Torsdag 31. mars
Vi startet dagen med møter i Utenriksdepartementet, vi møtte blant annet pressetalsmann Yigal Palmor. Representantene for UD fortalte oss om utfordringene de står overfor i mediekampen, spesielt den delegitimiseringen den jødiske staten har stått overfor de siste årene – at et økende antall mennesker i Vesten mener den jødiske staten ikke har noen rett til å eksistere. En av representantene arbeidet særskilt med Iran og fortalte om hvordan iranerne jobber for å komme inn i alle slags internasjonale fora for å motarbeide de som jobber for å stanse atomprogrammet deres. Etter besøket i UD dro vi til Yad Vashem (Holocaustmuseet), deretter var det sightseeing i Jerusalem. Om kvelden hadde vi middag med lederen for det israelsk-norske handelskammeret.
Onsdag 30. mars
Vi startet dagen tidlig for å dra til Sderot, en by på 20.000 innbyggere på grensen til Gaza. Der fikk vi se en stor samling Kassam-raketter som var skutt mot byen fra Gaza, vi fikk høre om hvordan det er å leve under rakettregn og vi besøkte et utsiktspunkt mot Gaza.
Etter besøket i Sderot dro vi til Erez, en grenseovergang mot Gaza. Lederen for sikkerheten på Erez ga oss en innføring i hvilke utfordringer de står overfor og hvordan de jobber, og vi fikk se en del av utstyret de benytter. På vei ut traff vi traff vi en norsk diplomat på vei inn. Deretter var det lunsj ved kibbutz Nir Am, som ligger i området, og besøk ved det anerkjente forskningsinstituttet Weizmann Institute i Rehovot ved Tel Aviv. På instituttets område ligger Weizmanns hjem, som nå er museum.
Neste stopp var Knesset, hvor vi møtte representanten Einat Wilf. Wilf representerer gruppen som nylig brøt ut av Arbeiderpartiet for å kunne fortsette som del av regjeringskoalisjonen. Etter dette besøkte vi teltet som Gilad Shalits familie har satt opp foran statsministerboligen. Gilad Shalits far, Noam, var tydelig preget av situasjonen. Tilbake på hotellet møtte vi Davidi Hermelin, president for Likuds ungdomsorganisasjon. Hermelin hadde klare tanker om mye, samtidig trodde han ikke at han hadde alle svarene. Han lyttet til våre synspunkter og viste at han verdsatte vennskap fra nordmenn. Dette er viktige egenskaper for en som har politiske ambisjoner.
Tirsdag 29. mars
Dagen startet med besøk på Sabeel Ecumenical Center, en organisasjon som står for palestinsk frigjøringsteologi. Grunnleggeren og lederen av Sabeel, Naim Ateek, fortalte at Sabeel løfter frem tekster i Bibelen som er «inkluderende» og ikke «ekskluderende», og de tolker bibeltekster inn i en palestinsk kontekst. Han gikk deretter over til å snakke politikk, og da brukte han kjent palestinsk retorikk om «okkupasjon og folkerett», «rettferdighet og fred». Han fremhevet at forsoning bare kan skje om/ når Israel implementerer [Sabeels tolkning av] internasjonal lov, underforstått at Israel etterkommer palestinernes krav.
Når dette avsnittet skrives har vi lunsj på en restaurant vegg i vegg med tinghuset i Jerusalem. Og hvem andre har vi truffet her enn tidligere statsminister Ehud Olmert! Da han plukket opp at vi er fra Norge kom han bort og håndhilste på hele gruppen! Og vi har det på film! Om vi legger to og to sammen, er han nok i tinghuset i forbindelse med korrupsjonssakene som er reist mot ham, og som førte til at han for et par år siden måtte gå av som statsminister. Om en halvtime skal vi besøke FN-kontoret som ligger på det som i gamle dager var grensen mellom Øst- og Vest-Jerusalem, like i nærheten av gamlebyen.
FN-kontoret vi besøkte tilhørte Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA). Representanten for OCHA ga oss en bred innføring i situasjonen i Gaza, blant annet før og etter Israels tilbaketrekning i 2005, før og etter innføringen av blokaden i 2007 etc. Nå som Israel i stor grad har lettet på blokaden, utgjør bygningsmaterialer en stor andel av varene som kommer gjennom smuglertunnelene fra Egypt i Rafah. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, og dette gjør det vanskelig for folk å kjøpe varer (pga dårlig økonomi), selv om varene er tilgjengelig på markedet. Mat har hele tiden vært tilgjengelig på markedet. Når det gjelder veien videre, mener FN det er avgjørende å ytterligere lette restriksjonene på eksport, import og inn- og utreise for den palestinske befolkningen. I tillegg tar FN til orde for at fiskerne i Gaza skal kunne fiske lenger til havs enn de kan nå, og at de skal kunne ta i bruk jordbruksland nærmere grensen mot Israel. Å lette på slike restriksjoner utgjør en sikkerhetsrisiko, så utviklingen vil avhenge av sikkerhetssituasjonen. FN-representanten var imidlertid ikke overbevist om at Israel vil lette på restriksjonene om sikkerhetssituasjonen blir bedre. Representanten ga også en innføring i situasjonen på Vestbredden.
Vi avsluttet dagen med å besøke Justus Weiner ved Jerusalem Center for Public Affairs. Weiner holdt foredrag om den vanskelige situasjonen palestinske kristne lever under som minoritet blant en muslimsk majoritet. På samlingen intervjuet vi også en palestinsk pastor pr telefon.
Mandag 28. mars
Dagen startet med busstur fra Betlehem til hotellet vårt i Jerusalem, hvor vi kjapt fikk innlosjert oss på rommene før dagens første foredrag. Vi møtte Itamar Marcus fra Palestinian Media Watch, en organisasjon som jobber med å overvåke hva palestinske politiske ledere forteller til sine egne borgere gjennom media, skolebøker o.a. Marcus la frem omfattende dokumentasjon på hatindoktrinering på en rekke arenaer. Flere ganger når PMW har påvist hatindoktrinering hvor FN-navnet blir misbrukt, har FN tatt affære (for eksempel stoppet fotballturneringer i FN-regi oppkalt etter selvmordsbombere), men palestinske myndigheter har i svært liten grad gitt etter for press. Nå skal FNs skoler ha begynt å bruke egne skolebøker, ikke de bøkene som lages av palestinske myndigheter. Marcus kjenner ikke til hvilket innhold disse bøkene har. Om det viser seg at disse bøkene er mer moderate slik at ikke elevene oppfordres til å ta del i jihad, er det ikke urimelig å se dette i lys av det arbeidet PMW har gjort gjennom halvannet tiår.
Neste post på programmet var et besøk i Ramallah, som det norske representasjonskontoret i Øst-Jerusalem (Al-Ram) arrangerte for oss. Først spiste vi lunsj på en større restaurant, og da vi skulle gå oppdaget vi at statsminister Fayad satt sammen med en stor delegasjon i naborommet! Etter lunsj hadde vi møte med den palestinske parlamentarikeren Mustafa Barghouti. Han regnes som moderat og har vært brukt som brobygger mellom Hamas og Fatah – han er ikke medlem av noen av disse.
Barghouti begynte møtet begynte med en presentasjon av det palestinske perspektivet. Selv om Barghouti regnes som moderat, syntes ikke dette å prege presentasjonen i særlig grad, han spilte mye på palestinsk lidelse under israelerne. Da det var åpent for spørsmål, kommenterte vi at han har en nøkkel på jakkeslaget, symbolet på at de palestinerne som flyktet fra Israel i 1948 og deres etterkommere krever tilbakevendelse til sine hjem. Han bekreftet at han så dette som en rettighet ingen kan ta fra dem, og hevdet alle flyktninger over hele verden har en slik rett. Da vi påpekte at verken tyskere som ble tvunget til å forlate Øst-Europa eller indere og pakistanere som ble flyktninger i 1948 har noen slik rett, fikk vi ikke noe skikkelig svar.
Barghouti fastholdt at Israel må anerkjenne flyktningenes rett til å vende tilbake, og så får man heller forhandle om hvordan dette skal implementeres – her skal det visst nok være rom for å finne praktiske løsninger, om vi skal tro Barghouti. Israelere flest vil nok ikke føle seg for trygge på dette.
Etter besøket i Ramallah dro vi til Al Ram, hvor det norske representasjonskontoret ligger. Lederen for den norske delegasjonen, Tor Wennesland, holdt foredrag om de ulike aktørene i regionen og «konflikten» som holdt et høyt nivå. Men vi la merke til at han tonet ned den trusselen Israel står overfor mens han fremhevet den vanskelige situasjonen palestinerne lever under. I spørsmålsrunden spurte vi blant annet om hva Norge gjør for å stanse den hatindoktrineringen som gjennomsyrer det palestinske samfunnet. Vi påpekte at Jonas Gahr Støre ofte svarer unnvikende og ikke vil ta tak i problemet. Wennesland svarte da at han selv er med og utarbeider svarene Støre gir, og at han i høyeste grad tar saken alvorlig. Når det gjelder hatindoktrinering gjennom skolebøker, uttalte han at Norge har utøvet press for å få til en bedring. Men han ønsket ikke å utøve press for å stanse hatindoktrinering gjennom TV-sendinger, da han hevdet at Norge ikke finansierer slike.
Dette er en sannhet med modifikasjoner, for Norge gir budsjettstøtte til de palestinske myndighetene (PA), som igjen finansierer statskringkastingen, og statskringkastingen har flere ganger glorifisert selvmordsbombing. Vi var positivt overrasket over uttalelsen om at det norske kontoret tar grep for å redusere spredningen av hat gjennom PAs skolebøker. Mitt inntrykk er likevel at det norske kontoret ser langt mindre alvorlig på saken enn det MIFF gjør.
Om kvelden møtte vi israeleren Manfred Gerstenfeld på hotellet, og han holdt foredrag om delegitimisering av Israel.
Søndag 27. mars, Betlehem
Dette skrives søndag kveld, og vi har hatt en kveldssamling for å oppsummere inntrykkene fra studieturens første dag. Det desiderte høydepunktet var møtet med Matt Beynon Rees, en britisk nyhetsreporter som for få år siden ble kriminalforfatter. Hensikten med å skrive krim var å gå mer i dybden på det indre liv i det palestinske samfunnet. En av bøkene hans, Mordene i Betlehem, fokuserer særlig på hvordan den kristne minoriteten i Betlehem hadde det under sist intifada, og en del av episodene i boken er hentet fra virkeligheten. Matt Rees ga oss et foredrag med utgangspunkt i noen slike hendelser «on location«. Vi besøkte blant annet Beit Jala, hvor en av de voldeligste frontlinjene under intifadaen fantes. Her gikk muslimske militssoldater opp på takene til kristne og skjøt mot jødiske boliger i Jerusalem. Dette tiltrakk returild fra Israel, som rammet de kristne. Formålet med å skyte fra hustakene til kristne kan ha vært å straffe de kristne, som ikke deltok aktivt i kampen mot Israel.
Etter besøket i Beit Jala hadde vi en rundtur i Deheishe flyktningleir, vi besøkte Fødselskirken og møtte lokale kristne. Inntrykket vårt var at presset mot de kristne fra andre palestinere er mindre nå enn under intifadaen. Men om det oppstår en ny intifada, vil de kristne igjen utsettes for press om å delta, og det lille samfunnet som er tilbake vil minke enda raskere.
