kanskje flere land i Midtøsten ha atomvåpen.
Sikkerhetsdoktrine
Ben-Yishai mener at Israel bør omformulere sin sikkerhetsdoktrine. Det må formuleres mål, prinsipper, metoder og kamp-prosedyrer som tillater israelerne å vinne en klar militær seier i en eventuell krig, kombinert med diplomatiske tiltak. Hensikten må være å få en så god strategi at naboene ikke tør gå til krig. Men dersom krigen blir påtvunget Israel, må seieren vinnes med lavest mulige tap for Israel.
En av kommisjonene som er satt ned, ledet av tidligere Likud-politiker Dan Meridor, drøftet disse grunnleggende spørsmålene og leverte en uttalelse til den forrige forvarsministeren, Amir Peretz. Ellers har det vært lite debatt om det grunnleggende.
Kilder: En artikkel av Caroline Glick på jpost.com (Jerusalem Post) 5. juli 2007 og en av Ron Ben-Yishai på Ynet (Yediot Aharonot) 8. juli 2007.
