– Grensestasjonen i Rafah åpner «om noen dager», sa Egypts utenriksminister Nabil El-Arabi til al-Jazeera torsdag 28. april. El-Arabi mener det er nødvendig for «å gjøre slutt på palestinsk lidelse».
– Den nasjonale sikkerheten til Egypt og palestinerne er den samme, la han til.
En åpning av grensestasjonen i Rafah er sannsynligvis en del av den nye samarbeidsavtalen mellom Fatah og Hamas. Avtalen kan påvirke Israel også på andre måter, påpeker Ron Ben-Yishai i Yedioth Aharonoth.
Mange har forsøkt
Både Egypt, Syria og andre land har forsøkt å få på plass en forsoningsavtale mellom Fatah og Hamas de siste årene, uten å lykkes. Da PA-president Mahmoud Abbas var i Tunisia for noen uker siden. anklaget han Hamas for å ødelegge samtalene mellom partene, på tross av å ha fått innfridd en rekke av sine krav.
Han sa også at iranerne arbeider for å torpedere forsoningen mellom partene. Derfor har ikke israelske eksperter trodd at Hamas og Fatah faktisk ville komme fram til en avtale som begge er villig til å skrive under på.
Egypt står bak
Det var derfor en stor overraskelse da en forsoningsavtale ble offentliggjort onsdag. En avtale som inkluderte en fastsatt valgdag, en midlertidig regjering og «faste mål».
Ben-Yishai spekulerer blant annet i hva som kan ha ført fram til at Hamas til slutt gikk med på en avtale med Fatah. Han tror muligheten er stor for at Egypt, som har vært mekler i saken, har kommet med lokkende tilbud til terrorgruppen på Gaza-stripen.
Et slikt tilbud kan for eksempel være å åpne grenseovergangen ved Rafah for fri flyt av varer og mennesker, samt fjerne andre restriksjoner som ble lagt på Hamas av tidligere president Hosni Mubarak. Et annet tilbud kan ha vært å gi dem muligheten til å bli en del av paraplyorganisasjonen PLO.
Usikker på Hamas-innflytelse
Det som skal ha hindret avtalen tidligere, er at Hamas har krevd å ha like stor innflytelse i PLO som det Fatah har. Dermed kunne Hamas ha lagt ned veto mot enhver avtale mellom Israel og Abbas, forklarer journalisten. Den nye avtalen mellom de palestinske grupperingene gjør at Hamas likevel får innflytelse i PLO. Men hvor stor denne innflytelsen blir er fortsatt uvisst.
Dersom Hamas bli integrert i sikkerhetsstyrkene til de palestinske myndighetene, vil det bety slutten på sikkerhetssamarbeidet med Israel. PAs operasjoner for å slå ned på Hamas aktivitet på Vestbredden ville også vært over. Dermed ville Hamas fått muligheten til å gjenoppbygge både sin terrorinfrastruktur og sin politiske infrastruktur, skriver Ben-Yishai.
Abbas igjen populær
Dette kan også være årsaken til at det palestinske valget er utsatt med ett år, fordi Hamas ser muligheten til å gjenoppbygge sin aktivitet på Vestbredden. Dessuten vil deres deltakelse i PLO trolig gi dem politisk legitimitet, noe som vil bety at de vil kunne motta internasjonal økonomisk nødhjelp fra en rekke stater.
Hva får så Abbas igjen for dette, spør artikkelforfatteren seg. Først og fremst har han igjen opparbeidet seg politisk legitimitet blant palestinerne flest, på tross av at hans presidentperiode egentlig gikk ut for en god stund siden.
Usikker Shalit-situasjon
For det andre gir det ham muligheten til å representere PA i FN som representant både for palestinerne på Vestbredden og Gaza-stripen. Det er en stor fordel for palestinerne, som planlegger å be FN anerkjenne en uavhengig palestinsk stat i september.
Tidligere har Egypt krevd at enhver avtale mellom Fatah og Hamas skal innebære at den israelske soldaten Gilad Shalit blir frigjort fra fangenskapet på Gaza-stripen. Det er fortsatt uklart hvor sterkt dette kravet er holdt fram i denne runden av forhandlinger.
– Ser ikke lovende ut
Fortsatt er ikke alle detaljene i forsoningsavtalen offentliggjort. Derfor er det for tidlig å si hva som blir de praktiske implikasjonene av den for Israels del, mener Ben-Yishai. Men uansett ser det ikke lovende ut, fordi avtalen gir Hamas større makt til å ødelegge mulighetene for en fredsavtale mellom Israel og PA.
